Plinius

onsdag, mai 30, 2007

P 139/07: Nordnorsk bibliotekkonferanse

Filed under: Uncategorized — plinius @ 2:35 pm

30052007009.jpgFra striregn i Oslo til sol og varme i Bodø.

Nordnorsk bibliotekkonferanse er i gang. Det strømmer på med kjente og ukjente ansikter – bildet viser Leikny Haga Indergaard og Frode Bakken – nesten 170 i alt.

Kvart over tre startet den faglige delen av konferansen. Vigdis Moe Skarstein holdt åpningsinnlegget om Digitalisering av kulturarven – sentral prioritering eller lokal bestilling, mens Eirik Newth og Helge Salvesen (bibliotekdirektør ved Universitetet i Tromsø) var invitert til å kommentere.

Vigdis Moe Skarstein

– Vi har jevnlige møter med UB-ene og ABM-U om dette, sa nasjonalbibliotekaren. Det er viktig å debattere hvordan digitaliseringen skal organiseres.

– Men det er gitt at vi må være der brukerne er. Når vi har digitalisert alt vi har, skal alt kunne finnes i alle søkemoterer.

– Vi må være nøye med rettigheter. Men det er veldig mange ulike rettighetsorganisasjoner – jeg skulle ønske de kunne samle seg.

– I dag er 10.000 av 450.000 bøker digitalisert. 125 tusen timer rasdio (av 1.100 tusen timer). Osv. Men ikke alt det digitaliserte kan brukes fritt.

– Forøvrig er det bare Canada som satser på å digitalisere alt.

– Hvem vil få hvilke roller i det digitale? Vi tenker på å invitere til en nasjonal dugnad – få overskuddseksemplarer fra andre bibliotek til digitalisering ved NB.

– Vi har i dag i underkant av en million objekter. Vi trenger ressurser for å beskrive flere objekter, slik at de kan settes i en sammenheng.

– Vi skal ta vare på kulturarven for ettertiden fordi samfunnet ønsker det. Men også fordi mindre blir bevart i forlag og andre steder. Den pedagogiske formidling er også viktig.

– Spennende diskusjon: kjøpe rettigheter, slik at det blir gratis for sluttbruker.

– Kulturdepartementet har satt Helge Sønneland på som ekspert og utreder mht. digitale rettighetsløsninger.

– Vi har ikke en lenger en lineær produksjonsmodell – vi har kryssende roller. Hva er sluttproduktet?

– Vi må ha «trusted repositories» for å sikre datakvaliteten. Det blir sikkert et samspill mellom kommersielle og ikke-kommersielle aktører.

– Men hvem som skal gjøre hva, blir spennende å se.

Eirik Newth

O brave new world, that hath such creatures in it.

Sitatet kommer fra Shakespeares skuespill The tempest.

– 1,3 mill. bilder skal digitaliseres, sa VMS. Så mye legges ut på nettet hver tolvte time.

Mange har prøvd Google Book Search – men få tar det aktivt i bruk. GBS egner seg ikke for å formidle kulturarven. GBS er kjedelig, fordi konteksten – kommentarene og samtalene mangler.

Google kommer til å være en av de viktigste måtene å finne informasjon på.

Medielandskapet er i endring. Bokutlånet synker. Blant ungdom har TV-tittingen sunket med førti prosent.

Grensen mellom virtuelt og virkelig viskes ut. Når arbeidsgiver googler deg – og ikke finner noen ting – blir han eller hun mistenksom. – Hei, hvor har DU vært de siste fem årene.

Dette generasjonsprosjektet (fra UB) bør åpne seg. Det bør slippe det levende, sprudlende digitale bibliotekmiljøet inn. Dørene må åpnes.

Prosjektet om Nordområdene er utmerket. Men hvor kan jeg si fra om min opplevelse?

Hvorfor kan ikke UBs nettressurser ligne mer på LibraryThing eller Amazon?

Bibliotekarene har vært med lenge i det digitale feltet. Min første debatt om dette hadde jeg – med Tron Øgrim – på Kongsberg bibliotek i 1990. Hvor han nå er, vet jeg ikke. Men han ante en revolusjon før den kom. I 1990 sa Tron: Staten kommer til å betale for innformasjon – og gi den bort gratis.

Faren er: et stort prosjekt som ender opp med masse informasjon – som ikke er engasjerende.

Det siste vi trenger, er flere parallelle miljøer som jobber med dette. Da blir vi i hvert fall overkjørt av de andre som har interesser i dette feltet.

Helge Salvesen

– Som historiker ønsker jeg meg ressurser nå. Hva framtidas historikere vil ha behov for, vet vi ikke.

– Heller mindre digitalisering – men av god kvalitet og mye metadata føyd til – enn en massedigitalisering av stoff som ikke kan vises fram på mange år.

– Rapporten om Digitalisering av kulturarven fra ABM-utvikling er viktig og burde føre til mer debatt. Fare for overdreven sentralisering – men tilrettelegging for lokal digitalisering er ønskelig.

– Innstillingen ligner mer på en idedugnad enn et handlingsprogram. Et sentralt digitaliseringsråd kan lett føre til mye byråkrati og lange behandlingstider.

– Sentral løsning med felles grensesnitt er unødvendig.

– En behandling av de tre ABM-sektorene hver for seg ville antagelig gitt bedre resultater.

– Felles metadata for de tre ABM-sektorene er lite hensiktsmessig.

Kommentarer

Frode Bakken

Eirik Newths budskap er: åpne seg. Helge Salvesens: prioriteringen er uhyre viktig.

Er det lagt opp til noen form for prosess der norsk bibliotekvesen bringes inn?

Tord Høivik

Behov for å kople digitaliseringen til etterspørselen i brukernes digitale arbeidsmiljøer. NB har markert at biblioteket skal være der brukerne er. Men det må også gjelde digitaliseringen – den bør skje i tett samspill med anvenderne og tilrettelegging for anvendelse.

Cathrine Moen (Nordkapp folkebibliotek)

Vanskelig å forstå forholdet mellom Nasjonalbibliotek og ABM-utvikling.

Vigdis Moe Skarstein svarte

Vi må ha en politisk diskusjon. Vi har invitert til dialog – som ved lanseringen av NBDigital. Vi må jo starte med det som er Nasjonalbibliotekets utgangspunkt, som jo er samlingene.

Bloggfilosofi og diskusjon – jeg har veldig sans for det. Men det er jo en stor diskusjon om det å være bibliotek – og den må vi alle være med på.

***

Etter denne runden om Nasjonalbibliotekets nasjonale digitaliseringsprosjekt viste fylkesbiblioteket i Nordland hvordan en lokal strategi kunne se ut.

Sølvi Riise

Jeg har aldri snakket til så mange mennesker før – så dette blir gøy.

Digibib.no er fylkesbibliotekets nettsted for Nordlandsmateriale. Brukes også som publiseringssted.

Nettstedet utvikler seg mer og mer i retning av et ABM-samarbeid. Fylkesbibliotekene er regionale utviklingsaktører.

Digitaliseringen er ikke på et slikt nivå at vi kan snakke om digitaliseringsfabrikker. Det å få tilstrekkelig volum og interessant innhold krever en viss koordinering.

Nordland musikkbibliotek vil digitalisere lokale lydopptak, noter, osv.

Vi har et klart Nordlandsperspektiv: det skal digitaliseres i Nordland, lagres i Nordland og det skal formidle lokal kultur og historie.

Vi har fokus på formidling – som påvirker valg av formater. Vi brukte QuickTime – men måtte utvide til Windows Media. For bilder JPEG/Tiff og for lydfilerMp3/Wave.

Vi bruker RSS for å videreformidle innhold fra en nettside som oppdateres jevnlig.

Og vi har satt opp et webkamera på tårnet til kirken på hammarøy – slik at byggingen av Hamsun-senteret kan følges time for time …

Vi holder på å lage et eget websøk (vha. metadata) på Digibib.

Denne uka fikk brukerne mulighet til å legge inn kommentarer.

Møtene i fylkestinget blir streamet – og filene blir lagret.

1 kommentar »

  1. […] Nordnorsk bibliotekkonferanse […]

    Tilbakeping av P 140/07: Tonull er en samtaleform « Plinius — torsdag, mai 31, 2007 @ 9:16 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggere liker dette: