Plinius

mandag, februar 25, 2008

P 47/08: For fulle seil mot 2020

Filed under: blogger, lesing, marked, publisering — plinius @ 2:32 pm

cutty.jpgBok og bibliotek har lansert sitt nye nettsted – gratulerer!

Redaktør Odd Letnes inviterer til debatt. Nettet legger jo til rette for en ny offentlighet – to hundre år etter den borgerlige offentlighetens gjennombrudd i Europa. Letnes stiller kritiske spørsmål til bloggposten Kulturtidsskriftene på nett (27.1.).

Det setter jeg stor pris på. Motstand bryner tekst og tanke.

Letnes trekker fram to sitater:

  • Jeg spår at betalingsmarkedet for denne typen publikasjoner vil skrumpe inn – og kanskje forsvinne helt.
  • Skal du bli lest, må du legge til rette for det. Gratis.

– og han stiller spørsmålet:

  • Hvem skal da betale for utgivelsen av disse tidsskriftene?

Fra seil til damp

Det blir som å spørre: hvem skal betale for å holde seilskipene i drift – etter at dampskipet kom.

De stolte klippere, som kunne seile fra Bristol til Melbourne på en måned, er borte. Uromantiske oljetankere og andre spesialiserte fraktskip har overtatt tungtrafikken. Østens kostbare produkter, som var klippernes spesialitet – te, silke og kanel – sendes med fly. Og passasjerene – de foretrekker rask transport i flygende sardinbokser framfor lange tropiske sjøreiser med morild og måkeskrik.

I en periode konkurrerte klipperne med dampbåtene. Men damp og diesel seiret:

Although clippers could be much faster than early steamships, they depended on the vagaries of the wind, while steamers could keep to a schedule. … The final blow was the Suez Canal, opened in 1869, which provided a great shortcut for steamships between Europe and Asia, but was difficult for sailing ships to use.

Sagt med andre ord: teknologien forandrer spillets regler – for skip som for tidsskrifter

Fra trykk til nett

Datateknologien endrer de grunnleggende betingelsene for å produsere, distribuere og bruke tekster. Når nettet alltid er for hånden, forandrer lesing og skriving, arbeid og læring, forskning og utvikling karakter.

Forandringene skjer ikke over natta. Men jeg tror overgangen fra det gutenbergske til det digitale regime i hovedsak vil være realisert rundt 2020.

Kulturtidsskriftene befinner seg midt i overgangen. Alle de femten som støttes av Kulturrådet har også nettsteder. Noen få publiserer mange av sine artikler – gratis – på nettet. Samtiden gjør alt tilgjengelig.

The steam clipper was developed around this time [1860], and had auxiliary steam engines which could be used in the absence of wind.

Jeg sier ikke at papiret vil opphøre som medium for distribusjon. Men dynamikken ligger på datasiden. Det er billigere å sende elektriske impulser enn papirbunker fra Oslo til Hammerfest.

Samtidig skifter bruken av tekster karakter. Vi emigrerer fra papir til nett. Jeg leser ikke bare for å oppleve, men for å lenke, dele og gjenbruke teksten. Da blir papiret for langsomt.

Ujevn framrykking

Endringstakten varierer fra sjanger til sjanger. De vitenskapelige tidsskriftene er for lengst dominert av digital produksjon og distribusjon. De store leksika vakler. Gamle, ærverdige Brockhaus skifter nå til gratisnettet. Romanene holder stand.

Når det gjelder fagtidsskriftene, tviholder forlagene på de gamle forretningsmodellene. Selvsagt. Du eller ditt bibliotek skal betale for hver eneste artikkel du får adgang til. Forfatterne tjener ingen ting – mens eierne av Springer og Elsevier håver inn. Modellen er under press – blant annet fra åpne institusjonelle arkiver. Harvard University har nettopp gått inn for å kreve åpen lagring fra sine forskere.

Hva er grunnlaget?

Letnes spør hva jeg bygger på.

Det jeg sier om nettet, er ikke spesielt oppsiktsvekkende – folk som Eirik Newth, Espen Andersen, Thomas Friedman (The world is flat) og mange, mange andre sier tilsvarende ting. Blogger som Publishing 2.0 og Rough Type dekker debatten løpende. Men jeg kan jo sitere en fersk artikkel av Chris Anderson, forfatteren av «The long tail»:

Basic economics tells us that in a competitive market, price falls to the marginal cost. There’s never been a more competitive market than the Internet, and every day the marginal cost of digital information comes closer to nothing.

Google tilbyr gratis søking, tekstbehandling, regneark, presentasjonsprogrammer, bildebehandling (Picasa), karttjenester (Google maps) og praktisk sett ubegrenset lagring av e-post (for tida 6 gigabyte).

In 2007 The New York Times went free; this year, so will much of The Wall Street Journal. … (A) decade and a half into the great online experiment, the last debates over free versus pay online are ending.

Det betyr ikke at jeg bygger på Anderson. Min personlige interesse for tekstøkonomi går langt tilbake. I 1973 skrev jeg artikkelen «Intellectual goods – private or public?» for Pugwashkonferansen – som det året ble holdt i Ceaucescus Bukarest. Så hvis jeg bygger på noe spesielt, må det være «lang og tro tjeneste».

Kulturtidsskriftene

Dagens kulturtidsskrifter er etablert under gutenbergske vilkår. Noen har betalt sine redaktører og sine forfattere. Andre har hovedsaklig drevet på dugnad. Jeg tror ikke noen av dem har vært pengemaskiner a la Springer. Men deres økonomi kan jo undersøkes. Da kan vi si mer om de sannsynlige virkningene av nettpublisering.

Letnes skriver:

Er vi interessert i å lese et kulturtidsskrift på papir, noe mange fortsatt er, er vi vel også villige til å betale for det? Det er vel ikke mer komplisert enn det – eller hva?

Så lenge tilstrekkelig mange lesere vil betale for papir, kan de abonnentbaserte tidsskriftene klare seg bra. Og da sier jeg bare lykke til! Tidsskrifter som Samtiden, Syn og segn, Vinduet, Kontrast og Veien frem har gitt meg mange gode timer de siste femti årene.

De tre første er fortsatt i full drift. De to siste forsvant. Hverken Fader Stat eller Moder Marked grep inn.

Men når de betalende kundene faller bort – og papirutgavene trenger statsstøtte for å overleve, blir situasjonen annerledes. Da vil jeg anbefale nettbasert (og gratis) framfor papirbasert (og betalt) distribusjon – siden produksjonen blir billigere og tilgangen ubegrenset på samme tid.

Når jeg sier gratis nettilgang for sluttbruker, bygger det på erfaringer mange aviser, tidsskrifter, leksika og spørretjenester har gjort. Betalingsordninger innebærer drastisk nedgang i faktisk bruk.

Stykkprismodeller for vanlig tekst er rett og slett ikke bærekraftige hvis du henvender deg til et allment publikum. Konkurransen fra alle de andre leverandørene, som tilbyr gratis tjenester, blir for sterk.

Om mikrobetaling for kulturelle artikler kan fungere, vet jeg ikke. iTunes får det til for musikk. Men om interessen for kulturartikler er like stor tviler jeg på. Konkurransen fra gratisleverandørene – som satser på å bli lest heller enn betalt – er formidabel.

Kanskje får vi også en støtteordning for blogger? Langt ute i horisonten ser jeg Norske fagbloggeres forfatterforening – NFBF – ta form. Bjørn Bjørnsen dro i gang NFF i syttiåra. Hvem står klar til å heise bloggernes fane?

Statsstøtten kan imidlertid ikke være uten betingelser. Det vi samtidig må gjøre, er å måle faktisk bruk – det vil si nettrafikken. Et rikt samfunn har råd til å subsidiere både opera, teatergrupper, bygdekinoer og en serie kulturtidsskrifter. Men skal subsidiene ha noen hensikt, må jo tilbudene bli besøkt, benyttet og lest.

Det er kampen om folks tid, oppmerksomhet og interesse som – til syvende og sist – avgjør hvilke kulturelle uttrykk som vil overleve og hvilke som vil erstattes av andre former for innovasjon og kreativitet.

Ressurser

VEDLEGG

Kostenloses Wissensportal startet
am 15. April

Ab Mitte April finden Sie an dieser Stelle das neue, kostenlose Lexikonportal von Brockhaus. »Brockhaus online« liefert richtige, relevante und sichere Informationen aus allen Wissensgebieten und wird auch in der multimedialen Ausstattung neue Maßstäbe setzen. Als Wissensnavigator im Internet bietet das neue Portal neben den erweiterten Inhalten der »Brockhaus Enzyklopädie« auch die Inhalte zahlreicher weiterer Lexika des Verlags. Seien Sie gespannt! Mehr Infos folgen in Kürze.

6 kommentarer »

  1. […] for de av oss som har brydd oss om innholdsproduksjon på nettet det siste tiåret, og Plinius har et godt tilsvar. Jeg forsøkte å også å legge inn et svar på BoB-sidene, men av ukjente årsaker ble innlegget […]

    Tilbakeping av Eiriks forfatterblogg :: Plinius angripes i “Bok og bibliotek” — tirsdag, februar 26, 2008 @ 3:43 pm

  2. Som relativt nylig avgått redaktør av Bok og Bibliotek faller jeg for fristelsen til å røpe noe som neppe er en hemmelighet uansett: Dette tidsskriftet blir nær fullfinansiert med en utbetaling fra ABM-Utvikling på 1,4 mill kr årlig (ut 2009).

    Med en slik ryggdekning er det lett for dem som lager bladet, å tro, feilaktig, at folk er villige til å betale for trykte tidsskrifter: Det er jo ikke noe i nærheten av de reelle kostnadene dette bladets lesere betaler for.

    På spørsmålet «Ville folk kjøpt tidsskriftet dersom prisen hadde gjenspeilet de faktiske utgiftene med å produsere det?» er svaret et rungende NEI, og det gjelder sannsynligvis alle de norske kulturtidsskriftene, for i vårt kulturliv er den kunstige økonomien helt overveldende. Fremtiden ligger et annet sted: På nettet, som er omtrent gratis. De som skriver, tjener neppe noe mindre. Vi har aldri tjent noe særlig uansett.

    Det må skjelnes mellom kommersiell og ikke-kommersiell bruk av åndsverk. Skribenter bidrar gjerne gratis til ikke-kommersielle produkter, men ser ikke like lystig på den kyniske utnyttelsen som de kommersielle “aktørene” soper inn penger på, jfr de store forskningstidsskriftene. Nettet er en mer sannsynlig allmenning enn de trykte tidsskriftene, derfor er vi skribenter ofte mer glade i nettet.

    Enkelt og greit.

    Kommentar av Syphilia Morgenstierne — onsdag, februar 27, 2008 @ 12:07 pm

  3. Til Tord Høivik:

    Jeg skulle ha svart deg tidligere, men har vært forhindret.

    Takk for et godt svar på min epistel hvor jeg stilte noen spørsmål (av typen med «smilehull») til deg. Jeg ble klokere av svaret ditt, men synes nok fortsatt det er litt uklart – her tenker jeg generelt og ikke i forhold til deg – hvordan informasjon og kulturelle opplevelser skal finansieres når alt blir digitalt i framtiden.

    Noe vil det jo koste å produsere, selv om distribusjonen går mot gratis.

    Det kommer en artikkel om Der Spiegels store arkivprosjekt i BoB 2/08. Jeg har ikke sett den ennå, men jeg håper den kan si noe om hvordan konsernet har tenkt å dekke opp kostnadene ved å slippe alt fritt. De ville i alle fall ikke gjort det, dersom de visste at det ville gi rød bunnlinje.

    Som sagt, takk for et godt svar!

    Kommentar av Odd Letnes — onsdag, februar 27, 2008 @ 8:42 pm

  4. Takk til Odd Letnes for at han stilte dette spørsmålet! Jeg føler nemlig at spørsmålet om betaling er noe «2.0-folka» ofte vrir seg litt unna. Det virker som de tar det som en selvfølge at alt skal ligge gratis ute på nettet, men hva skal da skribentene/ musikerne/ billedkunstnerne etc. leve av?

    Full offentlig sponsing ser jeg på som et dårlig alternativ. Det vil gjøre kunstnere enda mer avhengige av det offentlige enn i dag, dessuten er jo dette bare en «snikbetaling» fra «folk flest», siden det i stor grad vil være fra deres skatteseddel betalingen da vil komme. Dette vil heller ikke nødvendigvis vinne gehør i et stadig mer nyliberalistisk samfunn.

    Kommersiell sponsing er faktisk en mulighet, det er jo det som gjør at VG og Dagbladet kan være gratis på nett i dag, og det er det som holder liv i Google. Men er dette et godt alternativ for kulturtidsskrifter som f.eks. Samtiden?

    «Pay per view» er et alternativ hvis en faktisk godtar å betale litt for det en benytter (slik en gjør når en kjøper mat, klær, biler o.l.) Dette er vel slik som f.eks. Itunes gjør, en betaler noen kroner per låt en laster ned. På den måten får de som faktisk produserer musikken sitt uten at de som kjøper må betale all verden. Ved å laste ned på nett slipper en jo flere fordyrende mellomledd og ikke minst dyr innpakning (cover, CD-plate o.l.). Kan en ikke tenke seg noe lignende for tidsskrifter? En betaler kanskje noen kroner for hver artikkel en leser, men en slipper å betale for alt det en ikke vil lese, slik en må hvis en kjøper papirutgaven. På den måten kan en få svært billig lesestoff og skribentene, redaktørene og andre impliserte kan få litt for strevet.

    Ellers sier Plinius at bruken går ned når folk må betale. Akkurat det sier seg selv, jeg hadde nok fylt opp handleposen litt ekstra og hatt en fetere bil hvis jeg ikke måtte betale… Slik jeg ser det koker dette til en viss grad ned til ren politikk, marked vs. offentlighet. Er det Fader Stats oppgave å fullfinansiere min lesing av Samtiden eller lytting til Turbonger? Eller er det Moder Marked, slik at Samtiden kan sponses av Coca Cola og fortsatt være gratis for de som leser?

    Til slutt: Når noe virker for godt til å være sant er det som oftest ikke det. At alt på nett skal være gratis virker for godt til å være sant.

    Kommentar av John David — torsdag, februar 28, 2008 @ 3:54 pm

  5. Alt på nettet er betalt på en eller annen måte. Det første innholdet ble i sin tid produsert av universitetsansatte og studenter, finansiert av staten og foreldrene. Senere har vi funnet nye måter å ta betalt på, og betale med. F.eks. får Google godt betalt for den tiden vi investerer på deres sider. Akkurat tid ser ut til å være en måleenhet for suksess som blir viktigere i framtiden.
    For kulturtidsskriftene har en eksistens uten statsstøtte vel aldrig vært et alternativ. For Se og Hør er det motsatt. Avhengig av hva et samfunn/staten er villig til å betale for å ha får vi kulturtidsskrift, bibliotek og andre størrelser som ikke ville kunne eksistere i et rent kommersiellt univers.

    Altså gjelder det å skille epler og appelsiner. Noen typer informasjonsformidling vil være kommersiell og finansieres ved f.eks. annonser og oppmerksomhet, noen typer vil finansieres av statlige midler etter oppsatte politiske mål.

    «2.0 folka» har ofte en god forståelse av hva som er «gratis» og hva som må betales for. Det er bare ikke et emne som har kommet opp i f.eks. Bibliotek 2.0-diskusjonen ennå. Nå som det har kommet får vi se hvor dette temaet bringer oss hen. Men få «2.0 folk» jeg kjenner er så naive at de tror alt på nettet er gratis.

    Kommentar av Thomas Brevik — torsdag, februar 28, 2008 @ 8:46 pm

  6. […] P 47/08: For fulle seil mot 2020 […]

    Tilbakeping av P 9/14: Grønt gress og fete forlag | Plinius — fredag, juni 13, 2014 @ 3:50 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

<span>%d</span> bloggere like this: