Plinius

lørdag, mai 26, 2007

P 135/07: Slå tallene i bordet!

Filed under: grafikk, statistikk — plinius @ 12:01 am

bokutlan05.jpgKommunene krever tall.

KOSTRA-systemet får år etter år større betydning for kommunenes konkrete planlegging. Det gjelder også kulturdelen av KOSTRA, der folkebibliotekene befinner seg.

Derfor er det særdeles viktig at både KOSTRA og den brede ABM-statistikken gir et balansert og realistisk bilde av bibliotekenes virksomhet. Noe har skjedd, men mye gjenstår.

Kartet viser utlån per innbygger i 2005. Jo rødere, jo bedre. Og statistikkurset fredag 1. juni har seks ledige plasser (påmelding her).

Indikatorer og nøkkeltall

ABM-utvikling samler inn detaljert statistikk fra alle folkebibliotek. Noe av dette tallmaterialet overføres til KOSTRA-systemet, som driftes av Statistisk sentralbyrå.

Disse tallene betegner KOSTRA som «grunnlagsdata». Med disse dataene som utgangspunkt beregner KOSTRA tre indikatorer for kvalitet:

  1. besøk per innbygger
  2. utlån per innbygger
  3. tilvekst per 1000 innbyggere

Videre presenterer KOSTRA tretten detaljerte nøkkeltall:

  1. Netto driftsutgifter til folkebibliotek i forhold til kommunens totale driftsutgifter
  2. Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger
  3. Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger
  4. Bokutlån fra folkebibliotek per innbygger
  5. Antall bokutlån av barnelitteratur per innbygger 0-13 år
  6. Antall bokutlån av voksenlitteratur per innbygger 14 år og over
  7. Utlån av andre media per innbygger
  8. Omløpshastighet barnebøker
  9. Omløpshastighet skjønnlitteratur for voksne
  10. Tilvekst alle medier per 1000 innbyggere
  11. Besøk i folkebibliotek per innbygger
  12. Medie- og lønnsutgifter i folkebibliotek per innbygger
  13. Antall innbyggere per årsverk i folkebibliotek

Dette settet på tretten nøkkeltall ble tatt i bruk fra og med 2006. Det tidligere KOSTRA-settet, som omfattet fjorten variable, er beskrevet i artikkelen Statistikk og styring i norske folkebibliotek.

Indikatorutvikling

I 2006 startet KOSTRA et omfattende utviklingsprosjekt for å komme fram til viktige kvalitetsindikatorer. Dette prosjektet gjelder alle statistikkområder – ikke bare bibliotek- eller kulturstatistikken.

De tre indikatorene inngår blant nøkkeltallene. Det er KOSTRAs arbeidsgruppe for statistikk som har valgt disse tre ut som særlig interessante.

Indikatorprosjektet fortsetter.

Det vil være nyttig for dette utviklingsarbeidet hvis bibliotekmiljøet kommer med egne forslag og foretar selvstendige vurderinger av hva vi ønsker og trenger. På et så spesialisert felt som bibliotekstatistikk finnes det knapt faglige eksperter utenfor vårt eget miljø.

Sammenlikninger

Den viktigste hensikten med KOSTRA er å standardisere opplysningene som blir rapportert fra kommunene til Staten. Dermed kan kommunene både sammenlikne seg med andre kommuner – og følge sin egen utvikling over tid.

De tekniske sidene ved KOSTRA håndteres av Statistisk sentralbyrå. Men det er Kommunal- og regionaldepartementet som er eieren av – og drivkraften bak – KOSTRA. Departementet sier:

Sammenligninger med andre kommuner ved hjelp av nøkkeltall har i praksis vist seg som et nyttig verktøy for å få fram styrker og svakheter i egen kommuneorganisasjon.

Gjennom å se ulike data i sammenheng oppnås kunnskap som lokalt kommer til nytte ved årlige prioritering og virksomhetsplaner.

Vi og de andre

Ved hjelp av KOSTRAs databank kan hver enkelt kommune sammenlikne seg med:

  1. spesifiserte andre kommuner («benchmarking»)
  2. med gjennomsnittet for fylket
  3. med gjennomsnittet for Norge
  4. med gjennomsnittet for alle kommuner i samme kommunegruppe

Kommunegruppene er kategorier som er laget av SSB. De skal samle kommuner som likner på hverandre med hensyn til størrelse (folketall) og økonomisk situasjon. For tida finnes det seksten slike grupper.

Hvem likner vi på?

Sammenlikninger med andre kommuner brukes i økende grad som argumenter i budsjettdebatter og politiske diskusjoner. Da er det viktig at sammenlikningene er relevante.

  • Små kommuner bør sammenliknes med andre små kommuner – ikke med store nabokommuner.
  • Kombinasjonsbibliotek – der alle utlån til elever teller som utlån fra folkebiblioteket – kan ikke sammenliknes med vanlige folkebibliotek.
  • Driftsbudsjettet i kommuner som inkluderer en realistisk husleie i bibliotekregnskapet, kan ikke sammenliknes med kommuner som posterer husleien (eller det meste av den) på helt andre steder i regnskapet.

Og så videre.

Dette er viktige detaljer – som de færreste kommunepolitikere, rådmenn og økonomikonsulenter er klar over. Bibliotekarene må lære dem opp.

Utlån, besøk og nettbaserte tjenester

Hittil har utlån per innbygger – eller utlån per årsverk – vært det eneste som telte. Fra 2006 har vi heldigvis klart å få besøkstallet og summen av medie- og lønnsutgifter (L+M) med i KOSTRA.

Men mye gjenstår. Tjenestene på nettet teller ikke i det hele tatt. Åpningstiden er en annen vesentlig indikator som kan utnyttes. Lukkede bibliotek får svært få besøk …

Undersøk selv

Hvis du vil gjøre deg kjent med databanken i KOSTRA, kan du starte slik:

  1. Gå til KOSTRAs hovedside
  2. Velg «Til tallene» i venstre marg
  3. Velg Tall for kommuner > Kvalitet
  4. Velg K. Kultur – kvalitet i nedtrekksmenyen

Da får du opp en tabell som viser noen sammenlikninger for de seks kulturindikatorene som hittil er tatt i bruk:

  1. Besøk i folkebibliotek per innbygger
  2. Antall kinobesøk per innbygger
  3. Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger
  4. Tilvekst alle medier i folkebibliotek per 1000 innbygger
  5. Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner
  6. Brutto investeringsutgifter til kultursektoren per innbygger

Denne tabellen gir mange valgmuligheter – og du må regne med å bruke en del tid på prøve deg fram for å finne ut hva som er mulig.

Flere data

Hvis du i stedet for Kvalitet velger Nøkkeltall i trinn 3, får du adgang til alle tretten variable:

  1. Gå til KOSTRAs hovedside
  2. Velg «Til tallene» i venstre marg
  3. Velg Tall for kommuner > Nøkkeltall
  4. Velg K. Kultur – kvalitet i nedtrekksmenyen

Når du først har lært deg å håndtere bibliotektallene i KOSTRA, kan du bruke de samme ferdighetene til å undersøke andre kommunale områder. I mange kommuner – spesielt de mindre – vil det trolig gjøre deg til en lokal KOSTRA-ekspert og veileder. Som ikke er så dumt hvis du vil ha bedre kontakt med politikere og med kommunens ansatte på andre fagfelt …
Ressurser

Eksterne

  • Kommunal- og regionaldepartementet. Om KOSTRA

Plinius

Statistikkurset

Kart

Symboler

utlan05tegn.jpg

Kartet viser utlån per innbygger i folkebibliotek 2005
bokutlan05.jpg

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: