Plinius

søndag, mai 25, 2008

SK 21/08: Farlig framtid med NFF

Filed under: bibliotek 2.0, debatt, Søndag kveld — plinius @ 10:08 am

Da bibliotekarene møttes i Bergen, inviterte Åmås til debatt.

Den har han fått – i og utenfor Aftenposten. Samtalen griper dypt. Den digitale revolusjonen setter alle kunnskapsaktører på prøve.

Anne Hustad har rykket ut – sammen med Tore Andersen .

I tett tospann med Nasjonalbiblioteket retter Norsk faglitterær forfatterforening sin store bekymring mot folkebibliotekene. Hva skal det bli av dem når Nasjonalbiblioteket alene kan forsyne hele det norske folk med kulturarv hjemme i godstolen?

Trengs det mer enn ett Norgesbibliotek – med fabrikk i Rana, utstillingsvindu i Oslo og lisensavtaler med alle norske forfattere?

Og hva skal vi egentlig med de mange små forlagene – når alt blir digitalt?

Jeg er hjertens enig i behovet for forandring. Men framtida er det ikke bare lett å tolke.

Kunnskapstrender

Jeg har fusket i gamet som framtidsanalytiker de siste førti åra – og kan faktisk ikke huske å ha lest noen gode langtidsanalyser fra våre venner på leverandørsida. De ligger kanskje i en skuff.

Det nyrestaurerte nasjonalbiblioteket ble åpnet i 2005. Et søk på Flickr med termen «Nasjonalbiblioteket» i dag morges ga 33 treff – noen fra andre nordiske land.

Det nye Drammensbiblioteket ble åpnet i 2007. Et søk med termen «Drammensbiblioteket» ga 330 treff.

Manglende bevissthet om Flickr beviser ingen ting. Men når NB er fraværende på arena etter arena – og samtidig mener å forstå den digitale utviklingen bedre enn folkebibliotekene – begynner jeg å lure.

Jeg tror personlig NB og NFF bør kjære seg like mye om sin egen framtid som om folkebibliotekenes. NB deltok i referansegruppa til Bibliotekreform 2014 – uten å reagere på ECONs amatørmessige scenarier. Jeg savner henvisninger til de sentrale internasjonale rapportene – fra OCLC, Taiga-gruppen, British Library – i det de skriver.

Gamle UB – slik jeg husker det …

Hva tenker de egentlig om Wikipedia, Flickr og Cluetrain Manifesto? Har organisasjonene lest seg opp på Negroponte og Castells, Friedman og Anderson? Eler driver de helst med hjemmesnekret synsing om samfunnsutviklingen de neste tjue åra?

Folkebibliotekene løper det de kan for å holde tritt med sine brukere. Jeg synes de har fått til mye – med svært små midler. Etterspørselen etter NBs digitale dampveivals er jeg mer usikker på. NFF går inn for økte statlige innkjøp av saksprosa. Det tyder på en svikt i markedet. Hundre og femti nye titler i året skal formidles – på papir – av de samme bibliotekene som står i fare for å bli nedlagt på grunn av NBs digitaliseringsprosjekt.

Alvorlige aktører

Jeg tar både NB og NFF på alvor, slik Letnes råder oss til. De er tunge strategiske aktører i norsk kunnskapspolitikk. De står for synspunkter som mange deler.

Men jeg kjenner også deres ledere som erfarne, bevisste og langsiktige strateger. De uttaler seg ikke i utide om dette og hint. Spørsmålene de stiller har innebakte forutsetninger – først og fremst at NBs digitaliseringsstrategi er velvalgt, uunngåelig og full av begredelige konsekvenser for resten av Biblioteknorge.

De tar feil på alle tre punkter – og det er et godt tegn at NBF nå tar opp kampen mot «leverandørenes verdensbilde».

Nasjonalbiblioteket og NFF har til gode å forstå at nettet dreier seg om brukerne – ikke om forfatterne, samlingene og bøkene. Derfor spør de oss ikke om hva vi trenger – og undersøker heller ikke hva som faktisk skjer i folks hverdag.

Sitater

For å beholde en viss oversikt over debatten, som nå løper i en rekke kanaler samtidig, har jeg klippet og limt inn et utvalg sitater og lenker. Ordningen er omvendt kronlogisk: det nyeste først.

Vi starter i Tvedestrand

Jeg leser om digitalisering, web og bibliotek 2.0 og en teknologiutvikling som nesten er lammende i sin velde. Jeg sliter virkelig med å forstå perspektivene. Jeg ser hvordan mine barns vaner endrer seg, og hvordan mine egne rokkes. Det er ingen tvil om at endringstakten er høy. Og jeg ser at også min hverdag endrer seg, men altså – hvor skal vi, hva er viktig av all endringen osv.

På den annen side – når jeg kikker ut av vinduet her i Tvedestrand. Hva er det da som fanger oppmerksomheten. Jo, det er bevegelse. Det er mennesker som går, biler som ruller, busser som svinger inn på rutebilstasjonen. Det er russebilen Kukløs Klan som passerer, det er småbølgene på tjenna og vårløvet som nærmes glitrer i sola.

Men hva er det som dominerer bildet, som er basis og fyller ut? Jo det er åsene omkring, det er selve naturen, det er selve tjenna, det er de strukturene som vi har bygd, veier, gater, hus, som verken beveger seg eller endres i særlig grad, eller gjør det, men langsomt.

Steinar Thorsen.
Biblioteknorge 23. mai

Go, go Gandalf!

Jeg har ofte, sist på NBFs landsmøte, ønsket meg et tydeligere NBF. Dette var tydelig!

Way to go, NBF!!!

Kari Frodesen.
Biblioteknorge 22. mai

Konstruktive konspiratører

Alle innenfor biblioteksektoren vet hvor viktig bibliotekene er.

Men hva med alle utenfor, politikere, byråkrater, organisasjonsmennesker, forskere – tusenvis av mennesker som påvirker de mange beslutningsprosessene som driver samfunnet framover? … Blogger og bransjeinterne nettsider når ikke fram til denne målgruppen. Det er viktig å bruke de mulighetene som tradisjonelle nasjonale debattfora gir.

Men i stedet for å forsøke å sette den politiske dagsorden, virker det som om biblioteksektoren, med et par hederlige unntak, velger å skjule seg bak de enkle spissformuleringers strategi…. Skyldes det at initiativet kom utenfra og dermed ble oppfattet som en konspiratorisk trussel og ikke – slik Bok og Bibliotek leste kronikken 29. april – som en konstruktiv invitasjon til debatt?

Odd Letnes. Bibliotekdebatten som strandet. BoB. 22. mai

Hvor skal det satses?

Det som underslås i kronikken, er at dette ikke bare er en strid om analyser og strategier, det er i høyeste grad en kamp om ressurser.

ABM-utvikling foreslår 30 mill. kroner årlig til utvikling av digitale lisenser og tjenester som folkebibliotekene ønsker for alle sine brukere. Nasjonalbibliotekets digitaliseringsprosjekt har en budsjettprognose på 40 – 50 mill kroner årlig og omfatter digitalisering av litteratur som for en stor del allerede er gratis tilgjengelig i bibliotekene. …

«Alle offentlige bibliotek må trekkes inn i utviklingen av Norsk digitalt bibliotek. . . [som] skal gi fri tilgang til en norsk kunnskapsallmenning, en digital nasjonal kunnskapsbase og til internasjonal faglitteratur.»

Det mest urovekkende i dagens situasjon er … ikke at det er ulike analyser og meninger om veien videre, men at biblioteksektoren ikke samarbeider effektivt om utviklingen av digitale bibliotektjenester, formidlingsstrategier og prioriteringer av det digitale innholdet.

[TH: Hvem siktes det til her, mon tro?]

Anne Hustad og Tore Kristian Andersen. Endelig i rampelyset.
Aftenposten 21. mai

De unge er verre

Det er mulig å både fungere som læringssenter og formidler av populærkultur samtidig.

På Drammensbiblioteket klarer vi det fint og Kongsberg bibliotek fremstår som et virkelig læringssenter i sin aktive formidling av realfag gjennom Devotek-lab, samtidig som de satser på dataspill og YouTube.

Skal biblioteket være noe mer enn en marginal institusjon må vi ta alle brukernes behov på alvor. Ikke bare de som higer etter kunnskap med stor K, hva nå enn det er, men også de som er på Facebook, Second Life eller Gud forby skulle være så kunnskapsløse at de begynner et informasjonssøk på Google.

Jonas Svartberg Hansen. Er bibliotekarene i bakleksa?
Biblioteknorge. 19. mai.

Vandring mellom livssfærer

Å diskutere bibliotekenes rolle i en digital tid er viktig.

Men Andreassens og Lilands måte å stille spørsmålet på, bygger på en manglende forståelse av hva et bibliotek er. Et bibliotek er ikke en institusjon for innlevering og utlån av bøker. Det kan heller defineres som en institusjon som med utgangspunkt i samlinger av dokumenter – digitale eller fysiske – organiserer sosiale prosesser, først og fremst knyttet til læring og kulturformidling. …

Bibliotekene er knyttet til og knytter sammen alle livsområder. De fleste institusjoner fragmenterer livene våre. Vi er klienter, pårørende, pasienter, trafikanter, arbeidstakere osv. alt etter hvilken institusjon vi forholder oss til. I biblioteket kan vi vandre mellom ulike roller og livssfærer.

Ragnar Audunson. Ja – hva med biblioteket?.
BoB, 19. mai

Den gamle var fæl

Man skal forbli ved sin lest.

Da vi ved Høgskolen i Oslo kopierte læringssentermodellen fra engelske universiteter for mindre enn ti år siden, utvidet bibliotekets ansvarsområde, og dessuten endret navn fra bibliotek til læringssenter, var det mange som pekte på lesten, både bibliotekarer og lærere.

Hans Martin Fagerli. Er bibliotekene i bakleksa?
Aftenposten 18. mai

Roll on, Beethoven

NB Digital ruller med stor fart.

Jo mer som foreligger digitalt, jo større vil trykket bli på at dette skal kunne formidles og brukes. …

La oss tenke oss at Nasjonalbiblioteket om en 10 års tid har fått digitalisert alle sine samlinger, og at det er inngått avtaler med rettighetshaverne om alt før år 2000 vil være fritt tilgjengelig, hvordan vil folkebibliotekenes rolle da bli? Når tersklene for å hente fram informasjon blir så lav, hva skal da bibliotekene gjøre, hva skal de tilby brukerne – hvilke merverdier skal et fysisk bibliotekbesøk gi i forhold til å bruke det virtuelle biblioteket på nettet?

Andreassen sitter ikke på svaret, men han er overbevist om at denne diskusjonen er biblioteksektoren nødt til å ta, ellers er han redd for at bibliotekenes grunnmur kan slå sprekker som på sikt kan svekke hele legitimiteten og troverdigheten.

Odd Letnes. Hva skal biblioteket være?
Intervju med Trond Andreassen. BoB. 16. mai. 4 kommentarer. ¨

Tjenster eller samlinger?

Nasjonalbiblioteket er en viktig del av Norgesbiblioteket.

Vi har et Nasjonalbibliotek med høye ambisjoner her i Norge, og med viktig kompetanse
på fagfelt som sikring, bevaring og opphavsrett. Men ved å hevde at en digitalisering av Nasjonalbibliotekets boklagre gjør folkebibliotekene overflødige, begår Andreassen og Liland den feilen å sidestille et folkebibliotek med et boklager. Den store norske digitaliseringen bør forankres bedre i brukernes aktuelle behov og interesser, og kanskje er det tjenestene som bør digitaliseres, og ikke boklagrene. …

Utvikling av digitalt innhold og digitale tjenester vil være et viktig innsatsområde, men like viktig er det å finne ut hvordan vi skal ta vare på de gode fellesskapsløsningene bibliotekene i Norge er bygget på.

Tone Moseid. Norgesbiblioteket. ABM-utvikling, 16. mai 2008. Ikke piublisert av Aftenposten.

Sugerør i statskassa

NFF synes å ha gitt opp håpet om at det skal være betalingsvilje i markedet for digitale produkter og vil satse på at den norske stat skal kaste et ukjent antall millioner inn i avtaler mellom Nasjonalbiblioteket og rettighetshavere for å sikre at hver enkelt borger skal kunne sitte hjemme og ha online tilgang til materiale som allerede er tilgjengelig for alle norske borgere i handelen og gjennom bibliotekene som finnes i alle norske kommuner.

Frode Bakken. Ønsketenkning og løse påstander.
Aftenposten 14. mai

Laaaange overganger

Fremtidens bibliotek vil være noe annet enn fortidens og dagens bibliotek.

Men det stemmer ikke at nyskapning forutsetter at gammelt tilbud forsvinner. Det er mange som har bedrevet den type spådomsvirksomhet tidligere: når TV kom, ville kinoen forsvinne, og når eboken kom, ville papirboken forsvinne. Overgangsperiodene har en tendens til å vare lenge,

Anne Kristin Undlien. Tilspissing om folkebibliotekets framtid.
NBF-nytt. 3 kommentarer. 8. mai

Fanden og hans oldemor

Mens Andreassen/Liland skal ha alt tilgjengelig for alle, vil Undlien ha en elektro-bibliotekar som stempler bøker.

Mens Undlien vil stenge den digitale kløften, vil Andreassen/Liland stake ut kursen etter en rapport fra ’94. Her er optimisme kombinert med fantasiløshet. «Vi skal på nett, men vi vet ikke med hva». «Du skal få tilgang til ALT, vi vet bare ikke hvordan». .

.. NB digitaliserer fanden og hans oldemor uten at det vises på nettet. ..

Og bevares disse tanker er jo riktig så flotte.

Men det er verken en strategi eller en visjon. Det er verken innovativt eller konservativt. Det er verken fugl eller fisk …

Garmt Gundersen.
Biblioteknorge 8. mai

God is in the details

Andreassen og Liland etterlyser nytenkning innenfor sektoren. Men har de sett etter?

Hva tenker de to om Biblioteklaboratoriet og Biblioteksvar, om det uvanlig rike bloggmiljøet, om de mange driftige fylkesbibliotekene, om det sterke flerkulturelle engasjementet i Norge og IFLA, om den målrettede bibliotekforskningen, om de livlige tidsskriftdebattene, om Østfoldsamarbeidet og Drammensbiblioteket, om 23 ting og de regionale ABM-tiltakene, om Skrivebua i Nordland og samarbeidsnettverkene i Troms?

I teksten finner jeg bare allmenne betraktninger uten forankring i det miljøet de kritiserer. …

De anmelder så å si boka uten å ha lest den.

Tord Høivik Er folkebibliotekene i fare?
Plinius, 4. mai. Kom ikke inn i Aftenposten

Omfavnet til døde

NORSKE BIBLIOTEKER er regelrett omringet av festtaler, store ord og velmenende hyllester.

Ja, så stor er den tverrpolitiske konsensus om hvor viktige bibliotekene er, så betydelig er den uforpliktende velviljen for denne sektoren, at selv ikke den dyktigste lobbyist greier å skaffe denne delen av Kultur-Norge mer midler. … Blant et hundretall arrangementer [i Bergen] er det ikke ett som tar opp de helt presserende spørsmålene: Hvordan få til en ambisiøs nasjonal strategi for biblioteksektoren? Hva skal til for at den enkelte kommune satser på sine folke- og skolebiblioteker?

Men bibliotekene trenger ikke omorganiseringer og sammenslåinger nå. De trenger å bli investert i og få lov til å konsentrere seg om fag og innhold…. Biblioteksektoren selv bør rette blikket mot Sverige, spesielt nå i Regjeringens kulturelle mangfoldsår 2008. I nabolandet har de gitt ungdommer med en annen kulturell bakgrunn enn den gjennomsnittlige bibliotekar spillerom i sommerferien, og latt dem kjøpe inn all den litteratur og musikk og film som de mente manglet. …

Åmås. Biblioteker i bakleksa.
Aftenposten 5. mars

Ressurser

Slik jeg ser det, startet denne strategidebatten for halvannet år siden, med nasjonalbibliotekarens usedvanlig skarpe kritikk av selve grunnlaget for bibliotekutredningen – se Nasjonalbibliotekarens kommentar til bibliotekutredningen. 23. oktober 2006

Jeg kommer tilbake til dette i morgen. [26.5.:se NBs strategiske valg].

1 kommentar »

  1. […] var inne på liknende tanker for et par år siden. Det ble en livlig debatt – som også ble oppsummert på Plinius. Slik jeg ser det, har utviklingen de siste par årene vært mer negativ for fagbøkene […]

    Tilbakeping av P 123/10: Enten-Eller – en oppsummering « Plinius — mandag, august 23, 2010 @ 12:35 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggere liker dette: