P 16/08: Boka snubler i byene

Bokutlånet i folkebibliotekene sank med sytten prosent fra 1996 til 2006, rapporterte Plinius i fjor.

Den reelle nedgangen var noe større, siden lånetallene inkluderer fornyelser – og det ble teknisk lettere å fornye i perioden. Nedgangen var størst i de store og minst i de mindre kommunene.

Jeg glemte å oppgi kilden – som rett og slett var den trykte bibliotekstatistikken for 1996 og 2006 – og nylig fikk jeg et spørsmål om hvor tallene kom fra.

Minst hos de minste

Dermed fikk jeg lyst til å se på KOSTRA-tallene om utlånet. De går bare fem år tilbake, men dekker til gjengjeld alle kommunene. Hovedresultatet er fortsatt det samme: nedgangen er størst i de større kommunene. I de aller minste kommunene var det til og med en vekst i utlånet pr. innbygger fra 2001 til 2006.

Jeg har lagt ut den fullstendige tabellen – som heter Bokutlån pr. innbygger 2001 og 2006 – på Google Docs. Her kan du sammenlikne din egen kommune med alle andre kommuner i samme størrelsesgruppe.

En kort oppsummering kan være:

1. Bokutlånet sank i alle kommuner med over femti tusen innbyggere. Den midterste kommunen (Fredrikstad) gikk ned med 14 prosent.
2. Bokutlånet sank i tjuefire – og økte i ni kommuner med tjue til femti tusen innbyggere. Mediankommunen (Oppegård) gikk ned 8 prosent.
3. Utlånet sank i trettito – og økte i tjueto kommuner med ti til tjue tusen innbyggere. Medianen lå på minus 11 prosent.
4. Utlånet sank i femtito – og økte i trettiåtte kommuner med fem til ti tusen innbyggere. Median lå på minus 6 prosent.
5. Utlånet sank i nittien – og økte i ett hundre og førtifem av de aller minste kommunene. Medianen lå på pluss 8 prosent (!).

Urbane trender

De fleste sosiale trender starter i byene og sprer seg senere til resten av landet. I dette tilfellet kunne vi ønske at det var omvendt: at utviklingen i de minste kommunene i neste omgang ville påvirke de større kommunene.

Først kommer Tjeldsund, Åseral og Verran – og deretter Oslo, Bergen og Trondheim. I en slik verden ville unge, dynamiske bergensere flokke til Åseral for å fange opp det nyeste av det nye ….

Men samfunnet er dessverre ikke slik innrettet. Utviklingen i det urbane Norge varsler – som oftest – om hvordan hele landet vil bevege seg.

Ved å dele kommunene inn etter størrelse, blir det imidlertid lettere å studere årsakene til at kommunene utvikler seg ulikt. Noen har til og med stigende bokutlån.

Blant de store kommunene gjør Tromsø det best – med et fall på 7 % – og Bærum det verst – med et fall på 32 %. Forklaringene ligger antakelig i de store budsjettkuttene i Bærum – og det store nybygget i Tromsø.

Husk at tallene gjelder bokutlånet – ikke det samlede utlånet.

I gruppen 20 til 50 tusen innbyggere ligger Lørenskog, Karmøy og Rana på topp – og Halden, Larvik, Harstad, Arendal og Ullensaker nederst.

Halden har opplevd dramatiske  budsjettkutt: antall årsverk ble halvert fra 2002 til 2003. Men jeg har ikke nok lokalkunnskap til å forklare forskjellene mellom, la oss si, Lørenskog og Larvik.

Tabeller

• Bokutlån pr. innbygger 2001 og 2006
• Omløpstall 2006. Skjønnlitteratur. Voksne.

Ressurser

• Bøkenes fall – størst i større kommuner
• Bok eller tekst i København
• Danmark som benchmark
• Bokberget støver ned
• Lys og luft på biblioteket