Plinius

torsdag, mai 31, 2007

P 140/07: Tonull er en samtaleform

Filed under: bibliotek 2.0 — plinius @ 8:43 am

Mennesker er først og fremst sosiale.

Vi utvikler ikke ny teknologi for å isolere oss og slippe kontakt med andre mennesker. Vi utvikler teknologi for å opprettholde, utdype og utvide kontakten. Boka er en kanal til 30052007011.jpgforfatteren. En god avis er en dialog med publikum.

Når fire millioner nordmenn skal snakke sammen, kan de ikke sitte rundt ett gigantisk leirbål på Hardangervidda og gaule til hverandre. Hei, OOOOO – L – AAAAA!

Vi må bruke kommunikasjonsteknologi.

Første dag i Bodø handlet om digitalisering av kulturarven. Andre dag skal blant annet handle om bibliotek 2.0. Begge temaene kretser grunnleggende rundt det samme.

Daniel Anderson (bildet), som er prosjektleder ved Stockholm stadsbibliotek, presenterte den nye «tonullversjonen» av biblioteket. Kl. 1100 skal jeg følge opp med et foredrag om bibliotek 2.0.

Nye premisser

Datateknologien forandrer både de tekniske og de sosiale betingelsene for å drive bibliotekvirksomhet. Derfor må bibliotek og bibliotekarer vurdere alle sine vante praksiser på nytt.

Hvilke arbeidsmåter vil fungere godt under de nye forutsetningene? Hva lønner det seg å bevare? Hva bør vi forandre? Hva blir vi nødt til å forandre?

Jeg føyer til: det er ikke vi som styrer kunnskapssamfunnet. Dersom bibliotekene holder fast ved arbeids- og styringsformer som ikke gir brukerne det de etterspør og forventer, havner de på folkemuseet. Jeg liker riktignok å besøke folkemuseet – men jeg har ikke tenkt å arbeide der.

Biblioteket befinner i samme båt som skolen, universitetene, forlagene, avisene, reisebyråene og bankene. Listen kan lett forlenges. Digitalisering og globalisering snur ikke verden på hodet på et år eller to. Men i løpet av noen tiår blir rammene så forandret at vi – som i Bodø – kan snakke om en Brave new world.

Nasjonalbibliotekets strategi

Tonull er en samtaleform

Nasjonalbiblioteket har fått mye ros for sin vilje til å satse stort når det gjelder digitalisering. Men biblioteket har valgt en styringsform som mye av bibliotek-Norge 31052007.jpgoppfatter som lite inkluderende. På Bodø kom denne spenningen svært tydelig til uttrykk.

De inviterte kommentarene fra Eirik Newth (flickr) og Helge Salvesen (bilde via Google picture search), og de spontane kommentarene fra Frode Bakken (flickr) og meg selv, gjaldt først og fremst Nasjonalbibliotekets «splendid isolation» i forhold til resten av biblioteksektoren. Frode ba om en felles idedugnad med resten av miljøet.

I sitt svar uttrykte Vigdis Moe Skarstein riktignok vilje til samtale og dialog: – dette er det viktig å diskutere …

Men det er ikke nok å arrangere egne møter, med full kontroll over programmet, og kalle dem dialoger. En dialog er en tvangsfri samtale, sier Habermas. Det jeg selv ser tegn til, er at NB ønsker å ha et fast grep om opplegg og dagsorden – slik at selve diskusjonen blir risikofri. Biblioteket eksponerer seg ikke på blogger og postlister. Ansatte oppfordres ikke – så vidt jeg kan bedømme – til å delta friskt og freidig i fagpolitiske ordskifter.

Siloer og sommerfugler

I den amerikanske bibliotekdebatten kan vi følge kampen mellom tradisjonell kontroll og fri faglig offentlighet på nært hold. De ruvende siloene kjemper mot en flagrende sverm av sommerfugler.

For hundre år siden var det amerikanerne som innførte åpne hyller i folkebibliotekene. Hvilken dristighet! Var det trygt å gi lånerne direkte adgang til skattkammeret?

Jeg er ganske trygg på at sommerfuglene «vinner». IKT har alltid vært en kommunikasjonsteknologi. Det tonull innebærer, er rett og slett at alle får adgang til teknologien.

Ungdommen viser vei. På skolen skal IKT ble en naturlig del av alle fag. I arbeidslivet blir stramt styrte verdikjeder erstattes av tverrfaglige verdiverksteder og av åpne globale verdinettverk. De nye verktøyene er mer sosiale – dvs. mer gruppeorienterte – enn de gamle. Familie- og vennskapsgrupper, lærings- og arbeidsgrupper veves sammen via nettet.

Nasjonalbibliotekets digitale tenkning har fortsatt samlingene i sentrum. Men det er jo våre samlinger NB forvalter. Neste skritt er å forstå hva tonull innebærer. Som bruker og borger og nesten bibliotekar råder jeg NB til å gå inn i en reell dialog med bibliotekets egentlige eiere.

De sitter ikke på Stortinget. Der finner du bare våre representanter.

Ressurser

Eksterne

Plinius

3 kommentarer »

  1. I stedet for å levere en papirlapp kommenterer vi direkte i bloggen.

    Vi lurer litt på hvor lenge denne tonull-bølgen vil vare. Når kommer trenull og tar over, og hva vil den bestå i??
    Det er jo greit at noen topp-bloggerre tar inn penger på å holde foredrag, og forfattere som Eirik Newth, som er så god til å holde foredrag, kan ta inn inntekter gjennom foredrag. Men hva med alle dem som ikke er gode talere, men som ha mange gode poenger de skriver i bøker som blir utgitt på et forlag, og så de etterpå får innteker av? De vil jo miste sitt inntekstgrunnlag hvis alle informasjon blir frigitt…

    Kommentar av Tove Gausen og Sigrid Viken — torsdag, mai 31, 2007 @ 10:45 am

  2. […] Nordnorsk bibliotekkonferanse i Bodø snakket jeg om tonull-kulturen i går. Vi hadde ikke tid til en diskusjon der og da, men jeg oppfordret folk til å levere […]

    Tilbakeping av P 142/07: Ti spørsmål om 2.0 « Plinius — fredag, juni 1, 2007 @ 7:26 am

  3. […] Tonull er en samtaleform […]

    Tilbakeping av P 121/08: NBs strategiske valg « Plinius — mandag, mai 26, 2008 @ 1:20 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggere liker dette: