P 99/08: Pressefrihet og selvsensur

Debatt om debattens vilkår – det vil si om offentlighetens strukturer (Habermas) – er lite populær.

Plinius fortsetter å oppsummere debattboka Le livre: que faire?

I Frankrike har det lenge vært vanskelig å få debatt om den voksende konsentrasjonen innenfor bokproduksjon, presse og TV.

Men valget av Sarkozy har fått deler av pressen til å våkne. Sarkozy uttrykker seg helt usedvanlig åpent om sine tette forbindelser til milliardærene – han kaller dem «venner» og «brødre» – bak avishus, bokforlag og TV-kjeder.

Slike venner er det godt å ha. I forbindelse med presidentvalget prøvde avisen Journal de Dimanche, som eies av Hachette, å trykke nyheten om at Sarkozys (daværende) kone ville avstå fra å stemme i annen runde av valget. Den stakkars redaktøren ble innkalt på teppet og hele saken dysset ned. Denne serviliteten har spredd seg etter valget.

Frankrike har fått en ny type mediekontroll – midtveis mellom Putin og Berlusconi. Sarkozy trenger ikke være eier så lenge han har gode venner. Tallene er godt kjent: to tredjedeler av de franske avisene og tidssktiftene kontrolleres av Dassault og Lagardère – våre to største rustningskonserner. Bak dem igjen står deres største kunde: den franske stat. Hachette, som er et datterselskap av Lagardère, eier en lang rekke bokforlag og kontroller nettverket som distribuerer dagspressen.

Ved forrige valg kritiserte sentrumskandidaten Bayrou den tette koplingen mellom stat og media. Sosialistpartiet var derimot ute av stand til å føre noen prinsippiell debatt om disse spørsmålene.

Før krigen i Afghanistan innkalte Condoleezza Rice de store TV-selskapene til et møte. TVs innflytelse under Vietnamkrigen hadde vist hvor farlig en uavhengig nyhetsdekning kunne være. Regjeringen ønsket ikke bilder av sivile sårede på TV-skjermene. Selskapene fulgte den statlige linjen i de to første årene …

De store bokforlagene valgte også å være lojale De fem største, som står for åtti prosent av omsetningen på massemarkeder, valgte lenge å holde seg unna bøker som kritiserte utenrikspolitikken til Bush. Dette lå neppe en kommersiell vurdering bak: da det lille forlaget Seven Stories publiserte en bok av Noam Chomsky like etter 11/9, solgte de tre hundre tusen eksemplarer på noen uker.

Grunner til å handle

Internasjonalt finnes det mange forsøk som viser at små uavhengige forlag kan fungere. Det mest kjente er kanskje Raisons d’Agir, som ble opprettet av Pierre Bourdieu. Siden han hadde studert bokmarkedet nøye, kjente Bourdieu svært godt til de store forlagenes begrensninger – politisk og intellektuelt.

I starten holdt forlaget til på Bourdieus kontor på Collège de France – med Bourdieu selv og hans forskningsassistent som eneste «ansatte». På tross av dette, har forlaget gått bra. Raisons d’Agir, navnet betyr «grunner til å handle», har solgt en rekke titler, særlig av Bourdieu selv og hans mange faglige meddarbeidere, i store opplag over hele verden.

Ressurser

• Schiffrin, André. Des presses universitaires sans universités. Maintenir l’edtition indépendante.
  I Alberto, R. o.a. Le livre: que faire? Paris: La fabrique editions, 2008, s. 11-21.