SK 4/08: Kulturtidsskriftene på nett

Skal du bli lest, må du legge til rette for det. Gratis.

New York Times, Atlantic, Spiegel og Samtiden (se under) har forstått dette. De har åpnet sine arkiver. Det er det eneste som virker.

Andre sitter på sin høye hest. De fleste sitter på gjerdet.

Plinius har stukket innom nettstedene til de femten norske kulturtidsskriftene som skal distribueres – på papir – til alle norske folkebibliotek i 2008.

Fools rush in where angels fear to tread. …

De er vurdert ut fra to kriterier: nettfokus og åpenhet. Med åpenhet mener jeg adgangen til artikler i fulltekst. Med nettfokus mener jeg evnen til å benytte nettmediet til å presentere og profilere tidsskriftet.

Tidsskriftene er plassert i tre grupper, fra lav til høy nettsatsing. Vurderingen er rask og personlig – jeg har kanskje brukt et kvarter på hvert tidsskrift. Men et sted må man jo starte.

Tre tidsskrifter – Fett, Vagant og Vinduet gjør det rimelig bra. Men ingen av dem har satset fullt ut på nettet som medium. Det er gode, gamle Samtiden som ligger foran alle de øvrige – med gratis adgang til alle artikler.

Lav nettsatsing

Kunsthåndverk

Tidsskriftet Kunsthåndverk – står det på nettstedet – diskuterer og dokumenterer aktuelle problemstillinger knyttet til faget kunsthåndverk og setter det inn i en historisk og internasjonal sammenheng.

Tidsskriftet inneholder portretter og profiler (yngre kunstnere presenterer seg selv), temaartikler og intervjuer, samt anmeldelser av bøker og utstillinger – alt rikt illustrert. Kunsthåndverk har eksistert siden 1980 og utgis med støtte fra Norske Kunsthåndverkere og Norsk kulturråd.

Det aktuelle nettstedet er hjemmesiden til organisasjonen Norske kunsthåndverkere. Jeg finner imidlertid ikke noe stoff fra selve tidsskriftet på nettstedet.

Bokvennen

Tidsskriftet tilbyr ingen gratis artikler på nettet. Det nyeste nummeret (2/07) kan lastes ned som PDF-fil mot betaling (NOK 75,-). Skal dette være markedsføring i 2008?

Marg

Bladet er nytt – og presenterer seg slik:

Kvalitet og pågangsmot kan lønne seg. Før året 2007 ebber ut, får vi bekreftet at årets nyskapning i den norske medie- og kulturverdenen, tidsskriftet MARG (og forlaget Margmedia) har klart det mange mente var umulig: å skape et levedyktig tidsskrift av topp kvalitet utenfor Oslogryta og uten hjelp fra verken, store forlagshus eller universiteter.

Nettstedet har korte smakebiter fra enkelte artikler – men du må gå til papirutgaven for å lese resten av artikkelen. Er dette effektiv promotering? Jeg tviler.

Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift

Tidsskriftets innholdsfortegnelse ligger på nettet. Punktum. Nettstedet har også et lite diskusjonsforum, basert på gammel og tungvint programvare.

Arr idehistorisk tidsskrift

Her finnes utvalgte artikler fra og med årgangen 1998, i tillegg til en fullstendig oversikt over alle artikler fra ARR-katalogen, står det. Men de eneste «artiklene» jeg fant i 2007 var lederne.

Den første tilgjengelige artikkel var Anne Beate Maurseth: Spillets århundre i nr. 1, 2006. Hvis du ønsker å legge inn en lenke til denne artikkelen, må du trikse litt for å finne URL-en, siden den ikke kommer opp i adressefeltet.

Det begrenser automatisk tilgjengeligheten. De nettpubliserte artiklene er altså ikke tilrettelagt for aktiv gjenbruk …

Historie

Noen få artikler er tilgjengelige på nettet – den nyeste fra 2005. Hjemmesiden har en besøksteller (pluss) som ikke virker (minus). Tidsskriftet opptrer med arkaisk nettdesign og en meningsløs lenkesamling. Forståelsen av nettmediet er svært lite synlig.

Leserne rådes til å bestille tidligere utgivelser av Historie før de blir utsolgt! Men det er jo bare å digitalisere hele pakka – så blir tidsskriftet aldri utsolgt! Da varer tekstene lenger enn bronse – aere perennius, som Horats sier …

Tidsskriftet fikk Sverre Steen-prisen for god historieformidling i 1999 – og den var sikkert vel fortjent. Men tida går og teknologien utvikler seg. Stumfilmens stjerner fikk også problemer da lydfilmen kom. Forbedringspotensialet er påtrengende stort.

Plinius anbefaler Dan Cohens blogg:

Director of the Center for History and New Media at George Mason University and a historian who explores — and tries to influence through theory, software, websites, and this blog — the impact of computing on the humanities

Middels nettsatsing

Z filmtidsskrift

Velkommen til Znett, står det på startsiden. Men skinnet bedrar. Nettstedet har en profesjonell grafisk utforming, men er laget utelukkende som et markedsføringstiltak for papirtidsskriftet. Skuffende – for en kunstart som i sin tid var revolusjonær.

Nytt norsk tidsskrift

Nettstedet følger Universitetsforlagets faste mal, som gir et tørt og kjedelig bilde av publikasjonen. Enkeltartikler kan kjøpes via idunn.no for 30 NOK stykket.

Syn og segn

Nettstedet er rimelig profesjonelt – og inkluderer ingresser til alle artikler. Noen få artikler – den nyeste fra 2005 – finnes i fulltekst. Det finnes kommentarfunksjon, som i liten grad blir benyttet. Lenkesamlingen er patetisk – ikke oppdatert siden 2004 (!).

Kultmag

Tidsskriftet er knyttet til et profesjonelt og fullverdig nettsted, men er ikke tilgjengelig i fulltekst. Tidsskriftets sterke markedsprofil var overraskende:

Kultur brukes i dag som drivkraft for samfunnsendring i Norge og i den vestlige verden, og er en næring i enorm vekst. Bare i Norge sysselsetter den ca. 90.000 mennesker og omsetter for 34 milliarder. …

Magasinet KULTMAG skal reflektere og analysere denne kulturen i forhold til politikk, økonomi og nyskapning. Du finner stoff om kultur og næringsliv, kulturturisme, det nye publikum, den kreative klassen, attraksjonsutvikling, matkultur og mye mer.

Faller dette virkelig inn under Kulturrådets regelverk?

På verdensbasis – sier KULTMAG – er den [kulturen] verdens største næring med en omsetning på over 3.000 milliarder kroner i året.

Dette kan ikke stemme. Det norske nasjonalproduktet ligger rundt 800 milliarder kroner, slik at kulturen her i landet bidrar med rundt fire prosent.

Eldre nummer av Kultmag kan bestilles – på papir – til NOK 60 pr. nummer. Håpet er lysegrønt.

Et positivt initiativ:

Museumsvaktene er tre hemmelige, omreisende vakter som i hver utgave av Kultmag vurderer et museum primært i Norge. Ingen vet når de kommer, ingen vet når de går.

Kistefos på Jevnaker skåret 25 poeng av 25 mulige (i 2003). Porsgrunn bymuseum skåret 8 (2004). Helt på siden av nettet – men tilbakemeldinger utenfra kan generelt bidra til kvalitet, tenker Plinius.

Levende historie

Selve nettstedet virker profesjonelt – og ganske så kommersielt i tonen. Deres arkiv har (27.1.08)  lenker til elleve artikler, trettien boktips og en lang rekke korte nyhetsartikler. Nettbutikken selger ikke bare tidsskriftet (papir), men ogsa «vakre kopier av historiske gjenstander til spesialpris».

A la museumsbutikker og det eminente tyske Wissenschaftliche Buchgesellschaft (WBG). Kulturborgerskapet er et voksende marked.
Høy nettsatsing

Fett

Det åpner bra.

– Jeg vet at jeg under en orgasme stønner faretruende likt en pornostjerne, står det på hjemmesiden. Samtidig vet jeg også hva klitoris faktisk kan gjøre for meg.

Fortsettelsen holder godt mål. Nettstedet er friskt, levende og mangfoldig – og den digitale bevisstheten er høy, slik nyheter og debatt – som fortsetter her – viser. Bravo!

Det eneste som mangler er at alle artiklene legges ut. Mye vil ha mer.

Vagant

Vagant har i hvert fall tenkt gjennom sin nettstrategi:

På hjemmesidene presenteres netteksklusive tekster, smakebiter fra papirutgaven og høydepunkter fra arkivet. Nettsidene publiseres gjennom Underskog, og har en redigert kommentarfunksjon. …

Koplingen til det sosiale nettstedet Underskog peker framover. Og forøvrig:

I Vagant finner du ny litteratur, begeistrede presentasjoner, kritiske bemerkninger, filosofiske sideblikk og dyptpløyende analyser. Vi publiserer essays, oversettelser, anmeldelser, intervjuer og skjønnlitteratur på alle nordiske språk.

Vinduet

Vinduet bruker nettet bevisst og har lagt ut ganske mange artikler, essays, dikt og intervjuer i fulltekst –

Akkurat nå …ligger det 485 tekster inne på Vinduet.no, skrevet av 259 ulike forfattere. … Vinduets nyhetsbrev har akkurat nå 1218 abonnenter. De får beskjed om alle oppdateringer rett i sin egen epostkasse.

Fra det nyeste nummeret ligger lederen og profilintervjuet med Lars Saabye Christensen ute. Grensesnittet mot tekstene er imidlertid ganske tungvint.

Samtiden

Deler av Samtiden har lenge vært tilgjengelig på nettet. Den tidligste artikkelen jeg fant i webarkivet var av Thomas Hylland Eriksen: Et verdensbilde for det 21. århundre – som kom ut for ti år siden. Nettstedet er profesjonelt utformet.

Men viktigst: fra og med 2007 er alle artikler tilgjengelig gratis, i fulltekst, på idunn.no. Bravo!

Oppfordring

Neste skritt for de mest oppegående tidsskriftene kunne være å avtale parallell fulltekstpublisering (evt. med litt etterslep) med forfatterne. Samtiden har gjort det, og resten bør snarest følge etter.

Jeg vet det finnes copyright-skjær i sjøen. Men dreier det seg om rettigheter som bare blokkerer bruken av tekstene. Ingen kommer noen gang til å tjene penger på gamle norske tidsskriftartikler – i et samfunn der de fleste faglige tekster vil bli distribuert gratis og vi forøvrig drukner i informasjon. Det viktige er å bli lest.

Harald Grovens kommentar på Plinius sier det meste:

For noen år siden jobbet jeg på et forskningsinstitutt der vi ønsket å digitalisere 50 årganger av det viktigste fagtidsskriftet på vårt felt.

Selv om kostnadene ved selve digitaliseringen og publiseringen var bagatellmessige, måtte prosjektet innstilles fordi innhenting av forhåndssamtykke pr brev fra 1200 nålevende forfattere og arvinger av artikkelforfattere som har vært død i mindre enn 70 år raskt ville 100-doble de administrative kostnadene.

At tidsskriftet vi skulle digitalisere var rent vitenskaplig og aldri noensinne honorert artiklene spilte ingen rolle i det juridiske.

Fiat justitia, pereat mundus …

Ressurser

Eksterne

• Tools of Change for Publishing Conference

Interne

• Tidsskriftdebatten
• Formidlere uten myndighet
• Du ska’ itte trø i klaveret

In
VEDLEGG 1

Alfabetisk liste

1. Arr idehistorisk tidsskrift
2. Bokvennen
3. Fett
4. Historie
5. Kultmag
6. Kunsthåndverk
7. Levende historie
8. Marg
9. Nytt norsk tidsskrift
10. Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift
11. Samtiden
12. Syn og segn
13. Vagant
14. Vinduet
15. Z filmtidsskrift

VEDLEGG

Vinduets forretningsmodell er litterær:

Vinduet har aldri vært noe økonomisk overskudds­fenomen. Og det har aldri heller vært meningen. Verdien av Vinduet har aldri ligget i det kommersielle.

De aller fleste litterære tidsskrifter blir borte etter noen korte år. At Vinduet har overlevd som Norges viktigste skjønnlitterære tidsskrift gjennom andre halvdel av det 20. og godt inn i det 21. århundre, er en begivenhet.

For selv om «tilslutningen fra lesernes side har vært tilfredsstillende» også i de 55 årene som er gått siden Griegs lille hjertesukk, har opplaget aldri vært spesielt høyt. Litterære tidsskrifter når aldri imponerende salgstall. Men så ligger heller ikke tidsskriftets verdi i opplaget. Verdien ligger i det litterære.

Men med ny teknologi kan imidlertid Vinduet øke sitt opplag helt ubegrenset – og nesten kostnadsfritt. ….