P 82/08: Forfatterforeningen blogger

Uroen vokser.

Våre tradisjonelle systemer for litterær produksjon undergraves langsomt av de nye digitale mediene. Overgangen tar kanskje en generasjon – tenk 1990-2020.

Veien framover …

Men selve vendepunktet er passert. Nettet er ikke lenger en utfordrer. De store og tunge samfunnsaktørene – Pengene og Politikken – har akseptert at framtida tilhører Nettet. Sentrum og periferi har byttet plass.

Utviklingstakten er ujevn. Mobiltelefonen har blitt en del av hverdagen. Det digitale bakkenettet rulles ut. Trådløse soner sprer seg spontant på kafeer, bibliotek og i høyere utdanning. Men avisene strever – spesielt boulevardpressen. Dagbladets økologiske nisje skrumper inn. Kjendisleserne går til VG og kultureliten løper til Morgenbladet.

Serieproduksjon

Den skjønnlitterære institusjon – i sin velferdsstatlige skikkelse – forvitrer langsomt. Børsen frigjør seg fra Katedralen. Forlagene blir underholdningsmaskiner på evig jakt etter bestselgere – eller kulturverksteder og tankesmier som vil noe annet med det de gjør. Forfatterne må også velge strategi: fattig, fornem og klok eller smart, hastig og rik. Det er serieproduksjon som lønner seg. Dybde tar tid.

Mellomlaga leser som aldri før. Men de beste krimkremmerne støvsuger markedet. Lyrikerne lider i stillhet.

Bokbransjen rapporterer om stigende boksalg: 26 prosent opp i 2007. Men bare 54 prosent har kjøpt sin siste bok i bokhandel – mot 60 prosent året før (Aftenposten, 23.1.08, Kulturseksjon, s. 8).

Syphilia Morgenstjerne hadde en hylende morsom artikkel om Raset i bokbransjen i fredagens nummer av Aftenposten:

I Norge utgis det dikt i et omfang som skulle indikere at Norge har en av verdens mest lysende poetiske befolkninger. Eller verdens sløveste innkjøpsordning. Svært lite av lyrikken setter noe spor etter seg, eller kjøpes frivillig av andre enn lyrikernes mødre.

Samfunnsmandatet

Det gamle systemet er ikke liv laga. Bokutlånet faller i alle de nordiske landene. I Norge har det ligget på en fallende kurve siden 1990. Samfunnet har god bruk for bibliotek – men formidling av middelmådig litteratur fordi den er ny, smal og norsk, bør ikke være den sentrale oppgaven.

… den norske romanen [befinner] seg i en bølgedal med skvulp av følelsesladethet og fravær av handling.

Disse bøkene kommer i nesten like uproporsjonalt stort omfang … og alt sammen kommer til folkebibliotekene, som tvinges til å beholde dem i fem år før de diskret kan lempe dem ut bakveien.

Nettet forandrer brukernes ønsker, vaner og forventninger. «Bibliotekfejden», som Pernille Schaltz utløste i Danmark, handler om bibliotekenes utforming på kunnskapssamfunnets premisser. Da må bibliotekarene undersøke 2008 heller enn å drømme om 1968.

Forfattere er fortellere – og vet at bibliotekarer elsker nostalgiske fortellinger om barn på biblioteket under Bratteli og Gerhardsen.

– Den gang da jeg var Pige, da ver der Piger til ….

Skal bibliotekdebatten bli noe mer enn syting og synsing – for eller mot den fattige poet – trengs en nysgjerrig omverdensanalyse, en solid dose harde fakta og et postmoderne begrepsapparat.

DNF-bloggen

For å forstå de nye mediene, må de praktiseres. Derfor var det lovende at Den norske forfatterforening for noen måneder siden opprettet en blogg for forfatterne i DNF, åpen for alles kommentarer.

Norsk bibliotekforening, Norsk faglitterær forfatterforening og godt over hundre bibliotekarer har benyttet blogger i en årrekke. De skjønnlitterære forfatterne har satset på et ganske avansert teknisk system – og fått et profesjonelt firma til stå for den grafiske designen. Men DnF har ikke forstått at det er innholdet – teksten, tankene og de sprelske formuleringer – som er bloggens liv og kjerne. Foreningen vil ikke noe med sin elegante blogg – og resultatet blir deretter.

Det kom seks innlegg i november 2007, fem i desember, to i januar og dørgende stillhet i februar og mars.

Det står fire navn på forfatterlisten. Torgrim Eggen skrev en morsom artikkel om plagede forfattere 2. november. En gammel og garvet rockelyriker, som den siste tiden arbeidet mye med fusjoner mellom hinduismens rituelle sanger, meditative rytmikk og krija yoga, og vårt vestlige lyriske uttrykk, har forfattet ti poster. Den nyeste het Teksten til musikkstykket – «Banyon-treet».

To poster – begge datert 18.12.07, er skrevet av Ren Powell. På engelsk.

Den fjerde forfatteren er selveste Petter. Men han har ikke skrevet noe i det hele tatt. Smart guy.

Moralen er

Mange nybegynnere på nettet tror at blogger skriver, redigerer og markedsfører seg selv. De forveksler verktøy og arbeid. Men at en forening av erfarne forfattere tror det samme, er litt pussig.

Blogging krever en vilje til formidling. Det jeg håper på, er at DnF ser på erfaringene fra november til april – og sørger for å satse nok energi på tiltaket til å lære om dette fascinerende nye mediet.

Ressurser

• Syphilias Sphlogg
• Espen Andersen. Det surrealistiske bokmarkedet
• Astrid Nordang. I margen: et trekantforhold. Artikkel om digital debatt på DNFs nettsted
• Biblioteket er mer enn bøker. Intervju med Pernille Schaltz. Bok og bibliotek
• Politiken. Fra boghus til kulturhus.
• Anne Oterholm. Salget av skjønnlitteratur på vei til himmels. DnFs nettsted 21.9.07
• – . Uinnbundet. Om strategien for utvikling av DnFs nettsted. 11.11.06
• – . Hvem skal ut?. Om markedspresset i bokhandelen. 11.11.06.

VEDLEGG 1

På årsmøtet kunne man også opplyse om at nye nettsider er under bearbeidelse, de vil bli mer oversiktlige og enklere å orientere seg i. … Det finnes også andre fora, bl.a. Facebook, der Cornelius Jakhelln i kjølvannet av årsmøtet har startet opp Norske Forfattere. …

• Alle vet hvor sårbare forfattere er.
• Hvor alene de står og hvor gjerne de vil ha ut boken sin ut. … .
• Forfatteren er … råvareleverandøren … og blir som sådan avspist med en femmer per pocketbok … .
• Elskerinner får diamanter, elskerinner får turer til Maldivene …

Verden er i sannhet et merkelig sted dersom den skapende part ikke tas med i betraktningen.

Kilde: Astrid Nordang. I margen: et trekantforhold.

VEDLEGG 2

Betød det også, at den 50-årige, kvindelige bibliotekar skulle sætte sig og spille World of Warcraft med børnene?»

Yes. Det er en kæmpestor faglig udfordring.

Men vi er jo sat i verden for at lave bibliotek for blandt andre børnene. Ikke for at det skal være nemt for os selv«.

Sier Pernille Schaltz.

Kilde. Politiken 28.12.07