Plinius

mandag, mars 10, 2008

P 59/08: Banebrytende brukerundersøkelse

Filed under: statistikk — plinius @ 10:44 pm

hegeg.jpgDe første resultatene fra den store Sentio-undersøkelsen ble presentert i Bergen.

Hege Govasmark presenterer Sentios storbyunderskelse i Bergen.

Denne viktige studien, som var finansiert av ABM-utvikling (med flere), tok for seg brukernes atferd ved fem store folkebibliotek – nemlig hovedbibliotekene i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. På hvert sted gjennomførte noen av de ansatte – etter å ha fått opplæring av Sentio – systematiske observasjoner av hva de besøkende gjorde mens de oppholdt seg på biblioteket.

Det betød i praksis at observatørene stilte seg opp nær inngangen, valgte ut første person som kom inn – og fulgte etter den utvalgte (i god avstand) inntil hun eller han forlot biblioteket. I det de gikk ut, ble de kontaktet og bedt om å besvare noen få spørsmål.

Hvert sted foregikk undersøkelsen gjennom en hel uke. I alt ble godt over tre tusen personer observert. Sosiolog Hege Govasdas presenterte noen av av tallene på møtet om brukerundersøkelser lørdag 8. mars i Bergen.

Kjønn og språk

Kjønnsfordelingen var ganske jevn: 53 % kvinner og 47% menn. Dette er trolig et storbyfenomen. Buskovens landsomfattende undersøkelse fra 2006 peker i retning av betydelig høyere bibliotekbruk blant kvinner.

De besøkendes språklige bakgrunn var

  • 79% norsk som morsmål
  • 10% vestlige språk
  • 9% ikke-vestlige språk

For å tolke disse tallene må vi sammenlikne dem med befolkningsstatistikken for de aktuelle byene. SSBs tall for henholdsvis ikke-vestlig og vestlig innvandrerbefolkning er

  • Oslo: 19,6 og 4,2 prosent
  • Stavanger: 8,4 og 4,1
  • Kristiansand: 8,7 og 2,3
  • Bergen: 6,6 og 2,1
  • Trondheim: 5,8 og 1,9
  • Alle fem under ett: 13,0 og 3,3 [veide gjennomsnitt]

Kilde: SSB. Innvandrerbefolkningen1, etter vestlig og ikke-vestlig landbakgrunn2 og kommune. 1. januar 2007. Absolutte tall og prosent

Det betyr at innvandrerne er klart overrepresentert blant de besøkende, men også at vestlige innvandrere er overrepresentert i forhold til de ikke-vestlige.

Det ligger imidlertid noen snubletråder her, siden begrepsparet vestlig/ikke-vestlig kan brukes på ulike måter. SSB definerere vestlige land som Vest-Europa, Nord-Amerika og Oseania. Vestlige språk må imidlertid inkludere spansk, portugisisk og fransk, som snakkes i det meste av Latin-Amerika. For å kombinere Sentios og SSBs tall, må vi vite mer om kategoriene og metodikken.

I 1989 var det forøvrig like mange vestlige og ikke-vestlige innvandrere i Norge: 2% av hver gruppe. I 2007 var det fortsatt 2% vestlige innvandrere – og 6,5% ikke-vestlige.

For å undersøke dette nærmere, må vi imidlertid ha Sentios data for hver enkelt kommune. Dessuten må vi huske på at Hovedbiblioteket på Deichman trolig avviker fra enkelte «innvendrertunge» bydeler.

SSB har også nyttig informasjon om de største innvandrergruppene i de største byene.

Fem brukerprofiler

Halvparten av de besøkende oppholdt seg mindre enn 15 minutter på biblioteket. Gjennomsnittlig oppholdstid var 35 minutter.

Undersøkelsen la vekt på å identifisere ulike brukertyper. Sentio foreslår fem kategorier:

  1. studentene/arbeid – gjennomsnittlig oppholdstid drøye to timer – 11% av de besøkende
  2. Internettbrukerne – 47 minutter – 13%
  3. avis- og tidsskriftbrukerne – 42 minutter – 10%
  4. de sosiale – 40 minutter – 25%
  5. lånerne – snittid 18 minutter – 46%

Summen er ikke nøyaktig 100% – det skyldes kanskje at de sosiale er oppgitt som «en fjerdedel».

Kulturelle forskjeller

Generelt kan vi si at nordmenn låner mens fremmedspråklige surfer

De ikke-vestlige bruker gjerne biblioteket som et sosialt rom – ofte sammen med andre. En tredjedel av fremmedspråklige barn og ungdommer (0-18 år) møter kjente i biblioteket.

Dokumentasjon og metode

Hovedrapporten fra Sentio har blitt noe forsinket, men prosjektkoordinator Toril Høimyr (Furuset filial, Deichman) regner med at den vil foreligge i april. Alle som er interessert, vil få full adgang både til dataene og til metodikken, slik at de selv kan gjennomføre tilsvarende undersøkelser.

Det er bare å glede seg. Endelig får vi vite hva folk gjør på biblioteket. Nå har vi to verktøy for å studere brukerne – den mer dyptpløyende undersøkelsen som storbybibliotekene har gjennomført og den noe enklere teknikken (TTT) vi har brukt i Gjerdrum, Lillehammer og Drammen. De fanger opp litt forskjellige sider av bruken, og jeg tror de kan supplere hverandre på en utmerket måte.

Ressurser

Plinius

VEDLEGG 1

Undersøkelse ble presentert slik i programmet fra Bergen:

Undersøkelsen er støttet økonomisk av ABM utvikling, Program for storbyrettet forskning, og har en styringsgruppe som består av biblioteksjefene i de fem byene. …

Dette er en relativt ny type undersøkelse, der en ved hjelp av observasjon skal kartlegge hva brukerne foretar seg mens de er i biblioteket. Det er hovedbibliotekene i de fem største byene som undersøkes.

Hva gjør folk egentlig utover det å låne bøker og annet materiell? Hvor lenge er de opptatt med ulike gjøremålene og hvor lenge oppholder de seg i de ulike sonene i bibliotekene? Kommer den enkelte til biblioteket alene eller sammen med noen. Treffer en kjente på biblioteket? Kommer en i snakk med fremmede?

Undersøkelsen vil også gi opplysninger som gjør det mulig å se i hvilken grad bruksmønstre varierer med kjønn, alder og eventuelt morsmål. Undersøkelsen er inspirert av lignende undersøkelser i Danmark: Brukernes adfærd på folkebibliotekerne. KLs trafiktælling 2004 og en observasjonsundersøkelse i Århus bibliotek.

VEDLEGG 2

De andre byene over 50 tusen har disse innvasndrerprosentene:

  • Drammen (59 tusen): 15,9 prosent ikke-vestlig og 2,4 prosent vestlig
  • Sarpsborg (51 tusen): 7,6 og 1,8
  • Fredrikstad (71 tusen): 7,1 og 2,1
  • Skien (51 tusen): 7,4 og 1,7
  • Tromsø (64 tusen): 3,8 og 2,8

SSBs definisjoner

Innvandrerbefolkningen omfatter personer med to utenlandsfødte foreldre, eller mer presist; personer som verken har foreldre eller besteforeldre som er født i Norge.

Innvandrerbefolkningen inkluderer førstegenerasjonsinnvandrere, som selv har innvandret, og personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre.

Advertisements

5 kommentarer »

  1. […] at folkebibliotekene brukes mye av grupper – og at nettbaserte medier spiller en vesentlig rolle. Storbyundersøkelsen til Sentio bekrefter dette bildet – og viser dessuten at fremmedspråklige besøkende er særs […]

    Tilbakeping av P 63/08: Grupper og nettbruk « Plinius — fredag, mars 14, 2008 @ 9:22 am

  2. […] brukes for første gang i Norge av det danskinspirerte trafikkprosjektet som gjennomføres i storbybibliotekene høsten […]

    Tilbakeping av P 289/07: Trafikk på fem nivåer « Plinius — lørdag, mars 15, 2008 @ 1:08 pm

  3. […] Sentios storbyundersøkelse – som ble lagt fram på bibliotekmøtet i Bergen i mars. […]

    Tilbakeping av BoS-2: Tverrgående trafikktelling (TTT) « Statius — fredag, april 4, 2008 @ 3:46 pm

  4. […] Banebrytende brukerundersøkelse […]

    Tilbakeping av SK 14/08: Brukerundersøkelser 2008 « Plinius — søndag, april 6, 2008 @ 9:27 am

  5. […] Banebrytende brukerundersøkelse […]

    Tilbakeping av P 102/08: Brukeratferd i storbybibliotek « Plinius — lørdag, mai 3, 2008 @ 3:18 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: