P 164/07: Den første stein

Det er både en stor forskjell og en liten likhet mellom det å kaste og det å legge ned den første stein. Her har jeg altså en god følelse av at Tord H. har kommet til et punkt der han med eleganse gjør begge deler.

Helge H. har kommentert gårsdagens post om Bourdieu på biblioteket – og jeg har flyttet kommentaren hit etter avtale med med forfatteren. Titlene er føyd til av Plinius.

Distinksjon og transformasjon

Jeg vil peke på en utfordring: Bourdieu er god på *distinksjon*. Profesjonene og de profesjonelle er som frosker i hver sin brønn. Vi ser en flik av himmelen og tror, føler og vet! at det vi ser er det hele. Det trengs vitenskap for å skjønne at det ikke er sant. Men er Bourdieu like god på transformasjon*?

CCVest Magasin våren 2007 er opptatt av *matkompetanse*:

“Hos Ultra har vi høy matkompetanse. Vi har kokker, butikkslaktere, bakere og andre dyktige medarbeidere som ønsker å dele sin kunnskap med deg.”

Vi er alle profesjonelle hver på vår tuft. Det betyr vel også at ingen er det.

Utdanning for almue og det allmenne forlenges, spisses og etterutvikles så den også blir spesiell og profesjonell.

En popularisert profesjonalisme

Det er her, tror nå jeg, at den politiske klassen av økonomiske og politiske grunner ser sitt behov for å stramme inn: Vi kan ikke holde oss med det halv-stekte. Bort med laugsånden. Bort med kvakksalveriet!

Det profesjonelle argument må være evident og dokumentert. Da trenges et kritisk blikk og en kritisk praksis: FoU.

Men en skaper ikke holdbar viten om det biblioteksprofesjonelle hvis en til dette begrepet bare tilordner biblioteksinstitusjoner og 3-årig (5-årig? 1-årig?) bibliotekutdanning. For i mange situasjoner og for mange formål er legmenn og legkvinner også (kvasi) profesjonelle. De er informasjonssøkere, klassifkatorer og katalogisatorer.

Vi trenger altså en sosiologi som tar opp i seg en perforert og popularisert profesjonalisme. Det trengs en forståelse av *overgangsformer* fra det profesjonelle til det allmenne når det gjelder praksiser, språkføringer og selvforståelser.

Hvordan gripe det an?

Helge Høivik