Plinius

onsdag, mai 21, 2008

P 117/08: Lånere og lesere, skrivere og nettbrukere

Filed under: statistikk, trafikk — plinius @ 8:38 am

Storbyundersøkelsen gir et klart bilde av fire ulike brukerprofiler.

Jeg vil kalle dem lånere, lesere, skrivere og nettbrukere.

Skrivere i Tromsø …

Lånerne er personer som låner eller lever materiale på biblioteket. Leserne kommer først og fremst for å lese aviser eller tidsskrifter. Skriverne er de som «leser og /eller skriver, bruker lesesalene eller benytter egen PC i mer enn tretti minutter» (SBU, s. 31). Nettbrukerne benytter bibliotekets datamaskiner til å tråle webben.

De besøkende på de fem hovedbibliotekene fordeler seg slik:

  • Lånere – 46 prosent av besøkene
  • Lesere – 10 prosent
  • Skrivere – 11 prosent
  • Nettbrukere – 13 prosent

Det er en viss overlapping mellom gruppene (se under). Men de er likevel nyttige for å skille mellom ulike brukertyper med ulike behov.

Gamle og nye bruksmåter

Lånerne og leserne er de tradisjonelle brukerne, mens skriverne og nettbrukerne representerer nye bruksmåter (spesielt i folkebibliotekene). Det er rimelig å tro at utviklingstrenden er:

  • Lånere – fallende prosenttall
  • Lesere – fallende
  • Skrivere – stigende
  • Nettbrukere – stigende

Men dette er også avhengig av bibliotekets prioriteringer. Er det viktigst å stoppe nedgangen, ved å få inn flere trykte bøker, aviser og tidsskrifter, og formidle dem ut til folket, eller å støtte den stigende etterspørselen etter læringsarenaer og nettbaserte tjenester?

Nærhet og avstand

De fire bruksmåtene skiller seg klart fra hverandre.

  • Avstanden er størst mellom skriverne, på den ene siden, og leserne, på den andre. De som kommer til biblioteket for å studere eller arbeide over lengre tid, overlapper i liten grad med de som benytter stedet for å oppdatere seg på avisnyheter eller lese tidsskrifter.
  • Skriverne og lånerne, og nettbrukerne og lånerne, ligger også langt fra hverandre.
  • Nettbrukerne ligger svært nær leserne, og i midlere avstand fra skriverne.
  • Leserne og lånerne ligger middels langt fra hverandre
  • Leserne og nettbrukere ligger nær hverandre

Ressurser

Eksterne

Interne

VEDLEGG

Litt metode

Listen nedenfor tolkes slik:

Avstanden mellom skrivere og lesere er uttrykt ved brøken 2/10 eller 0,20.

At nevneren er 10, betyr at ti prosent er lesere – blant alle de besøkende. At telleren er 2, betyr at to prosent er lesere – blant skriverne.

Dette er egentlig et mål for nærhet. Avstanden mellom skrivere og lesere er størst når nærheten er 0 – dvs. at det ikke finnes noen lesere blant skriverne. Så lenge nærheten ligger under 1,0, innebærer det negativ korrelasjon mellom aktivitetene: leserandelen blant skriverne ligger under leserandelen i populasjonen (av besøk).

I Sentios materaile ligger denne brøken aldri over 1,0. Verdien 1,0 svarer til en korrelajon på null: leserandelen blant skriverne er lik leserandelen i populasjonen. Men korrelasjonen kan selvsagt bli positiv: leserandelen blant skriverne kan bli større enn leserandelen i populasjonen. Avstanden er minst når nærheten er 100/10 – dvs. at det er like mange lesere blant skriverne som blant leserne i sin alminnelighet (= 100%).

I vårt tilfelle er det bare to prosent av skriverne som også er lesere – «mot normalt» ti prosent. Avstanden er altså stor.

Høy avstand
(nærhet under 0,3)

  • Skrivere og lesere 2/10
  • Skrivere og lånere 11/46
  • Lesere og skrivere: 3/11
  • Lånere og skrivere: 3/11
  • Nettbrukere og lånere: 13/46
  • Lånere og nettbrukere: 4/13

Middels avstand
(nærhet fra 0,3 til 0,6)

  • Nettbrukere og skrivere: 4/11
  • Skrivere og nettbrukere 5/13
  • Lesere og lånere 22/46
  • Lånere og lesere: 5/10

Liten avstand
(nærhet over 0,6)

  • Lesere og nettbrukere: 12/13
  • Nettbrukere og lesere 10/10
Advertisements

1 kommentar »

  1. […] Storbyundersøkelsen gjør det for første gang mulig å beskrive og måle ulike bruksmønstre. I går så jeg på forskjellen mellom fire typer av brukere […]

    Tilbakeping av P 118/07: Fire friske profiler « Plinius — torsdag, mai 22, 2008 @ 7:59 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: