Plinius

søndag, mai 13, 2007

SK 19/07: Nordiske folkebibliotek

Filed under: forskning, Søndag kveld — plinius @ 1:00 pm

bookseeler_uppsala.jpgFolkebibliotekenes framtid er usikker, sier dokumentet Nordic research initiative on public libraries, som var vårt utgangspunkt (platform paper) i Uppsala 11.-12. mai.

«The present situation calls for research on the past and present of the library in the society to develop alternative strategies to cope with the future».

På fredag og lørdag møttes et trettitall nordiske bibliotekforskere for å diskutere platformen, Vi skulle vurdere mulige samarbeidsprosjekter og å planlegge tverrnordiske prosjektsøknader.

Dagens utfordringer

Plattformen (som bare må betraktes som et utkast) tok utgangspunkt i dagens utfordringer og den usikre framtida. Nettets betydning for informasjonsmiljøet ble trukket fram:

  • some library statistics signal decreasing trends in the use of services
  • the public library has to justify resource allocations
  • the libraries seem to lack defined survival strategies

Samtidig legger dokumentet stor vekt på den nordiske folkebibliotekmodellen og dens historiske røtter. Det overordnede spørsmålet er:

Har den nordiske folkebibliotekmodellen et potensial for å være et vitalt instrument i forhold til de digitale og flerkulturelle utfordringer våre samfunn møter? Og hva er, i så fall, betingelsene for å realisere dette potensialet? [Min oversettelse].

De to teoretikerne som nevnes i plattformen, er Manuel Castells og Lars Qvortrup. Castells (2000) skriver:

Social changes are as dramatic as the technological and economic processes of transformation … In such a world of uncontrolled, confusing change, people tend to regroup around primary identities: religious, ethnic, territorial, national.

Qvortrup – nyutnent rektor ved Danmarks biblioteksskole – markerer at digitalisering gir mulighet for en eksponsiell økning i antall mennesker jeg kan opprettholde samhandling og fellesskap med.

Plattformen konkretiserer bibliotekenes utfordringer slik:

  • Har biblioteket mulighet for å bidra til integrasjon og sosial kapital [tillit, gjensidighet, fellesskap]
  • Hvordan påvirker nettet bibliotekets rolle som kunnskapsportal? Kan bibliotekene bidra til å åpne pg utvide kunnskapens allmenning?
  • Kan bibliotekene fungere som læringskollektiver for personer som er engasjert i læring utenfor utdanningsinstitusjonene?
  • Kan bibliotekene motvirke kløften mellom de som har og de som ikke har, informasjonskompetanse?
  • Hva betyr lesestimulering og kulturformidling når tekstene er digitale og samfunnet flerkulturelt?

Teoretisk og metodisk spredning

Vi hadde sent inn våre egne prosjektideer på forhånd, og heftet med disse korte oversiktene ga et nyttig bilde av forskningsinteressene i Norge, Sverige, Danmark og Finland akkurat nå.

Slik jeg opplevde det, bidro møtet først og fremst til personlige kontakter og faglig nettverksbygging. Det nordiske miljøet for forskning om folkebibliotek er lite og oversiktlig – trolig mindre enn femti personer i alt. Men de teoretiske og praktiske tilnærmingene er svært ulike.

Nordic researchers doing research on public libraries do so from different theoretical and methodological perspectives.

Alle er dypt engasjert i folkebibliotekenes ve og vel. Men det er jo ingen grunn til at et felles «politisk» engasjement skal føre til en felles faglig tilnærming.

Bibliotekforskningsmiljøet omfatter humanister og teknologer, historikere og scenariebyggere. En plattform som skal omfatte de brede generalister og de smale spesialister, filosofene og pragmatikerne, må nødvendigvis bli ganske allmenn i sitt språk.

Fokusering

Men så var det søknadene da. De glade givere vil vite hva pengene går til. Gruppens hovedproblem blir å utarbeide en tekst som er bred nok for forskerne og fokusert nok for støtteapparatet på samme tid.

Dette problemet har ingen enkel løsning. Forskernes måte å tenke på kan ikke samordnes utenfra eller ovenfra. Den intellektuelle integrasjonen av forskningsmiljøer skjer gjennom langvarige og intense samtaler (i skrift og tale) – altså brede kollektive læringsprosesser.

Enhver fungerende vitenskap er en sosial institusjon. Det spesielle ved den vitenskapelige institusjon er konkrete mekanismer som belønner innovasjon og nyskaping – samtidig som de stiller høye krav til teori, metode, data og faglig argumentasjon.

Jo mer utviklet en vitenskapelig disiplin er, jo strengere blir kravene på de øvre nivåene, og jo sterkere blir spenningen mellom kreativitet og kontroll. Det er det nye som belønnes – men det må skapes og formidles gjennom et meget strengt system.

Hva trenger bibliotekarene?

Bibliotek- og informasjonsvitenskapen er en vitenskap under oppbygging. Det som hos oss bringer forskere med varierende teorier og metoder sammen, er ikke et bestemt begrepsapparat – som i sosiologi, historie eller lingvistikk, men selve praksisfeltet.

Derfor tror jeg det er lettest å forene forskernes prosjekter ved å knytte dem til praksisfeltets behov.

Uppsala-paperet poengterte nettopp dette praktiske fellesskapet:

Public librarianship in the Nordic countries, in spite of differences, builds on a common platform and faces similar research challenges.

Jeg har skrevet om dette i sammendraget og i Bibliotekforskning 2007 – og kom tilbake fra Sverige «styrket i troen». Med andre ord: forskning om folkebibliotek bør i vesentlig grad forankres i praktikernes ønsker og behov.

Dialog med praktikerne

Det betyr ikke å følge dem mekanisk, som bestillinger på McDonalds, men å starte en dialog med praktikerne og deres organisasjoner om forskningens retning og hensikt.

Alle produktutviklere vet at ønsker og behov er dynamiske størrelser. Som tiåring drømte jeg ikke om dataspill, men om Ludo og Monopol. Også ønsker må oppdras.

Mange mennesker lever i den tro at forskning er til for å løse problemer. Det stemmer ikke. Tekniske forskere kan nok, en gang i blant, imponere med elegante løsninger. Men samfunnsforskerens oppgave er heller å lage problemer – det vil si å gjøre vedvarende frustrasjoner tilgjengelige for handling.

Forskere kan undersøke, kartlegge og analysere situasjoner vi er misfornøyde med og – i beste fall – presentere dem på en slik måte at valgmulighetene blir synlige. Vi kan – i beste fall – peke på farbare ruter over fjellet. Men vi kan ikke klyve opp de bratteste bakkene på vegne av praktikerne.

I det offentlige er det blitt mer og mer vanlig å snakke om bestillerkompetanse. Praksisfeltet må lære hva forskning kan bidra med, for å kunne bestille, påvirke og utnytte forskning. Forskerne trenger partnere i praksisfeltet for å designe prosjekter som faktisk betyr noe – i praksis.

Ressurser

Plinius

Eksterne

VEDLEGG 1

Trebindsverket til Castells er uvanlig stort og tungt. Jeg tar derfor med en oppsummering av noen hovedideer klippet fra Stalders anmeldelse (1998):

Castells’ analysis is driven by the hypothesis of a new society: «A new society emerges when and if a structural transformation can be observed in the relationships of production, in the relationships of power, and in the relationships of experience» (1998, p. 340).

The observation of those transformations informs the central structure of the trilogy. The first volume focusses primarily on the changing relationships of production: the global economy, the network enterprise and the changing patterns of labor.

The second focusses on the relationships of power and experience, framed as a crisis of the nation-state vis-ˆ-vis global institutions and the related crisis of the political democracy vis-ˆ-vis newly articulated identities.

The third volume ties together a number of «loose ends». They are themselves important features of the Information Age, but more as effects of, rather than actors in the analyzed transformations: the demise of the Soviet Union, the growth of the fourth world of excluded regions and social groups and the emergence of a global criminal economy. …

The central hypothesis of the dialectical opposition between the Net and the Self is based on an original and powerful combination of two theoretical assumptions.

The first assumption structures Castells’ account of the rise of the Net: the dialectical interaction of social relations and technological innovation, or, in Castells’ terminology, modes of production and modes of development.

The second assumption underlies the importance of the Self: the way social groups define their identity shapes the institutions of society.

Social development is inseparable from the changes in the technological infrastructure through which many of the activities are carried out, «since technology is society and society cannot be understood or represented without its technological tools» (1996, p. 5).

Social changes and technological changes are intimately related. Castells theorizes their interaction in the following way: A society produces its goods and services in specific social relationships–the modes of production. Since the industrial revolution, the prevalent mode of production in Western societies has been capitalism, embodied in a wide range of historically and geographically specific institutions to create and distribute profit.

The modes of development, on the other hand, «are the technological arrangements through which labor acts upon matter to generate the product, ultimately determining the level and the quality of the surplus» (1996, p. 16).

The evolution of the capitalist modes of production is driven by private capital’s competitive pressures. Modes of development, however, evolve according to their own logic; they do not respond mechanically to economic necessities.

Technological innovations emerge from the interaction between scientific and technological discovery and the organizational integration of such discoveries in the process of production and management.

VEDLEGG 2

Lars Qvortrup er særlig kjent for begrepet om det hyperkomplekse samfund. Jeg klipper fritt:

… vi er på vej ind i et samfund, der kan karakteriseres som hyperkomplekst. Derfor må samfundets beskrivelse af sig selv som samfund justeres:

Tidligere tiders samfundsteori, som var baseret på, at hovedudfordringen var kampen mod naturen og mod den allerede forarbejdede natur, er gradvist ved at blive erstattet med en samfundsteori, hvis påstand er, at hovedudfordringen er kompleksitet. …

At noget er komplekst betyder, at det indeholder flere muligheder, end man som iagttager kan tilkoble sig.

Men at et system er hyperkomplekst betegner, at det forholder sig til vilkårligheden i sine egne beskrivelser af omverdenen. Det er ikke bare usikkert på sin omverden, men det er usikkert på sin egen usikkerhed.

Hvad er svarene?

På det teknologiske plan er svaret informations- og kommunikationsteknologi, så sandt som grundeffekten af en computer er at håndtere kompleksitet, og så sandt som grundeffekten af digitale netværk er at muliggøre et organisatorisk og kommunikativt netværk, der er så komplekst og så fleksibelt, at det kan matche den voksende samfundsmæssige kompleksitet.

På det organisatoriske plan er svaret videnbaserede, lærende virksomheder baseret på “værdiledelse”, fordi den enkelte leder ikke kan træffe beslutninger for hver enkel situation, men kun kan sætte rammer for medarbejdernes selvledelse.

På det individuelle plan er svaret kompetencer, nemlig evnen til at kunne forholde sig til det, man allerede ved, og til at bruge sin viden anderledes – ja, eventuelt gøre den om – når situationen kræver det. …

Er denne udvikling, som jeg med vilje har tegnet skarpt og forenklet op, dårlig eller god? Mit svar er, at det kan man spilde meget tid på at overveje.

7 kommentarer »

  1. […] Human informatikk Filed under: Sverige, forskning — plinius @ 1:16 am I Uppsala – se Nordiske folkebibliotek – var det hyggelig å treffe igjen Mats […]

    Tilbakeping av P 127/07: Human informatikk « Plinius — torsdag, mai 17, 2007 @ 1:28 am

  2. […]  Programdokumentet (om folkebibliotekforskning) fra Uppsala snakker om bibliotekets digitale og flerkulturelle utfordringer. Den flerkulturelle utfordringen gjelder særlig folkebibliotekene og kan møtes ved relativt enkle grep: flerkulturell samlingsutvikling, flerkulturelle arrangementer og prosjekter – samt flerkulturell rekruttering til profesjonen. […]

    Tilbakeping av SK 20/07: Biblioteket på tennisbanen « Plinius — søndag, mai 20, 2007 @ 9:17 am

  3. […] om nordisk folkebibliotekforskning i København 25.-26. oktober viktig – se posten   Nordiske folkebibliotek , som jeg skrev etter det første møtet i Uppsala våren […]

    Tilbakeping av SK 35/07: Still krav til forskningen « Plinius — søndag, september 2, 2007 @ 1:49 pm

  4. […] Nordiske folkebibliotek […]

    Tilbakeping av SK 41/07 « Plinius — søndag, oktober 14, 2007 @ 1:10 pm

  5. […] Nordiske folkebibliotek […]

    Tilbakeping av SK 43/07 « Plinius — søndag, oktober 28, 2007 @ 12:06 pm

  6. […] Det är oerhört viktigt med en fortsatt diskussion om vilka förhållningssätt som borde vara relevanta för biblioteken i samtiden. Utan förhållningssätt, ingen värdegrund. Utan värdegrund, ingen vision. Utan vision, ingen strategi. Utan strategi, ingen framtid. […]

    Tilbakeping av Biblioteksdebatt « [Omv] Lite IT - Om kultur och bibliotek i interaktionssamhället — mandag, januar 14, 2008 @ 11:13 am

  7. […] Nordiske folkebibliotek […]

    Tilbakeping av SK 12/08: Kunnskapssamfunn 2008 « Plinius — søndag, mars 23, 2008 @ 1:28 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggere like this: