Plinius

fredag, juni 29, 2007

P 162/07: Europeisk kulturarv – mer enn tilgjengelighet

Filed under: bibliotek 2.0 — plinius @ 7:37 am

eiffel.jpgMagnus Halle har skrevet en lengre kommentar til onsdagens Plinius om Den europeiske kulturarv – i praksis – og jeg lar hans bidrag være dagens post på Plinius.

Et storslagent prosjekt

Takk til deg, Tord, for en treffende kommentar til det storslagne europeiske digitaliseringsprosjektet. Var det ikke et lignende prosjekt for å skape en fullstendig verdensbibliografi som ble lansert i Belgia i 1895?

De skulle bl.a. utforme en universell seddelkatalog. Den hadde sikkert vært nyttig å ha nå – men prosjektet ble, til tross for gode intensjoner, aldri gjennomført.

Unødig duplisering

Du nevner dubletter og deres betydning for beregningen av et totale antall verk som inngår i dette biblioteket på to og en halv millard trykte bind. I tillegg til det åpenbare problemet med identiske eksemplarer vil det vel være nokså opplagt – i alle fall for rasjonelle mennesker – at alle opplag av samme utgave, alle utgaver av et verk osv. neppe behøver å digitaliseres.

For det er vel neppe rasjonelt å digitalisere ALLE opplagene av Europas elementære lærebøker i matematikk, fysikk, språk, med tilhørende oppgavebøker og lærerveiledninger fra alle århundrer? Jeg lette etter tydelige utvalgskriterier i prosjektinformasjonen, uten å finne noe håndfast.

Forøvrig gir de nesten utrolige tallene god grunn til å reflektereover norsk bokproduksjons beskjedne omfang. I et europeisk perspektiv. Norske digitaliseringsprosjekt vil uansett ambisjonsnivå stille i en egen og lavere divisjon.

Skolen og Loven

A propos skolebøker: Den som i dag blar i eldre årganger av «Norsk bokfortegnelse» – hvor brorparten av vår beskjedne bokproduksjon er ytterst omsorgsfullt registrert – ser at nettopp skolebøkene – forøvrig nitidig katalogisert i Norge i.f.t. andre land, antar jeg – utgjør en ikke ubetydelig prosentandel av den utgitte litteraturen. Likeledes kan man reflektere over tidligere tiders lovgivning og juridisk litteratur.

Hva med alle opphevede lover og tilhørende juridiske kommentarutgaver? Er det rasjonelt å bruke kreftene på å digitalisere alle seks utgaver av kommentarutgaven til gjeldsbrevloven (utgitt 1939-2005), eller eldre trykte utgaver av et lovverk som endres i stadig økende takt, f.eks. alle utgaver av «Norges lover», som nå dessuten skal utkomme årlig?

En betydelig fordel med de lovtekster vi presenteres for i f.eks. Lovdatas tjenester er nemlig at de er konsoliderte, dvs. at de inkorporerer alle endringer, revisjoner m.v. Dermed kan vi – leg og lærd – raskt orientere oss om hvilke regler somfaktisk gjelder – og om nødvendig spore endringene i lovtekstene. En fullstendig digitalisering av alle lovtekster – f.eks. arvelovgivningen og skattelovgivningen – kan i verste fall gjøre informasjonssøkingen langt vanskeligere for brukeren.

Vitenskapshistorisk interesse

Du nevner selv de antikke skriftene og samme problemstilling vil være relevant for dem. Utgaver og oversettelser har vært trykt i 500 år – de fleste av dem har kun vitenskapshistorisk interesse. Europas samlede produksjon av oversettelser av «Antigone» er sikkert imponerende – men de fleste ønsker en moderne oversettelse som språklig er tilpasset dagens leserkrets. Det får de i dag, både i trykt og elektronisk form – og som lydbok. Brorparten av tragedieoversettelsene fra 1600-1900 vilneppe tilfredsstille disse behovene.

Ondskapens hale

Europas historie er rik, men også dyster og tragisk. Skal alle skrifter om rasebiologi, rasisme, fascistiske og antisemittiske skrifter også digitaliseres og gjøres tilgjengelige I fulltekst? For Europas hale av bøker er ikke bare lang, den vil også være fylt med ondskap – kulturarvens natur speiler menneskets natur.

Den svenske dominikaneren og latinprofessorenAnders Piltz skriver om hvordan han engstelig leser 30-tallets aviser for å få svar på om hans far, prest i den svenske statskirken, hadde skrevet avisinnlegg til støtte for tvangssterilisering – kirkens holdning var ikkeglassklar på noe vis. (A. Piltz: «Tidsbilder». Artos, 2005, s. 169).

Hans far gikk klar av kritikken, men problemstillingen er reell for mange. Jeg antar at Piltz leste avisene i et format som krevde fysisk kontakt mellom ham og materialet. Hva skjer når alle kan «velge plattform»og lese og søke i de europeiske avisene fra den perioden på nettet -kronikker, signerte avisinnlegg, beskyldninger, medlemslister. En form for Facebook-hets som ingen kan forsvare seg mot, for den tilhører historien?

I dag gjør teknologiene det mulig også å glemme og gå videre – papirarkivene og microfiche-salene oppsøkes av få og oftest kvalifiserte forskere. Utvilsomt er dette også en del av kulturarven – men det er vel også den del av kulturarven som særlig krever refleksjon og kommentar, mao en faglig kvalifisert formidlingsinnsats for å settes i en forståelig kontekst.

Mer enn tilgang

Museenes og arkivenes personale er i stand til å tilby det – deres profesjonalitet gjør dem i stand til å reflektere både over materialet, dets faglige kontekst og den egne yrkesrollen. Det samme gjelder (håper jeg) for skolevesenet.

Men er bibliotekene i stand til nettopp det? Hvis ikke, vil fremtidige søk på «Judentum» nok by på ubehagelige overraskelser i den europeiske basen – eller jødepolitikk i den norske. De etiske – i mangel av et bedre ord for øyeblikket – og tilgrensende juridiske, utover opphavsretten – sidene ved denne type fullskala tilgjengeliggjøring har jeg aldri sett at noen har problematisert eller kommentert i Norge.

Har vi noe å lære av kollegene innen ABM-sektoren tross alt? For de diskuterer disse problemene i full åpenhet, jfr debatten om Quislingutstillingen. Kanskje det europeiske bibliotekprosjektet kan omdøpes til «Pandoras eske»?

Biblioteker lanserer gjerne sine digitaliseringsprosjekter under opplysningens fane. Men selv i dag dreier de seg for det meste om tilgjengeliggjøring, ikke om faglig basert formidling. Og et europeisk kulturarvsprosjekt må – spesielt i vår tid – romme mer enn blott og bar teknisk tilgjengelighet.

Jeg spør meg selv om dagens bibliotekvesen er i stand til å håndtere de komplekse utfordringene disse prosjektene står overfor når skanneren en dag er slått av.

Magnus Halle

Tittel og mellomtitler har Plinius funnet på

Ressurser

Eksterne

Interne

1 kommentar »

  1. […] Magnus Halle. Mer enn tilgjengelighet […]

    Tilbakeping av SK 18/08 « Plinius — søndag, mai 4, 2008 @ 12:44 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggere liker dette: