Plinius

onsdag, mai 30, 2007

P 138/07: Hva formidler Nasjonalbiblioteket?

Filed under: debatt — plinius @ 1:10 pm

42.jpgNasjonalbiblioteket skal ansette en direktør for formidling – og Thomas Brevik har skrevet en strålende søknad – direkte på Blogg og bibliotek.

Han sier rett ut det mange opplever: at NB – med alle sine faglige og menneskelige ressurser – har valgt en lukket og utilnærmelig posisjon vis-a-vis resten av bibliotek-Norge. Vårt største bibliotek trenger utvilsomt en dynamisk formidler og en kraftfull formidlingsstrategi.

Men formidling er et tvetydig begrep. Hvis NB først og fremst vil formidle sine egne ferdigtygde konklusjoner på sin egen forsiktige måte, blir formidlingen bare så måtelig interessant.

Totrinnshypotesen

Den nye nettbaserte kulturen skaper – og forutsetter – samtaler som er personlige, ærlige og direkte.

Sosiologer og kommunikasjonsforskere kjenner dette fra gammelt av. Meningsdannelse skjer i to trinn. Faglige og politiske debatter ruller fram og tilbake – og ingen kan vurdere alt. Vi overveldes av informasjon – og vår beste motstrategi er å velge ut noen få personer og stemmer vi kan stole på.

Denne modellen – som kalles totrinnshypotesen – betyr at propagandakampanjer og andre trommevirvler har liten effekt i og for seg. Dersom «folkets brede masser», det vil si fem-seks tusen bibliotekfolk, skal overbevises, må det skje via formidlerne i miljøet.

Stilen er personen

Thomas er en slik formidler. Jeg kjenner Thomas godt – det var han som sparket meg i gang som blogger. Men selv om jeg ikke hadde kjent ham. ville jeg uten videre stole på det han skriver.

Selve måten han uttrykker seg på, forteller at det er et levende, uforstilt og engasjert menneske som meddeler seg. Stilen er mennesket selv, sa Buffon (1753)

Omvendt: dersom språket ikke lever, kan det ikke overbevise. Vi er en skeptisk generasjon og vet mye om de store organisasjonenes Janusansikt. Jo glattere fasader utad, jo sterkere kontroll innad.

Nasjonalbiblioteket bør bli en formidlende kraft – men da må biblioteket vise sin sjel og ikke bare sin dyktighet.

Ressurser

Eksterne

Plinius

VEDLEGG

Portens voktere

En av sosiologiens grunnregler sier: mennesker lar seg ikke overbevise av tekster – bare av andre mennesker. Både i hverdagen og i vitenskapen finner vi et lite mindretall som former meninger – og et stort flertall som lar seg forme.

I opinionsforskningen blir dette uttrykt gjennom totrinnshypotesen: skal du overbevise en befolkning, må du først overbevise opinionslederne. De som formidler meninger videre, er folk med en viss troverdighet og status: politikere og bedriftsledere; filosofer og lærere; journalister og forfattere. Religiøse ledere er viktige: prester og guruer, rabbier og imamer. Men også helt vanlige mennesker kan bli opinionsledere i kraft av alder og visdom, diplomati og talegaver.

I vitenskapssosiologien snakker man om gatekeepers. Det er de personene i et fagmiljø som bruker mye tid på å følge med på “det som skjer ute i verden”. De leser mye og bredt, de deltar på mange møter og konferanser og de har store personlige nettverk. Men først og fremst sørger de for å formidle sin kunnskap og sin entusiasme til sine fagfeller og studenter. De vokter fagets byporter og slipper inn (og ut) ideer de selv synes er nye, spennende og nyttige.

De beste bloggerne fungerer som portvakter. Det er derfor det har blitt så lett å følge med.

Fra Lett å følge med

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggere liker dette: