P 153/07: Bibliotekarer som redaktører

Vi ønsker et forslag til redaktørplakat for biblioteksjefer slik at faglig uavhengighet i forhold til administrasjon er ivaretatt når vi blogger profesjonelt.

Det er Vidar Lund og Line Rubach som kommer med dette ønsket. Jeg må spille selve ballen videre til resten av miljøet – men kan jo gi den litt spinn i forbifarten.

I overgangen fra industri- til kunnskapssamfunn må bibliotekene utvikle nye roller. Det tradisjonelle bokutlånet blir mindre og mindre viktig. Fagbibliotekene må finne sin plass som bidragsytere til kunnskapsproduksjonen: læring, forskning, profesjonelt arbeid. Folkebibliotekene famler.

Debattarena

I Norge er folkebibliotekene er kommunale virksomheter. De kan i og for seg ivareta mange ulike oppgaver – men de må samtidig sørge for politisk og økonomisk ryggdekning. NBF legger stor vekt på bibliotekenes betydning for demokratiet.

Vidar Lund og Anders Ericson har konkretisert demokratirollen ved å peke på bibliotekets mulighet som arena for debatt. Bibliotekarene kan for eksempel begynne å blogge – a la Vidar. Biblioteket kan opprette debattsider og debattblogger – a la Anders – og hjelpe folk i gang som deltakere på nettet.

Dette er spennende, men også utfordrende, ideer. Dersom et tradisjonelt og familievennlig bibliotek plutselig begynner å sette søkelys på lokalpolitiske saker, er det ikke sikkert biblioteksjefen blir berømmet for sitt demokratiske sinnelag.

Selv om biblioteket ikke tar stilling til konkrete saker, griper det likevel inn i de politiske prosessene ved å påvirke den politiske dagsorden. I det ideelle Norge har biblioteket både rett og plikt til å fremme den frie debatten – som alle betrakter som demokratiets grunnlag. I det reelle kommune-Norge kan det hende at politikerne foretrekker et bibliotek som holder seg eventyrstunder og forfatterbesøk. De trenger ikke si det høyt – men mye kan antydes i neste års budsjett.

En redaktørplakat for bibliotek?

The price of liberty is eternal vigilance, sier amerikanerne. Frihet krever årvåkenhet. Dersom bibliotekarene kan henvise til anerkjente faglige normer, vil de stå sterkere i sin lille lokale frihetskamp. I pressens verden er redaktørplakaten en slik norm. Den bidrar til å gi aviser og tidsskrifter litt ekstra ryggrad i den evige kampen mellom prinsipper og politiske tilpassinger.

Arbeidet med en yrkesetikk for bibliotekarer er viktig. Det Vidar og Line ber om, er noe litt annet. Redaktørplakaten stiller ikke krav til profesjonen (journalistene), men til institusjonen (avisen, tidsskriftet). Redaktøren representerer sin avis.

Dersom bibliotekene skal utvikles som arenaer for demokratisk debatt om aktuelle politiske spørsmål, kan de trenge en bibliotekplakat i ryggen. Et slikt normsett vil først og fremst bidra til å presisere folkebibliotekenes framtidige rolle i samfunnet.

Jeg håper noen vil jobbe med dette. Fjorårets debatt om American Corners – i Stavanger og Sør-Varanger – reiste både viktige og vanskelige spørsmål. En bredere diskusjon om biblioteket som politisk arena vil kaste nytt lys over forholdet mellom demokrati og bibliotek.

Ressurser

Ti spørsmål om 2.0