Plinius

søndag, februar 24, 2008

SK 8/08: Mer kunnskap om skolebibliotek

Filed under: debatt, skole, ungdom, utdanning — Stikkord: , , , — plinius @ 9:46 am

teacher.jpgHovedstyret i NBF har lagt fram et forslag til uttalelse om skolebibliotekene.

Forslaget støtter opp om SkolebibliotekLøftet – og peker framover. Men det vi sier om «hvordan verden er», bør begrunnes bedre. Ved å vise til konkrete studier, statistikk og analyser, får argumentasjonen større kraft.

Sympatiske meninger er ikke nok. Skal bibliotekfaget bli tatt på alvor av andre profesjoner, må vi også utfordre fagets talemåter – det som alle tar for gitt uten å undersøke om påstandene faktisk stemmer. Doxa heter det hos Bourdieu. Der det er nødvendig å etablere mer kunnskap, må vi sørge for at dette blir gjort – både ved å bestille, og ved selv å gjennomføre, undersøkelser i feltet.

Skolebibliotekenes betydning

Jeg kommenterer forslaget med kunnskap – det vil si behovet for kunnskapsbasert praksis – som utgangspunkt:

Norsk Bibliotekforenings landsmøte, samlet i Bergen 5. mars 2008, vil understreke skolebibliotekenes sentrale betydning for kulturell utvikling, læring, tilegnelse av informasjonskompetanse og utjevning av sosiale forskjeller. Tilgang til en god bibliotektjeneste er et viktig tiltak for å få en bedre norsk skole.

Jeg håper alt dette er riktig – men vi har svært lite dokumentert kunnskap om sammenhengen mellom satsing på skolebibliotek, på den ene siden, og «kulturell utvikling, læring, tilegnelse av informasjonskompetanse og utjevning av sosiale forskjeller» på den andre.

Hvordan de økte ressursene blir brukt, har antagelig stor betydning for virkningen.

Tynn statistikk

Tilstanden for skolebibliotekene er urovekkende. En opprustning er helt nødvendig.

Skolebibliotekstatistikken forteller meg at samlingene er for store – og trolig for gamle. Men ABM-utvikling publiserer bare en meget nødtørftig statistikk – på fylkesnivå. Jeg oppfordrer derfor skolebibliotekene – bistått av skolemyndigheter, fylkesbibliotekene og ABMU – til å dokumentere tilstanden langt mer systematisk enn de gjør i dag.

Hvor gamle er samlingene (aldersfordeling)? Hvilke deler av samlingen blir brukt? Hvordan fungerer innkjøpsordningen? Hva skiller de beste og mest effektive skolebibliotekene fra de øvrige (benchmarking)?

Lærere og bibliotekarer

Skolebibliotekene må integreres i grunnutdanningene og utvikles som bidragsytere for å nå målene i Kunnskapsløftet.

Skolebibliotekene bør selvsagt integreres tettere i grunnutdanningene. Alternativet er å definere dem som pustehull og fristeder litt på siden av skolens hovedoppgave – nemlig læring.

Men dette har bibliotekarene krevd i en generasjon. Det å få til integrasjon mellom bibliotek og utdanning er faktisk en vanskelig oppgave. Fromme ønsker har liten politisk effekt.

NBF bør ikke si til politikerne: «løs problemet for oss!» Vi bør peke på konkrete tiltak som vi har sett (eller mener) kan virke.

Skolebibliotekene er en helt sentral faktor når det gjelder utvikling av leseferdigheter – og leseglede.

Og når de er så sentrale, må det være lett å dokumentere betydningen …

Måling og midler

De nedslående resultatene fra PISA- og PIRLS-undersøkelsene tilsier at noe mangler i den norske skolen.

PISA og PIRLS splitter skolemiljøet – både på høyre og venstre fløy i politikken. Resultatmåling av konkrete kunnskaper settes opp mot allmenndannelse og sosiale ferdigheter.

Venstresida har lenge identifisert seg med enhetsskolen og sosialpedagogikkens «frihet, likhet og brorskap» i skolen. Pedagogikken fra syttiåra har virket. Det tok sin tid, men jeg har med glede sett at de nyeste kullene av bibliotekstudenter.er mer taleføre enn tidligere.

Skole-elevene har lært å snakke for seg. Men prosentregning kan de ikke. De retoriske ferdighetene har erstattet de tre klassiske R-er: reading, ‘riting, and ‘rithmetic.

Høyresida har benyttet PISA til å komme på offensiven. Den nivellerende enhetsskolen har spilt fallitt. Nå er det kunnskapsskolens – og næringslivets – tur. Norge trenger utdannet arbeiskraft.

Venstresida trenger ikke akseptere kritikken av syttiåras reformer. Men SV og DNA må også integrere PISA-resultatene i sin skolepolitikk. Når basiskunnskapene mangler, dropper elevene ut av normalsamfunnet. Ikke kommer de videre i utdanningen og ikke får de faste jobber.

Dagens produksjonsliv gir lite rom for ufaglært arbeidskraft. Høyresida vil ha mange dyktige kunnskapsproletarer, og venstresida vil unngå en varig marginalisering av skoletaperne. Bibliotekene kan spille på begge hester.

Informasjonskompetanse?

Norske skoleelever må bli mer informasjonskompetente – de må få ferdigheter som er nødvendige for å kunne nyttiggjøre seg informasjonen som tilflyter oss hver eneste dag.

Dette er ingen selvfølge. Jeg minner om de omfattende studiene til Louise Limberg og Niels Ole Pors. Hvilke spesifikke ferdigheter er det snakk om? Har lærerne disse ferdighetene? Bibliotekarene?

Lærere og bibliotekarer må gå sammen og bruke hverandres kompetanse til beste for elevene. Bibliotekarer sitter på en unik kompetanse innen feltet.

Møreforsknings store undersøkelse av skolebibliotek viser at lærerne i svært liten grad samarbeider med bibliotekarene om undervisningsoppleggene. Forestillingen om at bibliotekarene – så å si automatisk – sitter på en unik kompetanse innen feltet, tviler jeg på.

Ideen om de informajonskompetente bibliotekarene kan fort bli en sovepute.

Gunhild Salvesens viktige empiriske studier av referansearbeidet i norske folkebibliotek kan tyde på at kompetanseen – hvis den foreligger – ikke blir utnyttet. Det jeg selv har sett av konkrete svar (på noen tusen referansespørsmål fra skole-elever) viser en varierende kvalitet – der spørsmål knyttet til humanistiske fag ofte blir langt bedre besvart enn spørsmål om teknikk og naturvitenskap.

Begrepet «informasjonskompetanse» brukes ofte svært lettvint – som om det var en allmenn ferdighet nokså uavhengig av hvilket fagområde man opererer innenfor. Etter noen års erfaring som lærer i informasjonssøking for samfunnsvitere og bibliotekarer (1972-) , heller jeg i motsatt retning.

Store ord

Informasjonskompetanse har lett for å bli en samleterm for «alt som er bra».

Information literate people, sier The Australian and New Zealand information literacy framework (2004):

  • engage in independent learning through constructing new meaning, understanding and knowledge
  • derive satisfaction and personal fulfilment from using information wisely
  • individually and collectively search for and use information for decision- making and problem-solving in order to address personal, professional and societal issues
  • demonstrate social responsibility through a commitment to lifelong learning and community participation.
Sitert av Annette Skov i SPLQ:

Ingen kan være uenig i disse glimrende verdiene. Festtaler har også sin misjon. Men hva skjer i klasserommet? Hvor mye dreier seg om personlig tilfredstillelse og hvor mye dreier seg om å levere i tide?

Som lærer på feltet foretrekker jeg en mer jordnær tilnærming. Informasjonskompetanse dreier seg om konkrete ferdigheter knyttet til bruk av informasjonskilder (tekster) i praktiske og produktive sammenhenger.

IK er først og fremst en fag- eller domenespesifikk ferdighet. Vi lærer IK i kontekst – innenfor biologi, historie, medisin/helse, språk, osv.

Kampanjens mål

SkolebibliotekLøftet er en nasjonal kampanje i regi av NBF og 14 andre organisasjoner. Kampanjens mål er at

· det skal lages en nasjonal handlingsplan for skolebibliotek
· det må lages nasjonale kvalitetskriterier for skolebibliotek
· skolebibliotekarene tilføres mer kompetanse
· det opprettes et nasjonalt senter for skolebibliotek
· skolebiblioteket kvalitetssikres som kulturarena for leseglede og opplevelse
· det må komme en endring i forskriftene til opplæringsloven vedrørende skolebibliotek og om mer effektive samarbeidsformer på bibliotekområdet

I mai 2007 lovte Kunnskapsministeren å sette i gang et program for skolebibliotekutvikling fra 2008. Utredningen Bibliotekreform 2014 foreslår et slikt program med 5 millioner i nasjonale midler i programmets første år (2008), 10 millioner året etter (2009) og deretter 25 millioner årlig i 4 år.

NBF krever at det lovede utviklingsprogrammet må realiseres så snart som mulig.

Dette er det lettere å støtte uten videre.

Her kommer det tydelig fram at vi har en jobb å gjøre. Skolebibliotekarene trenger mer kompetanse – og hva den skal inneholde, må utvikles – med utgangspunkt i dagens og morgendagen læringsmiljø.

Det vi hittil har sett av digital pedagogikk i skolen, er bare en sped begynnelse.

Dagens ungdom vokser opp i et nytt informasjons- og kommunikasjonsunivers. Deres digitale ferdigheter er svært ujevne. De er selvsikre ekvilibrister og hjelpeløse amatører på samme tid. Noe av problemet er at de ikke kjenner sine svakheter.

