Våre debatter drives framover av ny datateknologi.
Det gjelder både debattens innhold – altså hva vi diskuterer, og debattens ytre form – dvs. hvor og hvordan vi diskuterer. Dagens diskusjoner blir dominert av digitale problemstillinger. Det er teknologien som gjør at temaer som:
- mash-ups
- lisensavtaler
- e-borgerskap
er aktuelle – og vi kan fortsette med
deling av poster, verdien av Wikipedia, synliggjøring i Google, dataspill på biblioteket, Norsk digitalt bibliotek, nytten av emneportaler, digitale referansetjenester, ny organisering av BIBSYS, digitalisering av kulturarven, Nasjonal digital læringsarena, …
Men også debattens arenaer – altså mediene, kanalene og interaksjonsformene – utvikler seg i takt med teknologien.
Vi står midt oppe i en teknologidrevet strukturendring i offentligheten. Den kan være like viktig som de store forandringene Habermas beskrev i boka Borgerlig offenlighet – Strukturwandel der Öffentlichkeit (1962).
Posten Skrivetrapp med tolv trinn handlet om ulike grader av deltakelse i bibliotekenes faglige offentlighet (8. januar 2006). Nedenfor kommenterer jeg de tolv trinnene i lys av de siste to årene.
Denne gangen i omvendt rekkefølge:
12. Du kan skrive en fagartikkel for et forskningstidsskrift.
På toppen av den akademiske næringskjeden finner du de strenge forskningstidsskriftene på nivå 2 i tellekantregimet. De krever originale og gjennomarbeidede artikler på engelsk. Men veien dit er lang. Disse tidsskriftene blir heller ikke mye lest i det operative miljøet.
Vi trenger anerkjente faglige tidsskrifter på skandinaviske språk, med klar relevans for profesjonen, for å få det levende samspillet mellom teori og praksis vi alle prediker. De nordiske forskningstidsskriftene sliter (sies det) både med lesertall og manustilgang. Her bør to nye initiativer nevnes.
Bibliotekutdanningene i Norden arbeider med planer om et felles nordisk tidsskrift i bibliotek- og informasjonsfag, som da skal erstatte de eksisterende svenske og danske forskningstidsskriftene. Hvis dette også vil akseptere artikler på skandinaviske språk, vil vi bevare et viktig mellomtrinn mellom bransjeartikkelen på norsk og forskningsartikkelen på engelsk.
I tillegg har det bibliotekfaglige miljøet utenfor Oslo alliert seg med nordiske kolleger – for å starte opp et nytt tidsskrift rettet mot informasjonskompetanse i høyere utdanning:
Vi kan til og med si det fagbibliotekfaglige miljøet. UB i Bergen står åpenbart sentralt. To av de fire redaktørene kommer fra UBB og to fra UBO. Redaksjonsrådet har ytterligere to medlemmer fra Bergen, ett fra Universitetet i Agder (Elisabeth T. Rafste) og tre fra henholdsvis Danmark, Sverige og Finland. Siden informasjonskompetanse spenner bredt, betyr det nok at det nye NORIL også er en konkurrent til det andre planlagte nordiske fagtidsskriftet.
11. Du kan skrive et faglig foredrag til en konferanse.
Både bibliotekfaget og nærskyldte fagområder – som mediefag, (e)læring, publisering, arkiv- og museusfag – er preget av en voksende konferanseflora.
Drivkreftene bak er mangfoldige – og inkluderer sterke kommersielle interesser. Konferanser gir inntekter til stedet og de tekniske arrangørene – og ofte et kjærkomment overskudd til de faglige arrangørene.
Men den diskusjonen lar jeg ligge. De faglige forfatterne får i hvert fall mange nye muligheter til å prøve seg som skribenter og foredragsholdere, på norsk og på engelsk, under skiftende klimatiske forhold.
Bibliotekmøtet i Bergen var det første med Call for papers – og «det ga mersmak» sa Roy Gundersen (BIBSYS) på den siste sesjonen (på bildet).
Se også opptellingene på:
10. Du kan lage en faglig poster (plakat) til en konferanse
Bruken av postere har spredd seg fra forskningsfaglige til bransjefaglige miljøer. IFLA og BOBCATSSS har postersesjoner – og i år innførte Bibliotekmøtet det samme. Møtet i Bergen hadde sin egen posteravdeling.
Men ska’ det være, så ska’ det være.
På store konferanser er det stadig kamp om synlighet og gulvplass. Posterfolket risikerer å bli gjemt bort i hjørnene. Både IFLA i Durban og møtet i Bergen fikk noe kritikk på dette punktet. Arrangørene vil heller selge sentrale kvadratmeter til betalende utstillere.
Denne lille konflikten mellom faglighet og inntjening bør vi notere oss til neste gang.
9. Du kan skrive en artikkel for et allment tidsskrift
Alle tidsskrifter må forholde seg til nettet. I det øyeblikk de tar nettet i bruk, får de – i prinsipp – ubegrenset plass. Men foreløpig holder de fleste fast på de gamle formene.
- Se også Kulturtidsskriftene på nett.
8. Du kan skrive en avisartikkel – med en bredere problemstilling enn et avisinnlegg
Her melder jeg pass – har ingen nye poenger.
7 Du kan skrive en artikkel for et av våre nasjonale bransjeblad: Bibliotekaren, Bibliotekforum og Bok og bibliotek
Alle tre tidsskrifter har løftet blikket. De har blitt friskere i sin grafiske form og kvassere i innholdet siden 2006. Jeg tar det for gitt at de både holder øye med naboene og med markedet. Alle medier konkurrerer om lesernes tid og oppmerksomhet.
Informasjon kan alle hente på nettet. Det de trykte tidsskriftene må tilby, er noe som kommer i tillegg til nettet. Papirtekstene kan ikke konkurrere med nettets tilgjengelighet og raske rytme. De må i stedet grave dypere. Spenstige artikler fra fagmiljøet – med snert og klo og vyer – gir fortsatt fortrinn.
Morgenbladet stiger der Dagbladet synker.
6. Du kan skrive en artikkel for et av våre regionale meldingsblad.
Vår egen distriktspresse har blitt digital og er svært åpen for innlegg. Vestær’n er jo nærmest en gruppeblogg.
5. Du kan starte din egen blogg
Det er startet omtrent nitti nye bibliotekblogger de siste to årene – en veritabel vårløsning av kommunikativ energi. Og da har jeg ikke tatt med kursbloggene til 23 ting.
Gjennom dette inspirerende tiltaket, og gjennom Biblioteksentralens ditto 2.0-kurs, får flere hundre personer i bibliotek- og skolebibliotekmiljøet prøvd seg som bloggere. Mange av dem vil sikkert gå videre – og bidra med nye stemmer i den faglige offentligheten.
I tillegg er det tydelig at bloggere og kursledere ofte utvikler friske fellesskap. Bloggene knyttes til prosjekter og tiltak – noe som beriker det faglige miljøet. Gruppebloggen er også en nyttig form. Når flere går sammen, blir det mindre krevende å opprettholde en løpende fagblogg.
Det er viktig å gjenta – omatt og omatt – i stadig nye former. Bloggen overbeviser ikke ved sin kraft, men ved sin stedighet.
4. Du kan skrive et leserbrev til en lokal avis – altså en personlig kommentar til en aktuell sak
Leserbrevet gjelder nå som før – bortsett fra at avisene blir stadig mer interessert i å involvere publikum i selve tekstproduksjonen. Det er 2.0 som slår inn.
3. Du kan skrive en digital artikkel til ett av våre mange nettsteder
De fleste organisasjoner og organisasjonsledd – som NBFs lokalavdelinger og spsesialgrupper – har egne nettsteder som svært gjerne vil ha mer stoff. Terskelen er lav. Har du noe å si – så si det. Skal bibliotekarene bidra til demokratisk debatt, bør de selv delta.
BibliotekSATS – den nye fagwikien til NBF – åpner mulighet for å bidra med eget fagstoff til kunnskapens store allmenning. Les gjerne mer om hvordan du kan bidra.
2. Du kan skrive et innlegg på en postliste
Biblioteknorge er fortsatt den viktigste veien til det norske bibliotekfellesskapet. Bruk den gjerne. Men konkurransen fra andre digitale kanaler betyr nok at postlistens relative betydning har blitt mindre.
Epostlistene fra Nasjonalbiblioteket benytter nokså gammelmodige systemer, som er lite egnet for løpende debatter. Alle blir jo «tvunget» til å lese alt – og frustrasjonen over mediets form kommer ofte til uttrykk. Nettsteder og blogger med kommentarfunksjon er bedre tilpasset serier med innlegg.
Men også de trenger faglige ordstyrere som kan løfte, profilere og posisjonere debattene. Her kaver vi fortsatt i opprørt hav.
Du finner litt postlistestatistikk i Pliniuspostene
1. Du kan kommentere artikler på en blogg eller et nettsted som åpner for kommentarer.
NBF-nytt var tidlig ute – og gir fortsatt gode muligheter til å kommentere. Det samme gjelder de faglig orienterte bloggene som var aktive ved årsskiftet 05-06. Bok og bibliotek har nettopp opprettet et nyhetsrettet nettsted med kommentarknapp.
Det har også kommet flere nye debattorienterte blogger på banen – jeg har listet opp otte stykker i vedlegget.
Konklusjon
De praktiske mulighetne for å delta i debatten øker kontinuerlig. Slik Gutenberg frigjorde klerkene fra Kirkens kontroll, frigjør Nettet folk flest fra forlagenes og utgivernes kontroll.
Alle kan altså skrive. Men antall lesere har jo ikke økt. Vi kjemper ikke lenger om redaktørenes, men om lesernes gunst. Mellomleddet kuttes ut.
Svaret er det gode gamle. Ha noe å si. Si det så godt og tydelig du makter. Og fortsett med det.
Vi lærer ved å skrive. Vi vinner lesere ved å fortsette å skrive. I beste fall.
Ressurser
- Forskning på en femøre
- Fagdebatten flytter seg til nettet
- Skrivetrapp med tolv trinn
- P 15/05: Klikker og kanaler i bibliotek-Norge : 10. april
- P 14/05: Data og debatt i bibliotek-Norge : 3. april
- P 13/05: Publisering og politikk i bibliotek-Norge : 27. mars.
VEDLEGG
Nye faglige blogger med debattprofil siden januar 2006
- Bibliotekpolitikk. Fra NBFs Spesialgruppe for folkebibliotekpolitikk
- Glitrende ideer. Fra Hedmark fylkesbibliotek. Har du en god idé eller et tips du vil dele? Har du bruk for en god idé? Da er dette stedet å besøke!
- Bibliagder. En blogg for bibliotekfolk i begge Agder-fylkene.
- Open access publisering. Her diskuteres problemstillinger i forhold til Open access- publisering og institusjonelle arkiv (med hovedvekt på Bibsys Brage).
- Samarbeidsutvalget for bibliotekstatistikk. ABM-utvikling reviderer bibliotekstatistikken – og Samstat-deltar ved Jørn Helge Dahl.
- Biblioteksvarbloggen. – for biblioteksvarere og andre interesserte.
- Biblioteklaboratoriet.
- Biblioteket tar saka. Anders Ericson inviterer til debatt.
Plinius 
Legg igjen en kommentar