Plinius

torsdag, oktober 18, 2007

P 249/07: Den mørke middelalder

Filed under: marked, skole, utdanning — plinius @ 9:57 am

avignon.jpgSelv om nettet er gratis, er det hard konkurranse om brukerne.

Emneportalen Detektor og de to statlige utdanningsportalene Skolenettet.no og utdanning.no konkurrerer alle tre om elevenes oppmerksomhet. For å vurdere styrkeforholdet og utviklingen over tid, må vi ha detaljerte trafikkdata. De finnes antagelig – inne i organisasjonene – men er ikke offentlig tilgjengelige.

Bildet viser pavens palass i Avignon.

Derfor er det nærmest umulig å føre en faglig debatt om portalstrategier på det pedagogiske området. Informasjonen vi trenger, kontrolleres av interessentene.

Inntil videre må vi nøye oss med kvalitetsvurderinger av tjenestene. Tidligere denne uka har jeg sett på organiseringen av matematikkressurser. Detektor – som produseres av bibliotekarer – ligger klart foran de to andre – som produseres av lærere. Jeg er ikke forbauset: informasjonsarkitektur er jo et bibliotekfaglig felt.

I dag tar jeg en titt på en geografisk ressurs fra utdanning.no og en historisk ressurs fra Skolenettet. Begge har sluppet gjennom redaktørenes kvalitetskontroll.

Norske flagg

En av ressursene på utdanning.no har headingen Geographich.org – alt om verdens land. Den beskrives slik:

Her finner du mengder med fakta og statistikk om alle verdens land. Kart, flagg, byer, befolkningsvekst, verdens mest talte språk, WHOs ranking av beste helsesystem. Her finner du det meste. Meget bra oppslagsverk. Sidene er på engelsk. (Engelsk)

Nettstedet heter Geographic.org og er laget av Photius Coutsoukis and Information Technology Associates. Sidene er fulle av reklame – slå for eksempel opp på Flags of Norway:

http://www.geographic.org/flags/new1/norway_flags.html

Herr Coutsoukis har plassert banneret Save America’s children øverst på siden om de norske flagg. Ved å klikke på banneret kommer jeg til en side om Feminocracy, ved den samme Coutsoukis. Han skriver bl.a.

America’s militant feminists and, by extension the American people and their institutions, have attacked babies and children in the name of feminism and other self-interest, just like Milosevic has attacked Kosovo Albanians in the name of Serbia’s people.

Hele nettstedet er et primitivt og merkverdig markedsføringstiltak med grafikk fra en fjern fortid.

Hvordan utdanning.no kan kalle dette et «meget bra oppslagsverk», går over min forstand.

Middelalderen

Redaksjonen i Skolenettet.no har valgt ut tjue ressurser i historie for 1.-7. trinn. En av dem heter Middelalderen – fra ca år 500 til 1500 og beskrives slik:

Nettstedet tar for seg ulike temaer i Middelalderen: Norge, Europa, muikk og Svartedauen.

Den sentrale teksten er gjengitt i vedlegg 2 – slik at leserne av Plinius kan vurdere den faglige gehalten. Jeg har selv brukt spørsmålstegn (???) til å markere historisk tvilsomme utsagn. Utropstegn (!) angir trykkfeil.

Ressurser

Interne

Eksterne

VEDLEGG 1

Utdanning.no presenterer seg selv slik:

På sidene våre finn du cirka 5000 ulike digitale læremiddel! Utdanning.no. produserer ikkje læremiddel sjølv, men samarbeider med forskjellige produsentar.

Læremidla er interaktive eller består av fleire medium som tekst, bilete, film, lyd etc., og dei blir kvalitetssikra av velrenommerte leverandørar.

Om SANU

(Samordningsgruppen for nettsteder i utdanningssektoren) er et rådgivende og utøvende koordineringsorgan for Kunnskapsdepartementet og eiere av offentlige nettsteder for utdanning. Utdanning.no skal lede og være sekretariat for SANU. SANU skal ha en funksjonsperiode fra 1. juni 2005 til 31. desember 2008.

VEDLEGG 2

  1. Perioden ble kalt middelalderen fordi den kom mellom oldtiden og den såkalte nyere tid.
  2. Den blir gjerne omtalt som den mørke middelalder pga. at perioden tidligere ble sett på som en mørk og barbarisk tid dominert av kirke og religion.
  3. Relateres ofte til den Den spanske inkvisisjonen. ???
  4. Nå vet vi at det bare var innledningen til middelalderen som fortjener dette stempelet. ???
  5. Nyere historieforskning fokuserer på middelalderens betydning for byutviklingen og statsdannelse i det moderne Europa.
  6. Når vi deler middelalderen inn i perioder, er det viktig å ha i bakhode (!) at det ikke er noen klare avgrensinger i tid, dvs. at overgangene fra en periode til en annen varierer etter hva man legger til grunn (politiske-, økonomsiske- (!), sosiale- eller kulturelleforhold (!)).
  7. Det er følglig (!) vanlig å dele middelalderen inn i følgende tre avsnitt:

Den tidlige middelalder
Høymiddelalderen
Senmiddelalderen

Den tidlige middelalder. Fra 500 til 1050 (Den mørke middelalder)

  1. Ved inngangen til middelalderen var det omfattende økonomsike (!) nedgangstider .
  2. Det Vest-Romerske riket hadde nettopp gått under, noe som ga ringvirkninger i hele Europa. (???)
  3. Dette var medvirkende årsak til at store folkegrupper forlot sine boplasser i søken etter bedre levekår andre steder (???).
  4. Perioden var dominert av folkevandringer og uro helt frem til vikingetoktene tok slutt på 1000-tallet.
  5. Et tredje kjennetegn for den tidlige middelalder er kulturell stagnasjon.
  6. Perioden fra 850 til ca. 1000 betegnes gjerne som de mørke århundrer. (???)
  7. Til tross for dette, var denne tiden starten på de føste (!) germanske statsdannelsene i Europa.
  8. Det nye europeiske keiserdømme (!), føydalismen og kristningen av de germanske folk.

Høymiddelalderen. Fra 1050 til ca 1300

  1. Høymiddelalderen faller sammen med pavekirkens glansperiode og kampen mellom konglig (!) og kirklig (!) makt, korstogene og europeisk ekspansjon.
  2. Det var i denne perioden stor vekst i handelen, noe som førte til at mange europeiske byene (!) ble større og mektigere.
  3. Dette resulterte i et fastere statssystem i Europa.

Senmiddelalderen. Fra ca 1300 til ca 1500

  1. Senmiddelalderen betraktes som en oppløsningstid med en katastrofal befolkningsreduksjon, mye på grunn av svartedauden.
  2. Det var i denne perioden også stor nedgang i handel og jordbruk.
  3. Først og fremst var det (!) den økonomiske krisen en krise for de jordeiende gruppene i samfunnet.
  4. Krisen fjernet også mange av de føydale institusjonene i Vest-Europa og banet vei for moderne kapitalisme (???).
  5. Videre gikk mange av høymiddelalderens statsdannelser i oppløsning, mens nye ble skapt.
  6. Mange vil si at det var i perioden grunnlaget for mange av dagens Europeiske (!) land ble lagt.
  7. I denne perioden var det mange gårder som ble lagt øde på grunn av den store befolkningsreduksjonen.

VEDLEGG 3

De nyeste publiserte trafikkdata fra utdanning.no er fra 2005:

  • Gjennomsnittlig antall sidevisninger pr mnd hittil i 2005: 17 600

  • Gjennomsnittlig antall individuelle IP-adresser pr mnd i 2005: mellom 2 000 og 3 000.

Trafikkopplysningene på denne siden ble sist oppdatert 24. oktober 2006. Hvis vi begrenser målgruppen til skole-elever, omfatter den ca. 850 tusen personer. I 2005 hadde utdanning.no i høyden 3,5 brukere i måneden per tusen elever. Siden mange av brukerne (flertallet?) trolig var lærere, lå elevbruken antagelig ennå lavere.

6 kommentarer »

  1. […] Den mørke middelalder […]

    Tilbakeping av P 250/07: Wikipedia + Google danker ut portalene « Plinius — fredag, oktober 19, 2007 @ 12:33 pm

  2. […] Den mørke middelalder […]

    Tilbakeping av SK 42/07: KORG på ville veier « Plinius — søndag, oktober 21, 2007 @ 9:20 am

  3. […] Den mørke middelalder […]

    Tilbakeping av P 257/07: Kronglete kurs « Plinius — mandag, oktober 29, 2007 @ 10:11 am

  4. […] Den mørke middelalder […]

    Tilbakeping av SK 44/07: Vi trenger ingen ABM-portal « Plinius — søndag, november 4, 2007 @ 10:40 am

  5. Hello to every one, the contents existing at this web page are actually amazing for people experience, well, keep up the nice work
    fellows.

    Kommentar av Hanuman Chalisa Hindi — fredag, november 6, 2015 @ 8:56 am

  6. Hello there, You’ve done an incredible job. I’ll certainly
    digg it and personally recommend to my friends. I’m confident they’ll be benefited from this web site.

    Kommentar av playbox movie — tirsdag, november 24, 2015 @ 9:33 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggere liker dette: