Plinius

torsdag, september 20, 2007

P 227/07: Det mystiske bibliotekvederlaget

Filed under: litteratur, marked, statistikk — plinius @ 12:38 am

helpdesk.jpgEndelig har jeg fått tak i solid informasjon om bibliotekvederlaget.

I fjor var det samlede vederlaget 72 mill kroner. Pengene går til forfatterne (og andre rettighetshavere).

Vederlaget blir beregnet ut fra en formel som tar utgangspunkt i antall verk (utlånsenheter) som befinner seg i norske folke-, fag-, skole- og fengselsbibliotek. Bare bøker som er utgitt i Norge, teller.

Norske forfattere – og andre rettighetshavere – mottar hvert år et beløp i denne størrelsesorden gjennom sine organisasjoner. I en fyldig artikkel om ordningen på DNFs nettsted heter det videre

Vederlaget er et resultat av forhandlinger mellom rettighetshaverne og Staten ved Kultur- og kirkedepartementet, og legges fram for Stortinget til endelig godkjenning og bevilgning. …

I første halvdel av 80-tallet ble det oppnådd enighet om å knytte vederlaget til bibliotekenes bestand, og om at bestanden både i fag- og folkebibliotek skulle telles med.

Etter betydelig press fra organisasjonene – ikke minst fra samtlige skribentorganisasjoner – aksepterte staten at også faglitterære forfattere og oversettere skulle være berettiget til vederlag.

Kalkulering av vederlaget skjer på basis av statistikk som utarbeides av bibliotekene. Først i 2001 ble det enighet om at statistikkgrunnlaget var godt nok til å bli lagt til grunn.

Særlig var skolebibliotekstatistikken usikker. Det ble derfor gjennomført særskilte undersøkelser for å kvalitetssikre denne.

Så lenge statistikkgrunnlaget ikke var tilfredsstillende, ble vederlaget fastsatt som en omforent sum.

Det nest siste punktet er upresist.

Jeg har snakket med Kulturdepartementet, som opplyser at kvalitetssikringen foregikk ved en forbedring av rapporteringsprosedyren til ABM-utvikling (skjema) – ikke ved empiriske studier ute i skolebibliotekene. Fortsatt er det nok betydelige mangler ved statistikken fra grunnskolene.

La meg føye til: det var ikke helt lett å oppspore KKDs spesialist på dette. Men da jeg først kom fram til den riktige seniorrådgiveren, fikk jeg meget god, hyggelig og kyndig hjelp. Æres den som æres bør …

Vederlag etter bestand

Disse landene yter bibliotekvederlag ut fra bestand:

  • Norge etter ca. 1980
  • Australia
  • Canada
  • Danmark
  • Færøyene
  • Grønland
  • New Zealand

Vederlag basert på utlån

  • Norge 1947 – ca. 1980
  • Estland
  • Frankrike (under etablering)
  • Island
  • Latvia
  • Litauen
  • Nederland
  • Slovenia
  • Storbritannia
  • Sverige
  • Tyskland
  • Østerrike
  • Israel

Det finske vederlag … er en statlig bevilgning som ikke er relatert til verken bestand eller utlån.

God norsk ordning

Norge har antakelig den beste ordningen for forfatterstøtte i verden – og har bidratt mye til at andre land har fått tilsvarende ordninger. Det at pengene utbetales kollektivt, ikke direkte til enkeltpersoner, hindrer et pengeslukende byråkrati.

Dagens avtale løper ut i år – så nå blir det nye forhandlinger mellom Staten og forfatterorganisasjonene. Begge parter har lagt merke til at veksten i bibliotekenes bestand har stoppet opp. Med en fornuftig kasseringspolitikk, vil bestanden synke i årene som kommer.

Dette bør ikke ramme utbetalingene.

Hele koplingen av støtte til bestand virker for meg nokså meningsløs. I den grad forfatterne taper penger på grunn av bibliotekene, må det være gjennom utlånet. Og bibliotekene – spesielt folkebibliotekene – kan jo like gjerne betraktes som markedsføring …

Selv i dag er koplingen til bibliotekene nokså løs – siden den bygger på ti år gamle tall om fordelingen mellom bøker utgitt i og utenfor Norge. Min umiddelbare reaksjon er: hele ordningen bør – som i Finland – frikoples fra bibliotekstatistikken.

Forøvrig bør MMIs rapport om Dokumentbestanden i norske bibliotek publiseres – på nettet – som et bidrag til bibliotekenes kunnskap om seg selv.

Ressurser

VEDLEGG

Avtaleteksten 2006-07

Avtalen har to deler, protokolltilførsel i fire punkter og ett spesifiserende tillegg.

Del I

Den til enhver tid gjeldende avtale om regler om forhandlinger mellom staten og kunstnerorganisasjonene gjelder som en del av denne avtalen. Til ny avtale foreligger, legges bestemmelsene i den oppsagte avtalen av 18. januar 1978 til grunn for hånd-tering av spørsmål vedrørende denne avtalen.

Partene legger til grunn at den norske bibliotekvederlagsordningen er i samsvar med EØS-forpliktelsene jf. direktiv 92/100/EEC av 19. november 1992 om utleie- og utlånsrettigheter. Dersom spørsmålet blir aktualisert, og denne forutsetningen rettslig viser seg å falle bort, er partene enige om at inneværende avtale termineres, og at part-ene på fritt grunnlag kan drøfte den situasjon som i så fall vil foreligge.

Del II

§ 1 Med hjemmel i lov om bibliotekvederlag av 29. mai 1987 nr. 23, betaler staten etter denne avtale vederlag til visse opphavsrettsgrupper for bruken av deres verk i off-entlige bibliotek, herunder forsknings- og spesialbibliotek.

Vederlaget gjelder bruk av verk som bibliotek disponerer til utlån.

Det kollektive vederlaget er et viktig kulturpolitisk virkemiddel, både på grunn av organisasjonenes anvendelse av vederlagsmidlene, og fordi det er et viktig element i kunstnerpolitikken.

Vederlaget for hvert år i avtaleperioden fremkommer som et resultat av den for året avtalte pris per utlånsenhet (jf bibliotekvederlagslovens §§ 2 og 3) multiplisert med den bibliotekbestand som legges til grunn for beregning av bibliotekvederlag.

Vederlags-bestanden fremkommer av omforent statistikk med utgangspunkt i bibliotekstatistikken fra to år før vedkommende avtaleår og beregning av denne (jf. vedlagte spesifisering som er en del av denne avtalen). Vederlagsbestand i grunnskolen i avtaleperioden regnes ut etter beregningsmodell i protokolltilførsel 1 til denne avtalen.

Beregningsmåten for vederlag for det grafiske og kartografiske materialet fortsetter i avtaleperioden 2005-2007 som spesifisert i protokoll av 9. desember 2002 til avtale om bibliotekvederlag 2002-2004:

Det betales vederlag for 40 % av de statistikkførte enhe-tene to år før angjeldende avtaleår. Dersom statistikken for årene 2003, 2004 og 2005 for denne kategorien viser større økning enn 5 % fra foregående år, beregnes økningen som 5 %.

§ 2 Partene er enige om å gjennomføre nødvendige tiltak/undersøkelser/utredninger slik det fremgår av protokolltilførsel 2, 3 og 4.
Avtale om bibliotekvederlag 2005-2007

Side 2 (5)

§ 3 Enhetsprisen per vederlagsberettiget verk i avtaleperioden fastsettes slik:

Avtaleår -Enhetspris

  • 2005 -160,5 øre
  • 2006 -165,5 øre
  • 2007 – 171,0 øre

Beløpene inkluderer indeksregulering.

§ 4 Beløpene for 2005-2007 dekker bibliotekvederlaget til alle grupper av rettig-hetshavere som har grunnlag for å reise krav om et slikt vederlag innenfor avtalens område, og uavhengig av organisasjonstilknytning.

§ 5 Størrelsen på vederlaget for de ulike organisasjonene/fond avtales mellom organisasjonene. Beløpene utbetales til fond som er regnskapspliktige. Regnskap og årsmelding med revisjonsberetning skal forelegges Kultur- og kirkedepartementet in-nen 1. mars det etterfølgende år. Det vises for øvrig til Kulturdepartementets retnings-linjer for forvaltning av bibliotekvederlaget.

§ 6 Vederlaget betales for hvert år i to like deler innen 1. mars og 1. september.
Oslo, 10. desember 2004

[Undertegnet av] Statenved Kultur- og kirkedepartementet /Kunstnerorganisasjonene ved Forhandlingsutvalget

Spesifisering til avtale om bibliotekvederlag for 2005-2007

Bibliotekbestand som legges til grunn for beregning av bibliotekvederlag beregnes med utgangspunkt i statistikkene fra ABM-utvikling for folkebibliotek, fylkesbibliotek, fengselsbibliotek og bibliotek i grunnskole og videregående skole og statistikkene fra Riksbibliotektjenesten for fag- og forskningsbibliotek.

Ved organisatoriske endringer i biblioteksektoren, vil statistikkene fra organer som avløser de nevnte, legges til grunn. Beregningen av andel norske verk skal skje i henhold til MMIs rapport av 1. oktober 1997 «Dokumentbestanden i norske bibliotek».

Endelig beregning skal skje etter følgende beregningsmåte:

• Arkiveksemplarene utgjør 2 % av den totale bokstammen
• 100% av bokstammen i fengselsbibliotekene er norsk
• Andelen norske bøker i grunnskolen utgjør 99% av bokstammen
• Andelen norske bøker i videregående skole utgjør 95% av bokstammen
• Andelen norske bøker i fag- og forskningsbibliotek utgjør 45,8 % av bokstammen, jf MMIs undersøkelse
• Andelen norske bøker i folke- og fylkesbibliotek utgjør 87,9% av bokstammen, jf. MMIs undersøkelse.


1 kommentar »

  1. […] Det mystiske bibliotekvederlaget […]

    Tilbakeping av P 30/09: Bibliotekvederlaget « Plinius — tirsdag, mars 3, 2009 @ 12:21 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggere liker dette: