Plinius

tirsdag, juli 3, 2007

P 165/07: Bourdieu på biblioteket II: habitus

Filed under: Uncategorized — Tags: — plinius @ 12:01 am

chess.jpgJeg tar for gitt at Bourdieus mål ikke er å observere, men å handle.

Bourdieu målbærer en handlingsteori som verken er rasjonalistisk eller strukturalistisk.

Dagliglivets språk, som i dette tilfellet også er de intellektuelles språk, beskriver en verden der individene enten handler ut fra sin frie vilje – eller blir overstyrt av krefter de ikke har herredømme over. Men det er helst de andre som kalles nikkedukker. Den talende framstår fri som fuglen.

Spesielt de intellektuelle liker å poengtere sin egen frihet. De setter, så å si, sin ære i å sette verden i bevegelse – uten selv å bli beveget. Når de handler eller tar stilling, skal det skje etter en fri overveielse og ut fra fornuftige beveggrunner.

Bourdieu aksepterer ikke dette enten/eller. Er sjakkspilleren fri eller ufri? Hun er fri til å flytte sine brikker – men bundet av spillets regler. Hun har rett til å spille som hun lyster – men hun kan ikke spille som en stormester uten å være en stormester.

Faste disposisjoner

Når Bourdieu velger habitus, felt og kapital som sine nøkkelbegreper, etablerer han en handlingsteori som tar utgangspunkt i de konkrete potensialer – vi kan også kalle dem disposisjoner eller tendenser – som allerede foreligger hos individene. Habitus er måten vi er programmert til å handle på.

Ordet habitus er nytt og fremmed – men begrepsinnholdet er kjent nok. I dagliglivet tar vi individenes ulikhet i handling som en selvfølge. Noen slikker sol på Kanariøyene, mens andre bestiger den kinesiske mur. Noen sniker seg pent og forsiktig gjennom verdens store glassbutikk. Andre tramper gjennom jungelen som brunstige elefanter med hinmannen i hælene.

Bourdieus habitus hører også hjemme i samfunnsvitenskapen. Faste disposisjoner oppstår gjennom de formende prosessene som psykologien kaller for læring og sosiologien for sosialisering.

Habitus som læring

Habitus kan være pådyttet utenfra gjennom drill og dressur – ikke snakk med mat i munnen! eller ervervet ved selvvalgt disiplin. Bilkjøring er en habitus.

I karate lærer du å forsvare deg ved å gjøre de samme korte sekvensene av bevegelser (kata) igjen og igjen, til de blir en automatisk del av ditt kroppslige repertoar.

Habitus kan brukes både om grupper og individer. At ulike grupper har ulike væremåter, er også en hverdagserfaring. Fabrikkarbeiderne opptrer røffere og tøffere enn bibliotekpersonalet. De går og står med fysisk tyngde. De er tydeligere til stede med kroppen.

Og slik kan vi gå fra yrke til yrke. Terapeutene trøster, selgerne smiler og bøndene prater seigt om vær og vind. Bourdieu bruker også begrepet hexis for å beskrive selve den fysiske framtoning.

Habitus står for de indre, generative dypstrukturene, som bare blir aktualisert i samspillet med feltet. De kan derfor ikke observeres direkte (Fröhlich, c. 1999).

Mens habitus (fra latin) står for det indre, bruker Bourdieu det greske ordet hexis for å betegne etablerte kroppsholdninger og -bevegelser, som nettopp er observerbare.

Det er jo ellers forbudt å snakke om folks kroppslige særegenheter. Avvik fra normen må i hvert fall ikke nevnes.

Vi ser selvsagt alt som er skjevt og rart – men vet å holde det for oss selv. Så tjafsete håret ditt er i dag, da!, tenker vi i det stille. Alle ser det – men vi sier det ikke. Mannen med nese som Cyrano de Bergerac kan gå uforstyrret gjennom byen. Ingen klager på snyteskaftet.

Gjentagelsen

Det ligger ingen mystiske kollektive krefter bak. Habitus dannes ved gjentagelser. Personer som år etter år må mestre samme type situasjoner – det være seg terapi, salg eller gårdsdrift – blir utsatt for samme type påvirkninger og valgmuligheter. Det former dem som mennesker. Dessuten vil de som tilhører en bestemt sosial gruppe, normalt ha hyppigere og tettere kontakt innenfor enn utenfor gruppen.

… habitus can … be understood as those aspects of culture that are anchored in the body or daily practices of individuals, groups, societies, and nations. It includes the totality of learned habits, bodily skills, styles, tastes, and other non-discursive knowledges that might be said to «go without saying» for a specific group — in that way it can be said to operate beneath the level of ideology …

Bourdieu extended the scope of the term to include a person’s beliefs and dispositions. Wikipedia

Når det gjelder yrkesgrupper, er dette en umiddelbar følge av arbeidsdelingen i samfunnet. De som arbeider på fabrikk, vil møte fabrikkarbeidere dag ut og dag inn. Skolen er en møteplass for lærere slik biblioteket er en møteplass for bibliotekarer. Men også i fritida oppsøker vi våre «erfaringsfeller». Dem er det lett å omgås – nettopp fordi de bærer og uttrykker noenlunde samme habitus.

Det sosiale samspillet blir ikke forstyrret av stadige sammenstøt mellom ulike livsforståelser og væremåter. Like søker like.

Atferd og gjenferd

Habitus er vedvarende tendenser som kommer til uttrykk i typiske handlingsvalg. Det vi ser i hver enkelt situasjon, er personens atferd der og da. Det vi kjenner igjen fra gang til gang, kan vi nesten kalle «gjenferd» – altså reaksjonsmåter og uttrykksformer som vi er fortrolige med fra tidligere møter – enten med den samme personen eller med mennesker fra den samme gruppen.

Habitus er knyttet til typisk atferd og fungerer derfor som råstoff for stereotype oppfatninger: den tause finne, den strenge revisor, den tause og strenge bibliotekar – med hornbriller, sekkekjole, knute i nakken og flate fotformsko. Ingen runde hæler der i gården.

Siden livet består av motpoler – lenge leve dialektikken! – oppstår det parallelt et voldsomt begjær etter snakkesalige finner, lemfeldige revisorer og sprelske damer bak skranken.

Les extremes se touchent, og motsetningene tiltrekker hverandre. Hurra for glamourbibliotekaren!

Kultur og habitus

Det var den franske antropologen Marcel Mauss (1872-1950) som brakte begrepet inn i nyere samfunnsteori. Mauss benytter begrepet om:

‘those aspects of culture that are anchored in the body; or, daily practices of individuals, groups, societies and nations. It includes the totality of learned habits, bodily skills, styles, tastes, and other non-discursive knowledges that might be said to «go without saying» for a specific group.’

Wikipedia. Habitus.

Her står culture selvsagt for antropologiens allmenne brede, og ikke for sosiologiens avgrensede, kulturbegrep («kultursosiologi, kultursektor»).

Anthropologists most commonly use the term «culture» to refer to the universal human capacity to classify, codify and communicate their experiences symbolically.

Wikipedia. Culture.

Når folkebibliotekene defineres som kulturinstitusjoner og Giske snakker om kultur som næring, tenkes det smalt og ikke bredt. Skolen, vitenskapen og telefonkatalogen inngår ikke i kultursektoren. Det sørger Djupedal for.

Ureflektert metasosiologi

Bourdieus handlingsteori bryter med en serie «patentbegreper» som har blitt sluset inn i den lærde diskurs uten forhåndsvurdering – «notions patentees qui ont ete introduite sans examen dans le discours savant». Han nevner begreper som «subjekt», «motivasjon», «aktør» og «rolle».

Bourdieu aksepterer heller ikke en serie kontraster som tas for gitt i dagliglivets samtaler om verden: individ/samfunn, individuell/kollektiv, bevisst/ubevisst, interessert/ desinteressert, objektiv/subjektiv, osv.

Slike utbredte begrepspar eller kognitive akser kan ikke – blindt og automatisk – legges til grunn for en vitenskapelig analyse av sosiale fenomener. De typiske samtalene om samfunnet, også blant intellektuelle, bygger på en ureflektert metasosiologi som selv må gjøres til gjenstand for akademisk forskning og refleksjon.

Denne forskningen kan åpenbart ikke forutsette det som skal undersøkes: hvordan skal vi – som selv er sosiale vesener – gå fram for å gripe det som konstituerer den sosiale verden?

Ressurser

Interne

Eksterne

VEDLEGG

Den danske foreningen HEXIS (2000) – som er en faglig samlingsplass for danske Bourdieu-entusiaster – skiller ikke mellom indre og ytre, habitus og hexis:

– Hexis eller habitus er en disposition, d.v.s. en indbygget tilbøjelighed i mennesket til at handle på en bestemt måde. … Men hexis eller habitus er ikke blot betinget – som inkorporation af samfundsmæssige betingelser – den betinger også, idet den som disposition genererer handlinger.

Merkelig.

Men selve tiltaket virker sympatisk og velfundert. I norsk sammenheng er det interessant at HEXIS netopp har oppgradert sitt nyhetsbrev til et digitalt tidsskrift [Praktiske grunde. Tidsskrift for kultur og samfundsvidenskab] med akademiske ambisjoner.

Med hensyn til de politiske ønsker om at lade forskningsfinansiering hænge sammen med forskningsproduktion, er tingene i skrivende stund uafklarede. Det synes at være klart, at noget sådant vil blive gennemført; en måden er endnu ikke besluttet.

Hvis den følger en ”norske model”, hvor målepunktet for en differentiering af forskningskvalitet er ”publiseringskanalen”, er det en smule uklart, hvor Praktiske Grunde vil placere sig i landskabet. Det er ikke vores ambition for nuværende at skabe et internationalt tidsskrift, selv om vi gerne vil publicere tekster på norsk, svensk eller engelsk.

Vi vil praktisere en form for ”fagfellevurdering”, som nordmændene siger, men ikke i første omgang som dobbelt blindt peer review; det kan måske være en langsigtet målsætning. Det skulle dermed efter den norske model være meriterende at publicere i det, om end i mindre grad end Theory and Society og den slags.

Og netop ønsket om at skabe et forum, hvori det er meriterende at publicere, er også en bevæggrund for opgraderingen til tidsskriftet Praktiske Grunde.

[Uten formell fagfellevurdering blir det nok svært vanskelig å få publiseringspoeng innenfor det norske systemet – forøvrig et godt eksempel på symbolsk makt].

4 kommentarer »

  1. […] Bourdieu på biblioteket II: habitus […]

    Tilbakeping av Bourdieu på biblioteket III « Plinius — onsdag, juli 4, 2007 @ 6:26 am

  2. […] Bourdieu på biblioteket II: habitus […]

    Tilbakeping av P 166/07 « Plinius — onsdag, juli 4, 2007 @ 6:28 am

  3. […] Bourdieu på biblioteket II: habitus  […]

    Tilbakeping av P 173/07: Kunnskapens B-lag « Plinius — torsdag, juli 12, 2007 @ 9:09 am

  4. […] Bourdieu på biblioteket II: habitus […]

    Tilbakeping av Forelesningsnotater 19. november « Medier og marked — søndag, november 18, 2007 @ 1:18 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: