P 259/07: Dyp digitalisering i Bergen

Når det gjelder å forstå den sosio-digitale utviklingen – altså samspillet mellom IKT og sosiale aktiviteter – har fagmiljøet i Bergen ligget langt framme i flere tiår.

Bildet viser Jon Hoem i aksjon (Foto: Rolf Steinar Bergli).

Universitetet i Bergen har drevet med humanistisk informatikk siden 1980-årene – og Høgskolen i Bergen (1994-) har også tatt denne tradisjonen til seg. Mandag og tirsdag denne uka hadde Nettverk for pedagogisk bruk av IKT og Nettverk for skolebibliotek samlinger i Bergen.

Tirsdagen hadde de til og med felles program. Jon Hoem fra Mediesenteret ved HiB snakket om IKT i undervisning og læring. Hovedpunktene finner du i hans bloggpost – og atskillig mer i foredragsnotatene på Google Docs.

Ripeness is all

Det Hoem sier, bekrefter en anelse jeg har hatt i noen måneder: den faglige forståelsen av nettets betydning er i ferd med å modnes.

Modenheten kommer til uttrykk i de faglige samtalene: fagfolk med langvarig, bred og oppdatert digital erfaring begynner å tenke likt. Og da tenker jeg ikke på den tekniske forståelsen av IKT, programmering, informatikk og webdesign, men på den dypere og mer krevende forståelsen av hvilke «lover og regler» som gjelder i det digitale kunnskapssamfunnet.

For kunnskapssamfunnet er forankret i digital teknologi – slik velferdssamfunnet forutsatte høyindustrielle og stendersamfunnet enklere agrare produksjonsformer.

Ulike samfunn har ulike selvforståelser, ulike begrepsmodeller og ulike handlingsmønstre – forteller elementær sosiologi og antropologi. Den digitale overgangen – fra industri- til kunnskapsproduksjon – krever nye vaner (habitus) og en ny språkbruk (diskurs).

Forvirring og forvitring

Den etablerte «industrielle» kunnskapen forvitrer. De strategiske problemene som dukker opp i det digitale feltet, lar seg ikke håndtere med de tradisjonelle ferdighetene og de vanlige styringsmekanismene.

Konkurranseutsatte medier – telefoni, radio, TV, dagspresse – endrer seg raskere enn tunge offentlige institusjoner som skole og bibliotek. Selv om de ikke kontrollerer læreplanene, er lærerne vant til å styre prosessene i (og utenfor) klasserommet.

Bibliotekarene tok digitale verktøy i bruk lenge før pedagogene – men har problemer med de åpne, distribuerte, brukerstyrte arbeidsformene som preger Web 2.0.

Nå skjerpes kravene til åpenhet, faglighet og læring. Det dreier seg ikke lenger om å utnytte ny teknologi, men om å fungere innenfor et samfunn der økonomiske, sosiale og kulturelle aktiviteter er formet av den nye teknologien.

Praksis og offentlighet

Den dype digitaliseringen forandrer arbeidets, læringens og fritidens former. Praktisk mestring av det nye miljøet krever en kombinasjon av avlæring, nylæring og «annen ordens læring» hos aktørene. Dette gjelder både de enkelte yrkesutøvere (bibliotekarene, pedagogene, planleggerne) og organisasjonene i feltet (bibliotek, skoler, leverandører, utdanninger, styringsorganer).

Så lenge nettet var ungt og dets konsekvenser usikre, hadde det mening å diskutere for eller mot en massiv digitalisering. Strategi A (forsiktig tilpassing) og Strategi B (rask omlegging) var alternativer. I dag – opplever jeg – dreier det seg ikke lenger om et valg mellom strategier. Nå er det datateknologien som bestemmer spillets regler.

De gamle modellene fungerer ikke i forhold til utviklingen i verden rundt oss. De blir knapt forsvart i åpne debatter. Valget står mellom tilbaketrekning, hjelpeløshet og taus motstand på den ene siden – og en vilje til å lære, forstå og forandre på den andre.Men det er ubehagelig å skifte kurs.

De som ikke vil delta, fristes til å trekke seg ut av fagdebatten. Da blir faglige diskusjoner om strategiske spørsmål erstattet av stillingskrig om beslutninger og posisjoner i apparatene.

Utviklingen mot et digitalt samfunn kan ikke stoppes, men den kan tåkelegges, bremses og forsures. I denne situasjonen oppnår vi bevegelse på tre måter:

• ved å skape det nye gjennom overskridende praksis
• ved å sette ord på det nye gjennom åpen debatt
• ved å gjøre kampen om den faglige dagsorden synlig

Faglig praksis og faglig offentlighet trenger hverandre.
Ressurser

• Nettverk for pedagogisk bruk av IKT
• Norgesuniversitetet. OECD om åpne læringsressurser
• – . Nasjonal Digital Læringsarena åpnet
• The William and Flora Hewlett Foundation. Open Educational Resources
• OLUFF. Nummer fra 1989 …

Bildet

Bildet av Jon Hoem er lagt ut på flickr av Rolf Steinar Bergli. Jeg vet ikke om jeg har lov til å bruke en «thumbnail» for å lenke til dette bildet («all rights reserved») – men tar risikoen, siden Rolf Steinar er en aktiv 2.0-person.