Det samme gjelder bibliotekarene …

Men jeg tror det er viktig å gi skolebiblioteket en lærings- og kunnskapsprofil. Dersom skolebiblioteket faktisk skal integreres i skolens pedagogiske målsetting, bør ikke rollen som kulturarena for leseglede og opplevelse overbetones. Da blir budskapet – som jo er til utvortes bruk – svekket.

Ressurser

Plinius

VEDLEGG

For å illustrere den offisielle diskursen rundt skolebibliotek, har jeg tatt med et avsnitt fra det nye (og positive) forslaget til handlingsplan for skolebibliotek i Nordland.

2.4 Lesekompetanse

To sentrale begreper i vårt informasjonssamfunn er lesekompetanse og informasjonskompetanse.

«Lesekompetanse kan innebere:

  • grunnleggjande teknisk dugleik (avkoding og elementær forståing, evne til å forme bokstavar og skrive ord og setningar)
  • funksjonell lesekompetanse, dvs. å kunne bruke skriftspråket til å ta seg fram i samfunnet (lese kart, bruksrettleiingar, aviser, bøker osv.)
  • såkalla «critical literacy» eller skriftspråkleg danning; kunnskap om sjangrar og verkemiddel og ha ei medviten og kritisk haldning til bodskapen i teksta”

(Neon 8 studiebok, norsk for ungdomsskolen).

Begrepet lesekompetanse har i tillegg et sosialt og kulturelt betinget aspekt. Å kunne ”lese” i agens kompliserte samfunn krever ikke bare lesekompetanse, men også en kulturell kompetanse (Jf. Gi rom for lesing s. 12-13).

Lesekompetanse er altså en nødvendig forutsetning for å tilegne seg kunnskap, informasjon og opplevelser gjennom tekster, og er også nødvendig for at elevene skal kunne fungere i et moderne samfunn. Ifølge leseferdighetsundersøkelser, er det en for stor del av ungdomskullet, som er i ”risikosonen”, uten tilstrekkelig leseferdighet (Gabrielsen 2006). Ikke minst er det minoritetsspråklige elever som trenger hjelp til bedre leseferdigheter. Lesekompetanse er en
nødvendig forutsetning for informasjonskompetanse.

2.5 Informasjonskompetanse

Informasjonskompetanse – engelsk: information literacy – er et begrep det legges mer og mer vekt på i dagens samfunn. Det kan ha mange definisjoner, men innholdet er nokså likt:

”En samling av ferdigheter som gjør en person i stand til å identifisere når informasjon er nødvendig, og som setter vedkommende i stand til å lokalisere, vurdere og effektivt anvende denne informasjonen. Opplæring i informasjonskompetanse gis ofte av bibliotekene” (Store Norske Leksikon, 2006).

”Evne til å identifisere et informasjonsbehov, å kunne søke og finne den informasjonen man trenger, å vurdere informasjonen kritisk, å tilegne seg den og kunne tillempe den for egne behov» (Rasch 1999), sitert i Innst. til St.meld. nr. 268 (2003-2004), grunnlaget for Kunnskapsløftet.

Informasjonskompetansen henger nøye sammen med de fem grunnleggende ferdighetene. Vi kan i dag snakke om digital dannelse:

”Dannelsesbegrepet står sterkt i norsk skolehistorie og er bærende i Generell del av læreplanen. Innholdet i digital dannelse må derfor knyttes til det generelle dannelsesbegrepet og bruk av IKT må i størst mulig grad bidra til utviklingen av hele personligheten hos eleven”. (Strategisk plan for digital kompetanse s. 13.)

I et samfunn med informasjonsoverflod, er det problemer med å velge ut og med å kunne bruke informasjonen. Å ha utviklet informasjonskompetanse er en viktig del av dannelsen i dagens samfunn. Her har skolebibliotekaren en viktig rolle, sammen med læreren.

Kilde: S. 8 i Handlingsplan skb Nordland jan-08 (PDF/Adobe Reader-fil – 89,6 kB)

1 kommentar »

  1. Dette var interessant og viktig lesing.

    Vi skolebibliotekarer, og andre i bibliotek»vesenet» må bli mye klarere på å definere de begrepene vi bruker stadig vekk. Det er altfor mye talemåter ute og går, uten at vi bestemmer oss for hva innholdet bak talemåtene er. Ellers kommer vi ikke videre med utviklingen av skolebibliotekene.

    Og jeg er 100% enig i at vi må gi skolebibliotekene en lærings- og kunnskapsprofil, og at rollen som kulturarena for leseglede og opplevelse bør tones betraktelig ned – men etter å ha vært med i Skolebibliotekløftet det i snart ett år og prøvd å hevde dette synet, har jeg et inntrykk av at man er uvillige og engstelige for å gå den veien i miljøet.

    Kan det ha noe med vårt eget bilde av skolebiblioteket og oss selv å gjøre?

    Kommentar av Ellen Skaadel — torsdag, april 24, 2008 @ 1:12 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggere liker dette: