Plinius

mandag, mars 17, 2008

P 65/08: Simone Weil

Filed under: Frankrike, sitater — Tags: , — plinius @ 7:04 am

maria.jpgPåskeuka har begynt.
I stedet for krim har jeg lyst til å trekke fram en forfatter av sakprosa. Simone Weil døde i 1943, bare 34 år gammel. Men hun hadde et skarpt blikk.

Sitatene er fra boka Tyngden og nåden. Oslo: Gyldendal, 2001. [La pesanteur et la grâce, 1947]

Om arbeidet

  • Forskrifter er ikke gitt for å bli gjennomført [men for å bli forstått], men gjennomføringen er nødvendig for at forskriftene skal bli forstått. Det er som skalaer. Ingen spiller Bach uten å ha spilt skalaer først. Men ingen spiller skalaer for skalaenes skyld heller. – S. 143
  • Verden er en tekst med flere meninger, og gjennom et arbeid kan man bevege seg fra den ene betydningen til en annen. Et arbeid der kroppen bestandig er med, som når man lærer et fremmed alfabet: Dette alfabetet må komme inn i hånden etter hvert som man tegner opp bokstavene. Uten dette er all forandring i tenkemåte illusorisk. – S. 150
  • Ved et enestående mysterium – som hviler på det sosiales styrke – gir yrkestilhørigheten den jevne mann dyder som, dersom de hadde spredd seg til alle livets områder, ville gjort dem til helter eller helgener. – S. 180

Om tegnene

  • Siden den kollektive tanke ikke kan eksistere som tanke, går den over i tingene (tegn, maskiner …). Derav paradokset. Tingen tenker, og mennesket er redusert til å være en ting. – S. 172
  • Forholdet mellom tegnet og det betegnede forsvinner: Spillet av utvekslinger mellom tegnene økes av seg selv og for seg selv. Og økende vanskelighetsgrad krever tegn for tegnene. – S. 171

Om det sosiale

  • Mennesket vil gjerne være egoist, men klarer det ikke. Det er det tydeligste trekket ved dets elendighet og kilden til dets storhet. Mennesket ofrer seg bestandig for en orden. – S. 83
  • Bevisstheten blir misbrukt av det sosiale. … Den må løsrives. Det er den vanskeligste av alle løsrivelser. – S. 178
  • Å meditere over de sosiale mekanismer blir dermed en lutring av aller største betydning. Å betrakte det sosiale er en vel så god vei å gå som å trekke seg ut av verden. Det er grunnen til at jeg ikke gjorde noe galt da jeg i så lang tid beskjeftiget meg med politikk. – S. 179
  • Det er det sosiale som gir det relative et skjær av det absolutte. – S. 178

Frankrike

Simone Weil (f. 1909) – mystiker og politisk aktivist – hørte til samme intellektuelle miljø som Jean-Paul Sartre (f. 1905) og Simone de Beauvoir (f. 1908). Hun tok eksamen ved Ecole Normale Superieure (ENS) i 1928 – fire år etter Sartre.

ENS utdanner forskere, professorer, statlige toppledere, samt næringslivsledere og politiske ledere. Den fokuserer på kombinasjonen av utdanning og forskning, med vekt på en fri læreplan. … ENS har årlig 100 studenter innen naturvitenskap og det samme innen humaniora [Wikipedia].

«Den røde jomfru», som hennes filosofilærer kalte henne, var både ekstremt begavet og ekstremt upraktisk.

Hun leste klassisk gresk som tolvåring. Som frivillig i den spanske borgerkrig var hun så klosset at hun satte sine kamerater i fare …

Simone Weil, som kom fra en jødisk familie, døde i Storbritannia. I solidaritet med det okkuperte Frankrike valgte hun å spise så lite at hjertet sviktet.

1 kommentar »

  1. […] 65/08. Simone Weil. Sakprosa med dybde. Share this:E-postTwitterFacebookMerTumblrSkriv utLik dette:LikeBe the first […]

    Tilbakeping av P 67/12: Å lese er å lytte « Plinius — mandag, oktober 8, 2012 @ 10:01 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: