SK 17/08: Et helt vanlig år

Noen årstall ruver i historien.

1968, 1918 og 1848 har symbolsk tyngde: studentopprøret i Paris, slutten på første verdenskrig, revolusjonenes år over hele Europa.

2008 ser ikke ut til å bli et historisk årstall. Året tegner ordinært, allminnelig og midt på treet. Et normalt arbeidsår i Historiens store vingård.

Trangt om tida

Staten har riktignok utnevnt 2008 til Mangfoldsåret. Men alle år blir jo døpt i våre dager. Hele kronologien deles ut til allmennyttige formål. Vi har Bokdager og Forskningsuker, Polarår og Alfabetiseringsdekader. Straks de er over, blir de glemt. Vi haster videre til Hornmusikkens dag, Småbåtfolkets uke, den Tropiske regnskogens år og Vannforsyningens våte dekade.

2008 er et gjennomsnittsår. Men det betyr jo ikke at vi er utenfor historien. Skal vi drive bibliotekpolitikk, må vi faktisk bestemme oss for hvor vi befinner oss i historien. Hvor kommer vi fra? Hvor går vi hen? Hva gjør vi i mellomtida?

Det hjelper ikke å henvise til Gud og Evigheten. Bibliotekene er formet av en historisk epoke – og må forberede seg på en annen. Jo mer fornuftig vi kan si om fortid og framtid, jo bedre forstår vi deres situasjon. Uten historisk blikk vil kortsynte interesser dominere. Meg og mitt og min syke bestemor.

Blikk på historien

Med historisk blikk mener jeg en kombinasjon av samfunnsanalyse og framtidsforståelse.

Søndagstalene løfter hjertet og lurer hodet. Alle elsker Alexandria. Men norske bibliotek har liten praktisk nytte av å studere lærdomskulturen og den «representative offentlighet» i de hellenistiske rikene. Emnet er fascinerende, gud bedre. Plinius kommer gjerne tilbake til Kallimakhos og ptolemeerne – på oppfordring.

Men for å forstå dagens bibliotek må vi forstå deres rolle i industrisamfunnet – i sin allminnelighet, og i den senindustrielle norske velfredsstaten – i sin særdeleshet. For å planlegge morgendagen, slik Bibliotekreform 2014 og våre departementer har som mål, må vi

• analysere de viktigste strukturelle forskjellene mellom det senmoderne industrisamfunnet, på den ene siden, og kunnskapssamfunnet, på den andre
• identifisere de viktigste sosiale trendene i overgangsperioden – la oss si 1990-2020 – blant brukere, moderinstitusjoner og politiske oppdragsgivere
• plassere bibliotekene innenfor den historiske prosessen vi har kartlagt

Det krever avstand. Skal vi forstå bibliotekfeltet, må vi først trekke oss tilbake fra det dagsaktuelle – reculer, pour mieux sauter!

Uten slike kjølige omverdensanalyser, blir langsiktig planlegging hengende i løse lufta. Bærekraftige strategier utvikles gjennom krevende faglige diskusjoner. Uten en samlende «intellektuell kamp med terrenget» blir konklusjonene bare et konglomerat av konkrete interesser kombinert med snille, uforpliktende verdier.

Faglig offentlighet

Analysene av trender og struktur kan heller ikke kjøpes på markedet som pepper og kanel. Konsulentenes krydder gjør ikke lapskausen bedre. Strategisk analyse er en ferdighet, ikke en vare. Som dans og dannelse må analytiske ferdigheter erobres gjennom anstrengelse, arbeid, samarbeid og trening. Helst i ballsalens åpenhet.

Skal bibliotekfeltet og dets ledere forstå dagens historiske situasjon, må de jobbe med saken. Ikke på hvert sitt trygge kontor, men innenfor den utrygge faglige offentligheten alle bibliotekfolk setter veldig, veldig høyt. Spesielt på søndagene.