Plinius

søndag, februar 10, 2008

SK 6/08: Bibliotekets oppdrag må måles

Filed under: debatt, Søndag kveld, statistikk — plinius @ 11:49 am

enter.jpgHammerens hensikt er spikerslaget. Bokas bestemmelse er å bli lest.

Dersom hammeren aldri blir tatt opp av verktøykassa, har vi foretatt en feilinvestering. Dersom boka aldri blir lest, gjelder det samme.

Entering the library …

Det er bare ett bibliotek – Nasjonalbiblioteket – som kan kan konsentrere seg om å oppbevare. De øvrige må levere tjenester for å overleve. Våre investeringer i samlinger, kataloger, nettressurser og portaler har bare mening dersom de blir brukt.

Beregnet på bruk

I bokas verden har dette vært en selvfølge. Ser vi bort fra lokalsamlingene, som skal oppbevares til evig tid, og enkelte spesialsamlinger, er folkebibliotekenes samlinger beregnet på bruk.

Hvis kommunene skulle ønske seg bokmuseer i stedet, kan de selvsagt bestille det. Men inntil det skjer – and Hell freezes over – regner jeg med at bibliotekets samfunnsoppdrag gjelder bruk og gjenbruk av bøker og andre medier.

Derfor er bibliotekstastistikken viktig. Bibliotekarer og politikere blir glade når utlånet og besøkene stiger. Og derfor er det problematisk når utlånet og besøkene faller.

Politikk og strategi

Hans Gjerløw i Sandefjord – der tallene steg fra 2006 til 2007 – har nettopp skrevet en utmerket bloggpost om den politiske og strategiske betydningen av statistikken.

I den private sektor måles og telles det kontinuerlig. Salgstall og inntjening, produksjonstall og lagerbeholdning, cashflow og aksjekurser følges fra dag til dag. De som ikke gjør det, er fort ute av dansen.

Offentlige virksomheter har vært vant til langt tryggere betingelser. Hvis et kontor eller en tjeneste først var opprettet, ble det videreført åkke som. Det franske kontoret for innkreving av hundeavgift hadde fortsatt to ansatte på heltid – ti år etter at avgiften var opphevet. …

Sammenliknet med mange andre offentlige institusjoner – brannvesenet, kirken, forsvaret, nasjonalparkene – befinner bibliotekene seg i en utsatt posisjon. Kirkens eksistens er ikke avhengig av hvor mange som passerer Perleporten. Brannvesenet blir ikke nedlagt dersom det er for få branner.

Men dersom bibliotekene ikke kan dokumentere at de er til nytte, vil de etter hvert miste både bevåkenhet og bevilgninger. Vi leverer tjenester til et marked. Det hjelper ikke at tjenestene er gratis dersom de ikke blir brukt. Dette markedet er preget av økt konkurranse om publikums tid og engasjement – og til og med om deres spørsmål.

Kunnskapsbasert

Fram til 2005 steg – i det store og hele – både utlån og besøk pr. innbygger. I årene framover må mange bibliotek regne med utflating eller nedgang i disse tallene. Da bør biblioteksjefene – og fylkesbibliotekene og ABM-utvikling – styrke sin evne

  • til å tolke statistikken
  • til å argumentere kvantitativt
  • til å planlegge mottiltak
  • til å måle effekten av mottiltak

Dette kan gjerne kalles kunnskapsbasert bibliotekpraksis.

Det betyr også at målingene bør forbedres. Noen få bibliotek er dyktige til å utnytte mulighetene som ligger i datasystemene. Men de er ikke like flinke til å synliggjøre og spre sin kompetanse til andre bibliotek. Ansvaret ligger ikke hos dem alene – siden bibliotekene heller ikke har etterspurt denne kunnskapen.

Bibliotekarer vil heller snakke kvalitativt om litteratur enn kvantitativt om brukeratferd – en livsfarlig habitus i dagens offentlige Norge. Hvis du vil prøve en annen vri, har jeg noen forslag:

Lag lys og rom

  • Undersøk omløpstallene for de sentrale delene av boksamlingen: bøker for barn og ungdom, skjønnlitteratur for voksne og sakprosa for voksne.
  • Foreta en grundig kassering av ukurante bøker dersom omløpstallet ligger for lavt.
  • Benytt den frigjorte plassen til å gjøre samlingene mere synlige (forsida fram) og til å lage mer innbydende publikumsarealer (lesekroker, gruppearbeidsbord, spillarealer, osv)
  • Sørg for å dele resultatene med miljøet så raskt som mulig (biblioteknorge; blogg; eget nettsted; …).

Hvem låner hva?

  • Bruk biblioteksystemet til å undersøke utlånet av ulike bok- og medietyper til ulike brukergrupper
  • Bruk denne informasjonen når du kjøper inn
  • Bruk denne informasjonen når du planlegger formidlingstiltak
  • Ündersøk virkningen av formidlingstiltak – og vurder om utbyttet (høyere utlånstall) står i et rimelig forhold til hva tiltaket koster (utviklingsarbeid, driftstimer, materiellkostnader)
  • Benytt også utlånsdata til å kartlegge aktiviteten gjennom året – f.eks. på ukebasis. Kan utlånet økes ved (enkle) tiltak i uker med lavt utlån?
  • Sørg for å dele resultatene med miljøet så raskt som mulig.

Trafikk på stedet

  • Dersom du bruker elektroniske tellere, bør de kalibreres. Sammenlikn telleren med manuell måling i noen utvalgte perioder (ta kontakt hvis du trenger detaljer om valg av telleperioder)
  • Dersom du teller manuelt, bør tellingen foregå på spredte telledager – ikke over gto uker.
  • Ved manuelle tellinger er det en fordel (gir bedre data og argumenter) om også kjønn og aldersgrupper registreres.
  • Besøkstall alene forteller ikke så mye. Det er viktigere å vite hvor lenge folk oppholder seg på biblioteket og hva de bruker tida til. Det finnes nokså enkle metoder for å kartlegge dette – men litt drahjelp trengs for å komme i gang. Den kan komme fra fylkesbibliotekene, fra storbybibliotekene (som måler trafikken akkurat nå, med penger fra ABMU) – eller kanskje fra bibliotekutdanningen i Oslo.
  • Sørg for å dele resultatene med miljøet så raskt som mulig.

Trafikk på nettet

Konkurransen på nettet er vesentlig skjerpet de siste to-tre årene.

Mangelen på informasjon (trafikkdata) på nettet fører nå til store og dyre feilsatsinger – i og utenfor bibliotekfeltet. Vi bruker millionbeløp på å utvikle tjenester som ikke klarer å konkurrere med Google, Wikipedia, ABC Startsiden og Amazon.

Bibliotekaktørene bør nå stille krav til alle nettbaserte tjenester som finansieres med offentlige midler, at de skal måle trafikken. Disse målingene må være gode nok til at det er mulig å vurdere om tjenestene lønner seg – eller om midlene heller bør brukes til andre formål.

Vurderingene må foregå åpent, i vår faglige offentlighet. Ellers blir det altfor fristende å tilpasse statistikken og vurderingsprinsippene til aktørenes egne interesser i fortsatt finansiering.

Tid for vurdering

De offentlig nettjenestene strever generelt med å få gjennomslag blant brukerne. De store utdanningsportalene, som ble evaluert av ITU i fjor, konkurrerer med hverandre – og når i liten grad fram til elever og studenter.

Jeg tror det er på høy tid å foreta en nøktern – og åpen – gjennomgang av sentrale portaler og nettjenester i bibliotekfeltet: Kulturnettet, BIBSYS emneportal, Detektor, Reaktor, osv. Da bør faktisk bruk, faktisk kostnad, kvaliteten på omverdensanalysen og innholdet i den langsiktige utviklingsstrategien (5-10 år) stå sentralt.

Vi trenger mindre reinspikke forvaltning og langt mer faglig debatt på dette feltet. Kanskje Bergen blir en start?

Ressurser

Plinius

Ekstern

4 kommentarer »

  1. I artikkelen «Lærere lærer ledeskap» den 10.02 skriver Aftenposten.no om professor Svein Andersen ved BI som «foreleser om prestasjoner og ledelse i kunnskapsbedrifter for byens unge lærere». Andersen siteres på at

    «- dette faglige tilbudet til de unge lærerne har ledelse som ledetråd på alle samlingene – ikke minst fordi rektorene våre har rapportert at lærerutdanningen ikke sørger for å gi lærerstudentene den nødvendige lederkompetansen. De har ikke lært å analysere testresultater eller å anvende den kunnskapen tester gir til systematisk oppfølging av elevene.»

    Det pekes også på at .. «de uerfarne lærernes behov for faglig påfyll etter et halvt års praksis i klasserommene viste seg å være så stort at det meldte seg tre ganger så mange som først planlagt (til dette kurset)».

    Se
    http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/skole/article2247449.ece

    Kommentar av Helge Høivik — søndag, februar 10, 2008 @ 1:01 pm

  2. […] SK 6/07: Bibliotekets oppdrag må måles […]

    Tilbakeping av SK 7/08: Ny og bedre statistikk « Plinius — søndag, februar 17, 2008 @ 3:05 pm

  3. […] Bibliotekets oppdrag må måles […]

    Tilbakeping av SK 36/08: Nye tanker om Nye Deichman « Plinius — søndag, september 7, 2008 @ 9:44 am

  4. […] 6/08. Bibliotekets oppdrag må måles. Tallfest dine resultater – og bruk tallene som […]

    Tilbakeping av To uker til neste SIP-verksted « Samstat — søndag, oktober 24, 2010 @ 3:42 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggere liker dette: