Plinius

onsdag, august 22, 2007

P 203/07: Bibliotekenes Nobelpris

Filed under: flerkulturell — Stikkord: , — plinius @ 12:10 am

img_0852.jpgVerdens fornemste pris er Nobelprisen.

Dynamittens far – Alfred Nobel – tjente seg rik på eksplosiver. Kjente priser fungerer som merkevarer. Ved å opprette de fem årlige prisene – litteratur, fred, fysikk, kjemi og biologi – gjorde Nobel sitt navn til et logo.

Men det er ikke nok med store penger: kandidatene må oppfattes som verdige og prisene må deles ut med festivitas (konge, dronning og sjakett). Den eneste som frivillig har takket nei, var Jean Paul Sartre.

Noble priser

Prisene tåler enkelte pussige kandidater – som litteraturprisen til den tyske historikeren Theodor Mommsen i 1902 og til Winston Churchill i 1953. Det var ikke så farlig med Mommsen. Han var bare nummer to i rekken – og anerkjent som Europas fremste historiker. Dessuten skrev han godt – se bare på hovedverket Römische Geschichte!

Etter annen verdenskrig måtte svenskene belønne Churchill for et eller annet – så hvorfor ikke litteratur?

Svenskene har klasket Nobels navn på sin økonomipris – som er til minne om Alfred Nobel – og med tiden vil ingen huske forskjellen. Norge surfer på den samme bølgen. Vi har opprettet Abelprisen for matematikk – faget Nobel hadde glemt (fy!, fy!) – og Holbergprisen for humaniora.

Ingen skjønner seg på matematikk, så der spiller navnene ingen rolle. Men skal Holbergprisen fungere som norsk profileringstiltak, gjelder det å velge kandidater som kaster glans over prisen. De tre forste var Kristeva, Habermas og Eisenstadt. Habermas var en utmerket kandidat – jeg sier ikke mer.

You can’t take it with you

Det er den norske stat som finansierer Abel- og Holbergprisene. De norske milliardærene har ikke lært av sine amerikanske kolleger – som jo har vært usedvanlig flinke til å opprette stiftelser for gode formål. Tenk Carnegie, Rockefeller, Ford. Tenk Bill og Melinda Gates. Utstyr ungene med hundre millioner hver og gi resten tilbake til samfunnet! You can’t take it with you, som det heter.

LIASA – eller Library and Information Association of South Africa – fikk et solid treårig bidrag fra Carnegie Foundation i 2000 til å bygge opp et organisasjonsapparat.

Access to Learning Award

Det er vanskelig å gi bort penger på en fornuftig måte. Men Bill og Melinda Gates er like strategiske når det gjelder veldedighet som når det gjelder programvare. Deres Foundation satser på helse og utdanning for gruppene som ellers faller utenfor. De bidrar med det som er vanskeligst å få til i alt utviklingsarbeid: å løfte gulvet. Deres årlige Access to Learning Award – som er rettet mot innovative bibliotek – bygger seg opp til å bli bibliotekenes Nobelpris.

I år gikk prisen til folkebibliotekene i Northern Territory i Australia – som i særlig grad leverer tjenester til de opprinnelige innbyggerne. Folk lever spredt, og avstandene er enorme. Det finnes grupper som lever 7-8 timers reise med terrengbil (firehjulstrekk) fra nærmeste by eller tettsted. De mest isolerte gruppene kom først i kontakt med den hvite verden på 1970-tallet.

Northern Territory Libraries

Skal folkebibliotek ha noen hensikt, skrev jeg i går, må det både ta utgangspunkt i samfunnet der det er og dit det skal. Jo McGill, som holdt takketalen, fortalte om Northern Territory Libraries og deres arbeid for å bevare og dokumentere den lokale kulturen.

For noen tiår siden var målet – i Australia som i Sør-Afrika og Norge – å marginalisere urbefolkningenes kultur. I storsamfunnets øyne hadde disse primitive kulturene bare verdi som eksotisk folklore. Jeg vil tro at bibliotekene fulgte den offisielle linjen på femtitallet. Men dette vet jeg jo ikke – og jeg tror det kunne være et spennende bibliotekhistorisk tema å undersøke dette nøyere.

Det har alltid vært mennesker som har forsvart de kulturelle rettighetene til aboriginene i Australia, til San-folket («buskmennene») i Sør-Afrika og til den samiske urbefolkningen i Norge. Men det er først i de siste 20-30 årene at dette også har blitt storsamfunnets politikk. I Australia er mange av urbefolkningens språk er i ferd med å dø ut – og bibliotekene bistår med å samle inn vokabularer, myter og fortellinger. Hensikten er større enn den vitenskapelige: også de nye generasjonene som vokser opp i et moderne Australia skal ha adgang til sin egen kulturarv.

Our Story database is central to helping indigenous communities increase their technology and literacy skills. Our Story allows local people to preserve and share their cultural heritage by archiving digital recordings and photopgraphs on library computers … songs in their native language, indigenous art, and videos.

Kilde: IFLA express nr. 5, tirsdag 21. august

Bibliotekene i nord er steder der barn kan lese lekser, der ungdom kan studere og bruke internett og der voksne kan finne informasjon om ledige jobber. Folkebibliotekene fungerer som kulturelle dokumentasjonssentre – som aktive arkiv og museer – for lokale kulturer som ellers vil oppløses og forsvinne.

VEDLEGG OM HOLBERGPRISEN

Prisen skal tildeles forskere som har gitt fremragende bidrag til humanistisk, samfunnsvitenskapelig, juridisk og teologisk forskning, enten innenfor ett av disse fagområdene eller ved tverrfaglig virksomhet.

Prisvinner skal gjennom sitt vitenskapelige arbeid på avgjørende måte ha påvirket internasjonal forskning på området, for eksempel ved utvikling av ny teori, kunnskap eller innsikt, ved ny bruk av eksisterende teorier eller ved de metodene som benyttes.

2 kommentarer »

  1. […] Bibliotekenes Nobelpris […]

    Tilbakeping av P 279/07: Flerkulturelle planer « Plinius — fredag, november 23, 2007 @ 4:12 pm

  2. […] Bibliotekenes Nobelpris […]

    Tilbakeping av P 190/08: En million til bibliotekbusser « Plinius — torsdag, august 14, 2008 @ 11:58 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggere liker dette: