P 98/08: Når bøkene blir dagligvare

Det dreier seg ikke om å redde «boka» som en bred og homogen kategori.

Plinius fortsetter å presentere debattboka Le livre: que faire?

Bøkene deler seg i to hovedgrupper.

På den ene siden har vi boka som industriell vare, laget ut fra markedsføringens regler og solgt gjennom de store varehusene litt utenfor byene. Disse bøkene står for det meste av boksalget – og utgis av forlag som eies av store, profittorienterte konserner. Denne delen av boksektoren lever i beste velgående. Dersom en planlagt bestselger eller en ny serie blir en flopp, har bedriften nok kapital i ryggen til å satse på nytt.

På den andre siden har vi «de vanskelige» bøkene. De trenger ikke å være tunge å lese, men de er krevende å skrive, å redigere, å lansere og å selge. Her dreier det seg om romaner og essays, lyrikk og teaterstykker, som skapes ved håndverksproduksjon. De aktuelle forlagene er generelt små og mangler ekstern kapital. Vi kaller dem uavhengige forlag.

Det er disse bøkene som er i fare.

Jeg vet at en slik dikotomi er for enkel. Også de store forlagene utgir uunnværlige bøker. Det dreier seg ikke om en kontrast mellom god og dårlig litteratur. Det finnes gode krim- og dårlige filosofibøker. Men vi er nødt til å skille mellom håndverk og underholdningsindustri for å forstå bokas krise.

I den offentlige debatten sies det mye om synkende lesertall (jeg tviler), om konkurransen fra internett og trusselen fra den elektroniske boka. Men de institusjonelle aktørene snakker nesten aldri om den sentrale årsaken: altså den massive industrialiseringen, den øredøvende markedsføringen og det passive, ukritiske konsumet av boka som vare. Litteraturkritikerne har gitt opp kampen og overlatt arenaen til selgerne.

Ressurser

Salbans, Frédéric. Accompagner le développement d’éditeurs singuliers. Entretien sur la diffusion-distribution. I Alberto, R. o.a. Le livre: que faire? Paris: La fabrique editions, 2008, s. 65-76.