Plinius

torsdag, mai 22, 2008

P 118/07: Fire friske profiler

Filed under: statistikk, trafikk — plinius @ 7:58 am

Bibliotek kan brukes på ulike måter.

Flerkulturell møteplass i Drammen.

Storbyundersøkelsen gjør det for første gang mulig å beskrive og måle ulike bruksmønstre. I går så jeg på forskjellen mellom fire typer av brukere:

  • lånerne
  • leserne
  • skriverne
  • nettbrukerne

De to første representerer tradisjonelle, og de to siste mer moderne bibliotekoppgaver. I dag ser jeg på rekrutteringen til de ulike gruppene, ut fra alder, kjønn og etnisitet.

Lånerne er personer som låner eller lever materiale på biblioteket. Leserne kommer først og fremst for å lese aviser eller tidsskrifter. Skriverne er de som “leser og /eller skriver, bruker lesesalene eller benytter egen PC i mer enn tretti minutter” (SBU, s. 31). Nettbrukerne benytter bibliotekets datamaskiner til å tråle webben.

Alle tall gjelder de som besøker hovedbibliotekene i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand – sett under ett.

Nettbrukerne

Her er det mennene dominerer:

  • Av mennene som besøkte biblioteket, var 17 prosent nettbrukere
  • Av kvinnene 9 prosent

Ennå større forskjeller finner vi mellom nordmenn og innvandrere

  • Ikke-vestlig språk: 31 prosent
  • Vestlig språk: 29
  • Norsk språkbakgrunn: 9

Innvandrerne oppsøker svært ofte bibliotekene for å få adgang til nettet.

Dette betyr selvsagt ikke at «norske nordmenn fra Norge» bruker nettet mindre. Den markante forskjellen gjelder på biblioteket – ikke samfunnet som helhet. Innvandrerne benytter bibliotekets datamaskiner fordi de mangler datatilgang hjemme.

Dermed danner biblioteket en bro mellom innvandrermiljøene og den nye datakulturen. Skal innvandrerne bli e-borgere, må de både ha tilgang til nettet og kompetanse til å bruke nettjenester. Bibliotekene gir allerede god tilgang. De kan også bidra til bruk ved å motivere, veilede og lære opp de som er nye på nettet.

VOLARE-prosjektet i Buskerud er ett slikt tiltak – og jeg siterer et par logger herfra for å illustrere hva datatilgang konkret kan bety:

Utenlandsk kvinne ca. 45. Dette var hennes tredje time. I dag ville hun ha hjelp til å finne sommerjobb. Vi gikk inn på nav.no og fant ut hvordan vi skulle søke for å få frem sommerjobbene. Jeg viste henne hvordan hun skulle begrense søket til jobbområde og geografisk område. Dette gikk fint og hun klikket inn på de jobbene som kom frem i søket. Jeg forklarte henne hva publiseringsdato betyr og spesifikke ting hun lurte på i de ulike annonsene. (Det er ikke så greit å finne frem i all teksten når man ikke behersker norsk til fulle).

Kvinne 60 år, utenlandsk. Hun hadde PC hjemme, men det var to tenåringsbarn som okkuperte den. Mannen hennes betalte regninger. Han skulle ta en reise til hjemlandet og da ville hun lære nettbank.

Mann fra Iran – over 60. Han var ikke så god til å snakke norsk og det ble av og til noe blanding av norsk med fåtall engelske ord. … Jeg viste ham Skype, som er et bedre verktøy enn Yahoo når han skal ringe til venner og bekjente i utlandet. I tillegg er det også mulig å ringe til vanlige telefoner… Han spurte en del angående oversettelsessider på nettet som oversetter fra norsk til persisk og motsatt. Dette eksisterer ennå ikke gratis.

Totalt er det tretten prosent av de besøkende som bruker nettet. De oppholder seg gjennomsnittlig 47 minutter på biblioteket. Deres bidrag til besøkstida ()belegget blir 0,13 * 47 = 6,1.

Skriverne

Aldersfrekvensene forteller at skriverne først og fremst er eldre skole-elever og studenter:

  • 0-10 år : ingen skrivere i denne gruppen
  • 11-14: 4 prosent
  • 15-18: 15
  • 19-30: 19
  • 31-45: 8
  • 46-60: 3
  • 61+ år: 5

Det er interessant å se at kvinnene ligger klart foran mennene. Kvinnenes tradisjonelle flid gir dem et akademisk forsprang – som nok vil bidra kraftig til økonomisk likestilling i kunnskapsøkonomien.

  • K: 13 prosent arbeider med oppgaver eller jobber i minst en halv time
  • M: 9 %

Totalt er det elleve prosent av de besøkende som bruker nettet. De oppholder seg gjennomsnittlig 124 minutter på biblioteket. Deres bidrag til belegget blir 0,11 * 124 = 13,6,

Leserne

SBU bekrefter vårt intuitive bilde av avis- og tidsskriftleserne. I avishjørnet samles voksne mannfolk med god tid til dagens hyggestund.

  • Menn: 14 prosent leser aviser eller tidsskrifter
  • Kvinner: 7

Rekrutteringen fra ulike aldersgrupper ser slik ut:

  • 0-10 år: ingen
  • 11-14: ingen
  • 15-18: 2 prosent
  • 19-30: 8
  • 31-45: 11
  • 46-60: 15
  • 61+ år: 20

Innenfor hver aldersgruppe (fra 15 år og oppover) kan vi nok trygt gå ut fra at kvinnene ligger lavere og mennene høyere enn det felles prosenttallet. Om den nye innkjøpsordningen for kulturtidsskrifter klarer å forandre dette bildet, vet vi ikke.

Men jeg har mine tvil.

Totalt er det ti prosent av de besøkende som leser aviser eller tidsskrifter. De oppholder seg gjennomsnittlig 42 minutter på biblioteket. Deres bidrag til belegget blir 0,1 * 42 = 4,2.

Lånerne

Når det gjelder lånerne, er den største forskjellen knyttet til etnisk bakgrunn. Norske besøkende er langt mer tilbøyelige til å låne medier på biblioteket enn personer med utenlandsk bakgrunn:

  • Norsk språkbakgrunn: 51 prosent lånere
  • Vestlig: 43 prosent
  • Ikke-vestlig: 31 prosent

Forskjellen mellom kvinner og menn er tydelig, men ikke fullt så sterk:

  • Kvinner: 52 prosent lånere
  • Menn: 40 prosent lånere

Det viktigste resultatet med hensyn til alder er den lave lånetilbøyeligheten blant unge voksne sammenliknet med barn (0-14 år) og noe eldre voksne (31+).

Totalt er det førtiseks prosent av de besøkende som låner eller leverer. De bruker gjennomsnittlig 18 minutter på biblioteket – men bare et par av disse minuttene brukes til lån og levering. Lånernes bidrag til belegget blir 0,46 * 18 = 8,3.

[23.5.08]: Lånerne kan deles i to undergrupper. De moderne lånerne – som utgjør 20 prosent av besøket – kommer bare for å levere, låne og eventuelt kikke i hyllene. De bruker i snitt bare ti minutter på biblioteket. De klassiske lånerne – som utgjør 26 prosent av besøket – deltar også i andre aktiviteter. De bruker i snitt 25 minutter.

Tidsbruk

Jeg oppsummerer de fire gruppenes tidsbruk her:

  • Moderne lånere: ………..10 minutters oppholdstid – og et bidrag på 2,0 til den samlede besøkstiden.
  • Klasssiske lånere: ….25 minutter – og et bidrag på 6,5
  • Lesere: ………………42 minutter – og 4,2
  • Internettbrukere: …47 minutter – og 6,1
  • Skrivere: ………………2 timer – og 13,2:

Gruppenes andel av besøket var

  • Klassiske lånere: 26 prosent av besøket
  • Moderne lånere : 20 prosent
  • Internettbrukere: 13 prosent
  • Skrivere: 11 prosent
  • Lesere: 10 prosent

Den som står i døra og tellerf, vil treffe flest klassiske lånere på vei inn og ut. Men de som vandrer systematisk gjennom biblioteket, vil observere flest oppgaveskrivere – totalt sett. Andelen av besøket er en ting – andelen av besøkstida en helt annen.

Siden de ulike gruppene benytter ulike deler av biblioteket, er det ikke lett å fange opp dette rent intuitivt. Det er enklere å registrere gamlekara i avishjørnet og de mange eksotiske ansikter ved bibliotekets datamaskiner.

Ressurser

Eksterne

Interne

Advertisements

1 kommentar »

  1. […] Fire friske profiler. Om rekrutteringen til de ulike brukertypene. […]

    Tilbakeping av P 119/08: Voksne tenåringer « Plinius — fredag, mai 23, 2008 @ 8:28 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: