Plinius

søndag, oktober 14, 2007

SK 41/07: Forskere og folkebibliotek – i København

Filed under: forskning — plinius @ 1:10 pm

dannebrog.jpg Hva slags folkebibliotekforskning trenger vi?

I slutten av oktober skal det nordiske miljøet som forsker på folkebibliotek, treffes i København. Målet er å komme fram til en felles, langsiktig forskningsplatform som kan brukes til å søke om forskningsmidler – og da tenker vi på store midler.

Oppgaven er ikke helt enkel, siden personene og miljøene både har ulike teoretiske modeller og ulike praktiske prioriteringer. Men vi bør gjøre et helhjertet forsøk. Et noenlunde samlet miljø har langt bedre muligheter for å skaffe seg støtte til større forskningsprogrammer.

Nettverket hadde sitt første møte i Uppsala i mai. Da var det fortsatt stor bredde i tilnærmingene – og arrangørene valgte å videreføre prosessen på høstparten. Jeg tror det er svært viktig å bruke energi på å integrere bibliotekforskningen. I vår skrev Plinius:

Det vi har av forskning på bibliotekfeltet virker ofte fragmentert og usammenhengende. Det enkelte prosjekt og den enkelte publikasjon kan være solid nok – men jeg savner svært ofte en overordnet faglig forståelse. De faglige samtalene om bibliotek løper på kryss og tvers, fordi deltakerne mangler felles referanserammer. Vi forsøker å snakke sammen, men er uenige om samtalespillets regler.

Resultatet blir som et dansegulv der alle følger sin egen rytme. Kunnskapen kan ikke kumuleres, siden de enkelte kunnskapsbitene ikke passer inn i en overordnet kognitiv og diskursiv struktur. Vi mangler en normalvitenskap, for å bruke Kuhns uttrykk.

Samling rundt praksis

Bibliotekforskningsprogrammet fra 1995/96 representerte et veiskille. Vi kan nå se tilbake på ca. ti års bibliotekforskning i større skala i Norge. Skal denne forskningen få gode livsvilkår, må den ha en tett og levende forbindelse med praksisfeltet. Dette gjelder både økonomisk og kognitivt.

Det offentlige vil fortrinnsvis finansiere relevant forskning – og myndighetene vil i økende grad selv vurdere om våre resultater er relevante. I skolen ser det ut til at klasseromsforskning – hva som faktisk foregår «på gulvet» – vektlegges sterkere enn (evigvarende) diskusjoner om pedagogiske verdier og prinsipper. I bibliotekforskningen er observasjonstudiene av bibliotekatferd et uttrykk for den samme trenden.

Hva skjer på biblioteket?

I et kognitivt, eller vitenskapsteoretisk perspektiv, blir jeg mer og mer overbevist om at tett kopling til praksis er den beste måten å «binde feltet sammen» på. Naturvitenskapen bryner seg på Naturen. Teoriene er holdbare i den grad de kan forutsi eller beregne hva som kommer til å skje. De praksisorienterte samfunnsfag bryner seg på Praksis. Våre modeller er holdbare i den grad de faktisk fører til bedre teknikker, prosedyrer og resultater i praktisk virksomhet.

Jeg går altså inn for en «samling rundt praksis» – både innad mot fagmiljøet og utad mot myndighetene.

Tjuefem årsverk

Bibliotekvirksomhet er et praksisfelt med fire-fem tusen deltakere i Norge – og med tjue-tredve tusen i hele Norden. Innenfra ser feltet rimelig stort ut. Utenfra sett er det ganske lite i volum. Men siden bibliotekene er publikums- og kunnskapsinstitusjoner, er de langt mer synlige enn andre små fagmiljøer. Det gir oss en politisk fordel i kampen om sosial anerkjennelse.

Bibliotekforskning er også et praksisfelt. Hvor mange deltakere vi skal regne med, i Norge og i Norden, er usikkert. I Norge er det kanskje rundt hundre mennesker, eller to prosent av miljøet, som vil si at de driver med bibliotekforskning. Men svært få gjør dette på heltid. En håndfull doktorgradsstipendiater bruker tre fjerdedeler av tida til forskning. Hvis jeg regner med en gjennomsnittlig forskningstid på 25 % for «de hundre», snakker vi om ca tjuefem forskningsårsverk.

Tett kopling til praksis betyr imidlertid at mye virksomhet i praksisfeltet også er forskningsrelevant. Bibliotekene er preget av omfattende prosjekt- og prøvevirksomhet – som oftest i liten skala. Her genereres mye ny kunnskap – men vi har store problemer med å dokumentere og integrere de mange spredte resultatene i fagmiljøets felles kunnskapsbasis. Bindevevet mangler.

Statistikk

Bibliotekstatistikken bør også nevnes i denne sammenhengen. Både den årlige statistikken og mer sporadiske surveyundersøkelser gir oss forskningsdata – det vil si systematisk data som (i prinsippet) samles ved hjelp av faglig kvalitetssikrede metoder. Alle de nordiske landene sitter på svært omfattende datamengder – som i liten grad har vært gjenstand for systematisk analyse. Jeg viser ellers til kursheftet:

Fra statistikk til kunnskap: Bibliotekstatistikkens plass i kunnskapsøkonomien.

Jeg tror norsk og nordisk bibliotekforskning har mye å vinne på tettere samarbeid med praktikernes prosjekter og med dypere analyse av foreliggende data. Vi bør samtidig bidra til at den «offisielle datainnsamlingen» får en dypere faglig forankring.

Digital produksjon

Overgangen til digitale produksjonsformer får ett hvert stor betydning for forskningens arbeidsformer. Ett aspekt er muligheten for større åpenhet og deltakelse i selve FoU-prosesssene:

Nettet gjør det mulig, naturlig og hensiktsmessig å gjøre forskningen mer sosial enn tidligere. Fagfeltene har vent seg til en langsom faglig publisering på papir. Prosjektene kan rulle og gå i årevis før de deles med fagmiljøet. Men i digitale omgivelser kan vi følge en raskere rytme.

Ideer, data og resultater kan deles med andre midt i løpet. Ulike fagfelt har ulike regler og tradisjoner for sin vitenskapelige kommunikasjon. Her holder jeg meg til bibliotekforskningen, som (mener jeg) bør være tett koplet til den bibliotekariske praksis.

 

Den praksisrettede forskningen blir mest virkningsfull hvis den formidles – og korrigeres – løpende gjennom prosjektets gang. Det er vanskelig for praktikerne å forholde seg til de store avsluttende rapportene som forskerne selv er så glade i. Dersom forskning skal føre til læring og endring, bør den deles i mindre biter. Skal resultatene festne seg, må de gjentas på nytt og på nytt.

Åpenhet – Faglighet – Vilje til å lære

I dag er det vanlig å utstyre større virksomheter med visjoner, etikk og eksplisitte verdier for ledelsen. Når det sosiale teller tungt, blir profil og omdømme viktige størrelser. Selv om mye er svada, har også den sin misjon. Erklæringer med styringsstempel dreier debatter og dytter beslutninger i riktig retning. Lederverdiene ved HiONytenkning, Mot, Respekt, Lojalitet og Raushet – er et godt eksempel.

Hvis jeg skulle foreslå et tilsvarende verdisett for bibliotekmiljøet akkurat nå, havner jeg på tre verdier: Åpenhet, Faglighet og Læringsvilje.

  • Åpenhet dreier som om åpne debatter og fri flyt av informasjon som norm (default). Dersom bibliotekaktører likevel velger lukkede løsninger og prosesser, skal det begrunnes særs godt og grundig.
  • Faglighet dreier seg om – langt oftere – å forankre standpunkter og beslutninger i faglige overveielser. Personlige meninger, dypt følte verdier og politiske tilpassinger er også en del av arbeislivet. Men de bygger ikke det faglige fellesskapet bibliotekarene må satse på for å mestre kunnskapssamfunnets krav.Når vi sier: – Ut fra en faglig vurdering av X mener jeg at vi bør gjøre Y …, åpner vi for en fagdebatt.
  • Læringsvilje dreier seg om organisasjonenes evne til å bearbeide sine erfaringer systematisk – og til å endre kurs når empirien tilsier det. Her skorter det fortsatt mye mht. datainnsamling og analytisk kapasitet, tenker Plinius.

Åpne strategiske prosesser

Debatten rundt et nordisk program for folkebibliotekforskning er verdifull. Men personlig så jeg helst at den foregikk i åpne fora – ikke på lukkede epostlister.

Etter møtet i Uppsala i mai skrev jeg til styringsgruppen og foreslo større åpenhet, uten å få noe svar. For et par dager siden snakket jeg med en av de norske representantene i gruppa – og fikk vite at møtet i København bare var ment for det nettverket gruppen selv hadde valgt ut. Siden jeg går inn for en praksisnær forskning, der praksisfeltet bør ha betydelig innflytelse på hvordan forskningen drives, syntes jeg dette var en uheldig avgjørelse.

Ragnar Audunson har  i dag (mandag) gjort meg oppmerksom på at formuleringen «nettverket gruppen selv hadde valgt ut» kunne misforstås. Med «nettverk» mente jeg ikke enkeltindivider, men institusjonene som samarbeider om denne prosessen.

Møtet blir sikkert bra, og jeg gleder meg til å delta. Konferansen går fra lunsj fredag 26. til lunsj lørdag 27. oktober. Vi skal jobbe i fire tematiske grupper: 1) Folkebibliotekene og læring; 2) Folkebibliotekene og sosiale utfordringer; 3) Folkebibliotekene og velferdsstaten [inkluderer bibliotekhistorie]; 4) Boka, multimedier og folkebibliotekenes kulturformidlende rolle – og jeg velger nok den første for min egen del.

Gruppene skal lage – tekstutkast som kan inngå i en endelig plattform og som etter seminaret bearbeides av en redaksjonsgruppe. … Gjennomgående temaer i alle gruppene skal være: Internettet og digitalisering, demokratidimensjonen, det multikulturelle, politiske trender.

Helt fint, dette.

Men jeg så altså gjerne at praktikerne både fikk innsyn i, og invitasjon til, denne viktige prosessen fra starten av.

Ressurser

3 kommentarer »

  1. […] Forskere og folkebibliotek i København […]

    Tilbakeping av P 256/07: Forskerne møtes « Plinius — søndag, oktober 28, 2007 @ 9:45 am

  2. […] Forskere og folkebibliotek – i København […]

    Tilbakeping av SK 43/07 « Plinius — søndag, oktober 28, 2007 @ 12:03 pm

  3. […] Forskere og folkebibliotek – i København […]

    Tilbakeping av SK 12/08: Kunnskapssamfunn 2008 « Plinius — søndag, mars 23, 2008 @ 1:21 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggere liker dette: