Plinius

lørdag, mai 17, 2008

SK 20/08: Bibliotekets nye hus

Filed under: bibliotek 2.0, debatt, Søndag kveld, statistikk — plinius @ 3:07 pm

Andreassen og Liland er bekymret for bibliotekets framtid.

NB planlegger å gi landets 4, 6 millioner mennesker tilgang – ikke bare til våre store og viktige klassikere, men til hele den lange halen av mindre vektige verker. Fire hundre tusen titler skal stilles til rådighet.

Europeana er en rose er en rose er en rose.

Det må selvsagt ytes solid kompensasjon til nyere forfattere, siden etterspørselen etter papirutgavene vil gå ned. Det finnes ingen uavhengige studier av dette, men det høres veldig logisk ut. Penger tapt er penger tjent.

Alle jeg snakker med venter spent på det store boksleppet.

Waldemar Atterdag

Endelig skal de få gratis adgang til de halvt og helt glemte forfattere fra midten av nittenhundretallet. Bort med Amazon, Facebook og Wikipedia. Inn med Aukrust, Fønhus og Waldemar Brøgger. I tillegg har Amazon kommet med en skikkelig e-bokleser. Med Kindle i fanget kan vi lese Wergeland på bussen.

Wikipedias liste over skjønnlitterære norske forfattere omfatter p.t. 316 navn – to fra 1600-tallet, ti fra 1700-talllet, førti fra 1800-tallet og to hundre og sekstifire fra 1900-tallet. Men dette er jo bare den første spede begynnelse. Kulturarven omfatter titusener av forfattere og hundretusener av titler. Vi går åpenbart en klassisk-digital tidsalder i møte.

Både forlag, bokhandler og bibliotek må passe seg. Behovet for bestselgere vil synke som bly når et så lesebegjærlig folk som det norske får adgang til sin egen stolte kultur på datanettet. De store utenlandske nettstedene, med sine glorete og overfladiske tilbud, har ingen sjanse mot den brede nasjonale satsingen.

Hvem bryr seg vel om Indiana Jones hvis de kan se gode norske filmer som Fant, Landstrykere og Kristin Lavransdatter?

Flaggskipet Europeana

Franskmennene sier det samme. Europa må ta igjen. Jeg regner med at alle lesere av Plinius har hørt om Europeana – det europeiske svar på den amerikanske utfordring. Denne fellesinngangen til Europas kulturarv skal lanseres om et halvt år.

Europeana – the European digital library, museum and archive – is a 2-year project that began in July 2007. It will produce a prototype website giving users direct access to some 2 million digital objects, including film material, photos, paintings, sounds, maps, manuscripts, books, newspapers and archival papers.

The prototype will be launched in November 2008 by Viviane Reding, European Commissioner for Information Society and Media.

Kilde

Oppslagsordet Europeana finnes dessverre ikke i Wikipedia. Men prosjektet har lagt merke til Web 2.0. Lederne av Europeanas fire prosjektgrupper – Dawson, Dekkers, Lindquist og Teruggi – har sørget for tilgang på ungdommens medium: YouTube.

Deres korte introduksjoner har – 17.5.08 – blitt mottatt slik:

  1. David Dawson: 211 lesere, ingen kommentarer, ingen vurderinger
  2. Makx Dekkers: 184 lesere, ingen kommentarer, ingen vurderinger
  3. Mats Lindquist: 117 lesere, ingen kommentarer, ingen vurderinger
  4. Daniel Teruggi: 197 lesere, ingen kommentarer, ingen vurderinger

Vaporware heter det blant IT-folk. Jeg vil ha en blå ballong …

Men hva skal bibliotekene finne på da, dere?

Bibliotekene har oppdaget at utlån ikke er det viktigste i livet. Bibliotekene er både steder i verden, steder på nettet og leverandører av digitale tjenester.

Det Nasjonalbiblioteket satser på, er å gi tilgang til sin egen samling over nettet. Det er en type digital tjeneste. Det finnes mange andre. Forslaget om et Nasjonalt Digital Universitetsmuseum (NDU) er en annen. Fylkeskommunenes satsing på en Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA) er en tredje. Det norske Wikipedia er en fjerde. Biblioteksvar er en femte. Og så videre ….

Folkebibliotekenes første svar på den digitale utfordringen har vært å løfte fram og styrke biblioteket som rom for læring, opplevelse og sosial integrasjon. De nye trafikkundersøkelsene gir oss langt dypere forståelse av hvordan bibliotekene faktisk brukes.

Se på rommet

De innebærer i tillegg at vi retter blikket mot hvordan bibliotekrommet fungerer. Vi ser det vi alltid har sett, men vi ser likevel med nye, nysgjerrtige øyne.

Skal vi bruke tid, penger og oppmerksomhet på å studere publikumsatferd, må vi også være villige til å forbedre vår praksis. Universitetene kan tillate seg å forske uten å handle. Bibliotekmiljøet har ikke råd til å observere uten å innovere.

Den nye storbyundersøkelsen har gitt oss et stort, nytt datatilfang. Neste skritt må være å analysere materialet. Hva er de sentrale funnene? Hva vet vi nå som vi ikke visste tidligere?

Og viktigst av alt: hva bør skje i neste runde? Bør bibliotekenes praksis endres? Er rapporten en bekreftelse eller en utfordring?

Voksenavdelingen

Her konsentrerer jeg meg om fase 2: å trekke ut noen vesentlige funn fra den store mengden av data som finnes i vedlegget til rapporten. I dagens Plinius ser jeg på hvor mye tid som blir brukt på ulike avdelinger av ulike brukergrupper.

Men et par strategiske kommentarer er også lagt inn

Nesten halvparten av brukerne (47%) har vært innom voksenavdelingen. I gjennomsnitt oppholder de besøkende seg 35 minutter på avdelingen.

Alder slår kraftig ut. Unge mennesker (11-30 år) bruker i snitt omtrent tre kvarter. Folk i tretti-førtiåra bruker en halvtime. De som er eldre bruker litt over tjue minutter.

Ivrige innvandrere

Etnisk og kulturell bakgrunn er også viktig. Vi vet at innvandrere bruker biblioteket oftere enn «norske» brukere. Storbyundersøkelsen viser at de også oppholder seg lenger tid på biblioteket. De vil derfor være mer synlige, og prege miljøet sterkere, enn de rene besøkstallene skulle tilsi:

  • Innvandrere fra vestlige land – 52 minutter
  • Innvandrere fra ikke-vestlige land – 44 minutter
  • Norsk bakgrunn – 33 minutter

Hovedårsaken er antakelig at de eldre – og de «etnisk norske» – i høyere grad er boklånere, som trenger mindre tid inne på biblioteket. De yngre – og innvandrergruppene – benytter biblioteket som arbeidsplass og IT-stue.

Dette er et viktig resultat, som ikke kommer fram i den vanlige bibliotekstatistikken. Utlånet kan riktignok brytes ned på språkgrupper – og det bør absolutt gjøres. Men systematisk observasjon er nok den beste metoden for å registrere hvor viktige folkebibliotekene faktisk er for å inkludere og integrere innvandrere i det sosiale fellesskapet.

Morgenstund

Jo tidligere brukerne kommer til biblioteket, jo lenger oppholder de seg på avdelingen.

  • Før 1000 om morgenen – 88 minutter på voksenavdelingen
  • 1000-1159 – 47
  • 1200-1359 – 34
  • 1400-1559 – 30
  • 1600-1799 – 22
  • 1800-1959 – 15

Filial som forklaring

De fem byene skiller seg en god del fra hverandre. For å tolke forskjellene må vi huske på filialstrukturen. Her skiller Oslo seg sterkt fra de andre byene. Hovedbiblioteket i Oslo har bare 18% av besøket og 29% av utlånet i kommunen – og jeg lurer på om utlånet inkluderer utlån fra Skoleavdelingen til Oslo-skolene?

Det er i alle fall filialene som teller mest. Siden avdelingen på Hammersborg har et atypisk rekrutteringsgrunnlag, er det vanskelig å sammenlikne Oslo direkte med de øvrige bibliotekene. Vi venter på Vestbanen.

Voksenavdelingens relative betydning ligger høyest i Bergen og lavest i Trondheim:

  • Bergen – 63% av de besøkende er innom voksenavdelingen
  • Oslo – 54%
  • Kristiansand – 45%
  • Stavanger – 44%
  • Trondheim – 35%

Hva betyr plassen?

Oppholdstida på Voksenavdelingen er høyest i Oslo og lavest i Kristiansand:

  • Oslo – 50 minutter
  • Trondheim – 42 minutter
  • Stavanger – 42 minutter
  • Bergen – 26 minutter
  • Kristiansand – 17 minutter

Den lave oppholdstida i Bergen sammenliknet med Trondheim og Stavanger skyldes kanskje plassmangel. Tallene ser slik ut:

  • Bergen by har 245 tusen innbyggere. Hovedbiblioteket (publikumsarealet) i Bergen er på knappe 1.660 kvm. Hovedbiblioteket har 43% av det totale besøket – som tilsvarer et publikum på 105 tusen personer, eller 16 kvm pr. tusen innbyggere.
  • Trondheim har 165 tusen innbyggere. Hovedbiblioteket er på 3.500 kvm. og har 66% av besøket. Det tilsvarer 32 kvm pr. tusen.
  • Stavanger har 117 tusen innbyggere. Hovedbiblioteket, på 3.400 kvm, har 96% av besøket. Det tilsvarer 30 kvm pr. tusen.

Bergen Offentlige Bibliotek mangler lesesal. Det kan bidra til mindre studentbruk. Mange studenter drar oppholdstida oppover. Straks Universitetet i Bergen tilbød bedre bibliotekmuligheter, sank besøket ved hovedbiblioteket.

Hovedbiblioteket i Kristiansand har like god plass som Trondheim og Stavanger: 34 kvm. pr. tusen. Biblioteket har også egen lesesal. Grunnen til den lave oppholdstida vet jeg ikke. Kan det skyldes at studentene ved Universitetet i Agder holder til et stykke utenfor byen?

Tall må tolkes

De fysiske forholdene ved Hovedbiblioteket i Oslo er helt spesielle. Publikumsarealet er på 2.500 kvm. Besøket tilsvarer et publikum på 549 tusen * 18% = 99 tusen. Arealet pr. tusen blir altså 2.500/99 = 25 kvm. – som ligger langt over Bergen.

I forhold til dagens krav er imidlertid bygningen på Hammersborg usedvanlig krøkkete konstruert. Mye av arealet går tapt i monumentale trapper og korridorer.

På tredje plan i rotunden er det «et område hvor brukerne kan arbeide og bruke egne pc’er». Dette arealet var opprinnelig et gjennomgangsområde til kontorene og til kafeen. Det ble etterhvert invadert av studenter på jakt etter arbeidsplasser – og omdefinert til arbeidsareal etter en liten trafikkundersøkelse i 2004 (tror jeg det var).

Forøvrig et godt eksempel på kunnskapsbasert bibliotekpraksis fra Deichmansd side.

Forøvrig er oppholdstida i alle bibliotekene under ett omtrent den samme for menn som for kvinner.

Ressurser

Plinius

VEDLEGG A

Vernetiden er nå sytti år etter forfatterenes død – mot tidligere tretti. Av skjønnlitterære forfattere født 1850-1870 har Hamsun, Hovden, Aanrud, Normann og Egge ennå ikke falt i det fri – siden de levde lenge:

Men vi har lov til å legge ut tekster av

VEDLEGG B

Gjennomsnittlig oppholdstid på voksenavdelingen

Alder

  • 0-10 år – 9 min
  • 11-14 år – 44 min
  • 15-18 år – 46
  • 19-30 – 46
  • 31-45 – 29
  • 46-60 – 22
  • over 61 – 22

Språkbakgrunn

  • Vestlig – 52 minutter
  • Ikke-vestlig – 44
  • Norsk – 33
  • Annet – 23

Byene

  • Oslo – 50 minutter
  • Stavanger – 42
  • Trondheim – 42
  • Bergen -25
  • Kristiansand – 17
Advertisements

4 kommentarer »

  1. > De store utenlandske nettstedene, med sine glorete og overfladiske tilbud,
    > har ingen sjanse mot den brede nasjonale satsingen.

    LOL!

    Kommentar av Eirik Newth — søndag, mai 18, 2008 @ 10:15 am

  2. LOL. Wikipedia.

    Kommentar av plinius — søndag, mai 18, 2008 @ 12:12 pm

  3. «etterspørselen etter papirutgavene vil gå ned» – det vil vel tiden vise!

    Kommentar av Magnus Enger — mandag, mai 19, 2008 @ 10:04 am

  4. tongue in cheek – and fingers crossed behind my back …

    Kommentar av plinius — mandag, mai 19, 2008 @ 10:48 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: