Plinius

søndag, april 20, 2008

SK 16/08: Bibliotekenes digitale rolle

Filed under: bibliotek 2.0, Bibliotekreform 2014, framtid, Søndag kveld — plinius @ 12:48 pm

Kunnskapssamfunnet er digitalt.

Det som skiller industrisamfunnet fra det gamle Europa – altså jordbrukssamfunnet – er først og fremst tilgangen på energi, enten det er i form av damp, olje, gass eller elektrisitet. Det som skiller kunnskapssamfunnet fra industrisamfunnet – teknologisk sett – er tilgangen på datakraft.

I arbeid, skole og fritid blir vi like avhengige av internett som av strømnettet. Strømmen gir oss lys, varme og energi til alle våre elektriske apparater. Nettet gir oss løpende kunnskap, medier og kontakt med andre mennesker.

Elektrisiteten er for lengst en etablert, integrert og nærmest usynlig del av hverdagen. Vi opplever den bare når den forsvinner. Datanettet er fortsatt på vei inn.

Leve digitalt

Det er store forskjeller mellom de som lever digitalt og de som ikke gjør det. Noen tjenester, som bank, telefoni, radio/TV og skattevesenet, har for lengst akseptert at deres strategier i hovedsak må være digitale. Aviser og tidsskrifter rir på begge hester – og risikerer å forstrekke seg.

Skolen har fått pålegg om å integrere data i alle fag – men lærernes praksis forandrer seg ikke fra ett år til det neste. En gjennomarbeidet digital pedagogikk som utnytter teknologiens muligheter fullt ut, vil skille seg så mye fra den etablerte klasseromsundervisningen at overgangen kanskje vil ta en hel generasjon.

Bibliotekene har ikke kommet like langt som bankene og NRK. Men bibliotekarene er ikke fullt så bundet av tradisjonene som lærerne og skoleverket. De føler seg mindre truet av den nye teknologien. Bibliotekene startet sin digitalisering for neste førti år siden, med databaserte kataloger, bibliografier og informasjonssøking. De digitale lærerne er i mindretall.

Sterke nettverk

Bibliotekene er også langt mer nettverksorienterte enn skolene. Hver skole er et samfunn i miniatyr, med sterke tendenser til lokalt selvstyre. Felles standarder – som f.eks. læreplaner – må vedtas av Staten selv.

Bibliotekene trenger ikke samme grad av statlig styring. Bibliotekarene vet at de er avhengige av å samarbeide om kunnskapsorganisering, gjenfinning og utveksling av dokumenter. De gresser på samme allmenning – og må støtte hverandre for å overleve.

Forlagenes brutale angrep på pionerene bak NDLA – Norsk Digital Læringsarena – ga ikke gjenlyd i skolen. Lærerne og deres organisasjoner forholdt seg passive. Bibliotekmiljøet har kommet et godt stykke lenger. Kursvirksomheten knyttet til 23 ting viser at lysten og viljen til å praktisere bibliotek 2.0 er overraskende sterk. På grunnplanet, vel å merke. De nasjonale aktørene sitter på gjerdet – og vokter seg vel for å ta stilling til vanskelige spørsmål.

Det er tryggere å la fotfolket ta støyten …

Godt plassert

Når det gjelder å handle, i overgangen fra industri- til kunnskapssamfunn, er imidlertid bibliotekene godt plassert. De kan, innenfor sitt brede samfunnsmandat, spille en aktiv rolle som digitaliseringsaktører. Biblioteket er fleksibelt. De kan stille medier og verktøy til rådighet, innenfor et velegnet fysisk og sosialt rom.

Bibliotekarene besitter – eller kan skaffe seg – den nødvendige faglige kompetansen for å støtte og veilede personer og grupper inn i det digitale feltet. Dersom norske myndigheter – lokalt, regionalt og nasjonalt – ser dette som en samfunnsoppgave, kan bibliotekene bidra på mange ulike måter – og til en meget akseptabel pris.

Nomadene kommer

For å diskutere bibliotekenes digitale rolle med fornuft, må de som deltar i debatten ha en viss forståelse av hva som skjer på det digitale feltet. De trenger ikke være eksperter. Men en diskusjon om bibliotekenes bidrag til en digital samfunnsutvikling kan ikke bygge på en blanding av personlig synsing og norske avisartikler.

The Economist har en glimrende oppsummering av den nye digitale mobiliteten i spesialseksjonen Nomads at last. Flere av eksemplene er hentet fra Norge – og relevansen for bibliotekene er meget høy.

Framtidas bibliotekbruker har alltid nettet for hånden:

… A modern nomad is as likely to be a teenager in Oslo, Tokyo or suburban America as a jet-setting chief executive. He or she may never have left his or her city, stepped into an aeroplane or changed address. Indeed, how far he moves is completely irrelevant. … “Permanent connectivity, not motion, is the critical thing,” says Manuel Castells, ….

Båndene mellom mennesker blir tettere:

Nomadism, most believe, tends to bring people who are already close, such as family members, even closer. …Anthropologists and psychologists are investigating how mobile and virtual interaction spices up or challenges physical and offline chemistry, and whether it makes young people in particular more autonomous or more dependent.

Nomadene beveger seg friere – og krever andre typer bygninger. Inkludert bibliotek:

Architects, property developers and urban planners are changing their thinking about buildings and cities to accommodate the new habits of the nomads that dwell in them.

Vil du ikke, så skal du

Utviklingen drives av teknologisk innovasjon, ikke av politiske vedtak eller sosiale verdier. Den industrielle revolusjon ble ikke vedtatt av de europeiske stater. De kunne i hoyden velge mellom å bremse eller å utnytte de nye historiske kreftene. Kunnskapsrevolusjonen har samme uavvendelige karakter. Om vi liker eller misliker den digitale utviklingen, spiller liten rolle.

This special report, in presupposing that a wireless world will soon be upon us, will explore these ramifications of mobile technology, rather than the technologies themselves or their business models. But it is worth making clear that technology underlies all of the changes in today’s nomadic societies, so that its march will accelerate them.

Jeg synes fortsatt det er litt rart at bibliotekenes faglige og politiske ledere ikke satser mer offensivt på trådløse soner – for å rekruttere nye brukere på et tidlig tidspunkt. Konkurransen kommer til å øke:

Wireless data connections, in particular, seem to be getting better all the time. Cellular networks will become faster and more reliable. Short-range Wi-Fi hotspots are popping up in ever more places.

Det er bare seks år til 2014 …

3 kommentarer »

  1. Jeg hadde ventet at skolene skulle satset langt sterkere på digitale læremidler og fjernundervisning, men samfunnet ønsker en langt sterkere kontroll med den enkelte: Opp av sengen, møt opp, delta x antall timer. Dette må du klare daglig for å ha nødvendig kvalifikasjon for arb.livet.

    Fremdeles har man ikke funnet et godt nok system for digitalisert trening av denne ferdigheten. Når det skjer, vil utviklingen komme som et skred… tror jeg.

    Kommentar av predikeren — mandag, april 21, 2008 @ 3:57 am

  2. […] Bibliotekenes diditale rolle […]

    Tilbakeping av SK 20/08: Bibliotekets nye hus « Plinius — søndag, mai 18, 2008 @ 12:08 pm

  3. […] Bibliotekenes digitale rolle […]

    Tilbakeping av SK 36/08 « Plinius — søndag, september 7, 2008 @ 7:50 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggere liker dette: