Plinius

lørdag, juli 14, 2007

P 175/07: Kunnskap i praksis

Filed under: forskning — plinius @ 8:27 am

blackcat.jpgNår folk fra bibliotekfeltet ber om forskning, går jeg ut fra at de mener forskning med høy relevans.

Med det mener jeg forskning som nokså direkte har betydning for hvordan bibliotekenes og bibliotekarenes virksomhet bør utformes. Omvendt: det vi kaller kunnskapsbasert bibliotekpraksis (KBBP) – eller evidence-based librarianship (EBL) – er bare mulig dersom vesentlige deler av bibliotekforskningen har denne relevansen.

Det nyeste nummeret av Forskningspolitikk (2/07) handler om kunnskapsbasert praksis i norsk og nordisk forskning. Begrepet evidence-based ble først tatt i bruk i medisinen for ca. 15 år siden, men denne faglige – eller fagpolitiske – strategien har etter hvert fått betydning i en rekke profesjonsfag – inkludert bibliotekfag.

Nasjonalt kunnskapssenter

I norsk helsevesen har evidensbevegelsen ført til opprettelsen av et eget Nasjonalt kunnskapsenter for helsetjenesten. Senteret, som ble opprettet i 2004, «var resultatet av en fusjon mellom flere enheter som drev med metodevurdering, kunnskapshåndtering, kvalitetsmåling og helsetjenesteforskning».

Randi Søgnen. Kunnskapsmegleren, s. 6-7 (intervju med John-Arne Røttingen, som leder senteret)

Kunnskapssenteret har blitt en stor organisasjon med 110 ansatte og et budsjett på 130 millioner kroner. Senterets oppgave er å framskaffe evidensbasert kunnskap om effekt og kavlitet. Effekt dreier seg om virkningene av den medisinske innsatsen: i hvilken grad blir folk friskere på grunn av behandlingen. Kvalitet dreier seg også om hvordan brukerne opplever tilbudet.

Katzenjammer

Jeg føyer til at det å måle virkninger av tiltak er metodisk krevende. Mennesker er svært tilbøyelige til å finne årsaker uten å teste sine konklusjoner. Dersom det går en svart katt over veien – og du snubler i dine egne bein tre sekunder etterpå – er det en naturlig reaksjon å gi katta skylden.

Vi er genetisk programmert til å tenke slik.Det som kommer etterpå, skyldes det som går forut: post hoc, ergo propter hoc. Det er denne mekanismen som er grunnlaget for erfaringslæring ved prøving-og-feiling.

Evidensbevegelsen står sterkest i Storbritannia. Her er det etablert evidensproducerende organisationer på en serie fagområder. I Sverige finnes Instituttet för Utveckling av Metoder i Socialt Arbeid. I Danmark er det nylig (2006) opprettet et Clearinghouse for pedagogisk forskning på Danmarks Pædagogiske Universitet.

Evidensbevægelsens virkemiddel til at nedbryde kvalitetskløfter er de såkaldte systematiske forskningsoversigter. … Ikke alle typer viden betragtes som lige valide.

Viden der er produceret via lodtrækningsforsøg, de såkaldte randomized controlled trials – RCT’s, betragtes som mere valid end viden produceret via andre former for kontrollerede forsøg, kohortestudier, case-kontrol studier eller kvalitative designs.

Hanne Foss Hansen. Evidensbevægelsens idé og globale spredning s. 8-9.

Kunnskap om bibliotektjenester

Medisin, sosialt arbeid og undervisning er store, viktige og ikke minst kostbare praksisfelt. Derfor har det vært politisk vilje til å bruke ressurser på å finne ut «hva som virker». Bibliotekfeltet er langt mindre: i Norge finnes det nesten femti ganger så mange undervisningsansatte som bibliotekansatte.

Vi kan neppe regne med et eget institutt for å analysere bibliotekforskningens resultater og å gjennomføre et kvalitetsutviklingsarbeid på grunnlag av resultatene. Men både de som forsker og de som anvender forskning kan i hvert fall lære av evidensbevegelsens kritiske og konstruktive tilnærming.til profesjonsfagene, slik at vi faktisk utvikler en bibliotekpraksis som fortjener betegnelsen kunnskapsbasert.

Kritisk debatt

Cohrane-tankegangen har stort sett slått i gjennom innenfor medisinen. Skolemedisinen har lenge vært forskningsbasert, og i hovedsak brukt naturvitenskapelige modeller for å forklare sykdommer og patologi i sin alminnelighet.

Når evidenstenkningen sprer seg til «mykere» fagområder, der relasjonene mellom mennesker veier tyngre, møter den motstand. Artikkelen Evidens og nypositivisme, skrevet av professor Tor-Johan Ekeland i Volda, er et skarpt og svært interessant angrep på hele evidensbevegelsen.

Det nye, «evidensbasert praksis», er i realiteten eit styringskonsept som ønskjer å oppheve eller avgrense behandlaren sin autonomi til fordel for manualstyrt behandling/tiltak. Ambisjonen er altså å gjere kunnskapen til teknologi.

Ekeland har langt på vei rett. Jeg ser også evidensbevegelsen som nok et skritt i retning av høy teknisk rasjonalitet. Weber har beskrevet Vestens samlede historie siden middelalderen som en Entzauberung der Welt.

Det Ekeland hevder, er at selve kausalmodellen blir problematisk «når behandlinga og tiltaka er samansette, komplekse og basert på kommunikasjon». Han bruker sosialt arbeid, rusbehandling, pedagogikk og psykisk helsearbeid som eksempler.

Mens evidensbasert kunnskap har relevans når det er tale om fysiske og kjemiske behandlingsmetodar der kausale samanhengar er rimeleg, ontologisk sett; er dette svært så problematisk når behandlinga og tiltaka er samansette, komplekse og basert på kommunikasjon, slik tilfellet er når det gjeld sosialt arbeid, rusbehandling, pedagogikk og psykisk helsearbeid.

Paradigmekamp

Vi kunne jo føyd til bibliotekvirksomhet – som også kan beskrives som sammensatt, kompleks og kommunikasjonsbasert. Dette er i hvert fall en målsetting og et ideal – i motsetningen til rutinemessig håndtering av dokumenter (logistikk).

Dette er praksisformer som må skjønast kontekstuelt og kommunikativt, ikkje akontekstuelt og instrumentelt, slik evidensmakarane legg til grunn. Korkje diagnosar eller dei spesifikke metodane har prediktiv verdi, isolert sett. …

Dessutan handlar slik praksis om normative spørsmål som ikkje kan løysast på teknisk vis.

Dette er god, gammeldags paradigmekamp – 60-åras positivismedebatt i digital forkledning.

Hvordan forstår bibliotekarene sin egen praksis? Er hele tanken om kunnskapsbasert praksis forfeilet – fordi det her dreier seg om normative spørsmål som ikke kan løses på teknisk vis?

Eller er bakgrunnen mer praktisk enn ontologisk: Dersom den tekniske rasjonaliteten vinner fram, blir det faglige arbeidet rett og slett mer regulert og standardisert. Da mister fagenes utøvere mye av sin autonomi – og det er det jo ingen som liker.

Ressurser

Eksterne

Interne

VEDLEGG

… evidens betyr «bevis» og henspeiler på arbeidsmetoder for å sikre etterrettelig og systematisk kunnskap om effekter av tiltak og metoder – kort sagt: kunnskap om hva som virker og ikke virker.

Evidensbasert kunnskap er i dag et honnørord ikke bare i forskningskretser, men i politikk, forvaltning og ikke minst i profesjonell praksis. …

«Evidensbevegelsen» følger hakk i hæl på «evalueringsbølgen» de siste tiårene med fokus på kontroll, effekt og læring – som igjen fulgte i fotefarene på mål- og resultatstyringskonsepter. …

Styringstrendene avløser hverandre, og rekkefølgen er ikke tilfeldig

… Evidens verken kan eller bør erstatte institusjonell og individuell erfaring og politisk skjønn, men representere en viktig brikke i stadig mer komplekse prioriteringsprosesser på nær sagt alle samfunnsområder.

Randi Søgnen. Leder

2 kommentarer »

  1. […] Vi må nemlig avgjøre om det faktisk er en årsakssammenheng mellom skolenes (eller bibliotekenes) innsats, på den ene siden, og brukernes gode (eller forbedrede) ferdigheter, på den andre … Detter er sentrale problemstillinger innenfor kunnskapsbasert pedagogikk (eller bibliotekpraksis) – se Kunnskap i praksis. […]

    Tilbakeping av SK 31/07: Lys og luft og lesing « Plinius — søndag, august 5, 2007 @ 7:45 am

  2. […] Kunnskap i praksis […]

    Tilbakeping av SK 35/07: Still krav til forskningen « Plinius — søndag, september 2, 2007 @ 12:00 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggere liker dette: