Plinius

mandag, mai 26, 2008

P 121/08: NBs strategiske valg

Filed under: debatt, litteratur, marked, publisering — Tags: — plinius @ 1:01 pm

NFF-debatten dreier seg om strategier for digitalisering.

Nasjonalbiblioteket ønsker å digitalisere all norsk litteratur – og Norsk faglitterær forfatterforening ønsker å sikre forfatterne inntekter under nye digitale forhold. Begge er bekymret for folkebibliotekene.

Roger Jøsevold antydet i fjor at bibliotekene nærmest hadde utspilt sin rolle. Trond Andreassen og Mads Liland mener de står i fare for å miste legitimitet og politisk oppslutning.

Forutsetninger

Både NB og NFF ser altså for seg et samfunn

  1. der alle har nettadgang hjemme – og forøvrig også på badestranda
  2. alle medier er tilgjengelige over nettet – enten det nå er gratis eller mot betaling
  3. der folkebibliotekene må utvikle nye roller – uten at de selv har noen gode forslag
  4. der NB og NFF fortsatt kan spille en viktig rolle – som nettleverandører og innholdsprodusenter – uten vesentlige forandringer i selve organisasjonen

De to første punktene er jeg helt enig i. At bibliotekene må utvikle nye roller er også korrekt. Men de kunne jo gitt folkebiblioterkene litt drahjelp – enten ved å komme med noen fornuftige forslag eller ved å kommentere de mange nye tiltakene som er i gang i miljøet – fra Biblioteksvar til 23 ting til trafikkbibliotek til Skriveboden til Popkult.

Nye problemer

At NB og NFF kan fortsette som før, tviler jeg på. NBs problem er

  1. mangelen på kontakt med vanlige brukere – bortsett fra forskere i humanistiske fag
  2. mangelen på samarbeid med de vanlige bibliotekene, som jo har denne kontakten

NFFs problem er

  1. synkende etterspørsel etter betalt sakprosa på papir
  2. stigende etterspørsel etter gratis sakprosa på nettet

NB og NFF har samme svar: vi leverer gratis til sluttbruker – og ber staten betale regningen.

Trafikk eller tilgang

Jeg er delvis enig. Den nettbaserte økonomien bygger på et digitalt gratisprinsipp. Det som må betales, vil i liten grad bli brukt.

Men NB og NFF vil samtidig styre brukernes valg. Den norske mann i hus og hytte skal tilbys fire hundre tusen gamle bøker – pluss 150 nye sakprosatitler i året – helt uavhengig av hva han selv måtte ønske seg til jul. Hensikten er den aller beste. Her kan vi virkelig snakke om digital folkeopplysning.

Den digitale økonomien er etterspørselsstyrt. Vårt gåtefulle folk vil heller ha krim, Conan og chicklit – enn slips, skjerf og raggsokker – under juletreet. NB og NFF kan kanskje vinne i konkurransen om departementets midler, men det hjelper dem ikke ute på markedet.

Riktignok er Norge er rikt land, som kan tillate seg mange tunneler på Vestlandet. Hvor mange biler som bruker tunnelene er irrelevant. Det er en menneskerett å ha tørrskodd tilgang til fastlandet.

Men departementets lommer er ikke like dype som tunnelene. Før eller siden kommer det en økonom med regnestav. Hun spør: hva får vi igjen for tilgangen? Hvem bruker hullene i fjellet?

Kan kulturmillionene gi oss mer kultur og kunnskap hvis vi tar hensyn til etterspørselen? For eksempel ved å investere i utviklingsarbeid i folkebibliotekene – slik Tone Moseid antyder.

God analyse fra NB

Nasjonalbibliotekaren er tydelig og prinsippiell i sin vurdering av utredningen:

Bibliotektjenester, slik vi historisk kjenner dem, utfordres hele tida, som alle andre tjenester i samfunnet. Vår legitimitet – som andres – ligger i at vi har en bevissthet på hvordan våre tilbud fungerer overfor våre brukere og våre eiere, og at vi har evnen til å fornye oss i forhold til den kunnskap vi får gjennom det.

Selv om jeg er uenig i NBs strategi, er jeg forbausende enig i prinsippene bak. Legitimitet forutsetter at vi vet hvordan bibliotekets tilbud fungerer – og at vi sørger for fornyelse ved å skaffe oss ny kunnskap om virksomheten.

… vi kan ikke løse denne utfordringen med å si at vi skal ha samordnete tjenester innenfor biblioteksektoren uten å se dem i sammenheng med utviklingen i kunnskapsmiljøer og kunnskapsbedrifter og de distribuerte tjenester som finnes der.

Bibliotekene må drive kunnskapspolitikk – ikke bare bibliotekpolitikk. Dette var jo hovedbudskapet til Spesialgruppa for folkebibliotekpolitikk da vi startet kampanjen «fr@ ditt bibliotek» vinteren 2005.

Vi kan tilby kunnskap, men vi kan ikke pålegge brukeren å komme til oss. Kunnskap er mer og mer noe som søkes, ikke bare noe som gis.

Altså må vi oppsøke brukerne i deres verden – og ikke vente at de oppsøker oss.

Vi må møte denne utfordringen med en digital strategi, men den må være mer konkret enn å si generelt at vi alle skal tilby digitalt og å lage felles portaler. Kanskje det heller ikke er portaler vi trenger? Vi må svare på utfordringen med å sikre tilgang til våre kvalitative tjenester der brukerne er.

Jeg er hjertens enig. Bibliotekenes emneportaler taper mot Google og ABC startsiden. Utdanningsportalene fungerer ikke i sin nåværende form. Vi trenger ingen ny ABM-portal. Skal kulturarven formidles digitalt, vil NBs eget nettsted bare spille en marginal rolle. Ressursene må dukke opp i Google eller Wikipedia for å bli synlige for folk flest.

Mye viktigere enn en eventuell samordning av tjenester bibliotekene mellom – og jeg velger å lese dette som strategiske valg vi må ta, og ikke organisatoriske, blir en samordning i betydning en felles tenking med andre samfunnsinstitusjoner som deltar i verdiskapingen av kunnskap.

Valg av allierte

Her begynner det å bli spennende. Hvilke allianser skal bibliotekene satse på? Bibliotekene har hittil balansert ganske pent mellom barken og veden – i dette tilfelle produsentene og publikum. Men digitaliseringen bryter opp det gamle systemet. Nettbrukerne leser, lærer og arbeider på nye måter – og krever nye tjenester fra sine strøttespillere. Leverandørene prøver, naturlig nok, å bevare sine inntekter og posisjoner.

Nasjonalbiblioteket har valgt å alliere seg med tekstprodusentene – blant dem NFF:

Og som minimum må de andre aktørene i den litterære institusjonen som forleggere, forfattere, forskere og kunstnere være en del av en integrert tenking.

Her skilles nok våre veier. I overgangen fra industri- til kunnskapssamfunn er bibliotekene nødt til å satse på brukerne.

Min gode kollega Hans Martin Fagerli ved HiO valgte riktig da han ganske tidlig omdefinerte bibliotekets rolle – og innførte begrepet læringssenter. Fokus skiftet fra samling til læring. Motstanden var betydelig og har ikke forsvunnet helt. Men litt uro hører med når ledere og organisasjoner foretar strategiske valg. Livet er en dans på torner.

Ballet fortsetter. Nå er det folkebibliotekene som må velge partnere. De vi først og fremst må alliere oss med, svarer Plinius, er ikke produsentene, men forbrukerne. Bibliotekenes hovedoppgave er å støtte og hjelpe de som etterspør tekster, læring og kunnskap.

Det betyr selvsagt det allmenne brede publikum, slik Folkebibliotekloven fastslår. Men kunnskapssamfunnet krever mer av sine borgere. I økende grad må folke-, skole- og fagbibliotek bistå elever, studenter og voksne i mer formelle og spesifiserte læringsprosesser.

Bibliotekene blir like mye arenaer for læring som for opplevelse. På det dypeste planet er det heller ikke læring som er det viktigste. Den som lærer, bygger opp sin kunnskap.

I kunnskapsøkonomien er læring et annet navn for kunnskapsproduksjon.

Ressurser

Plinius

2 kommentarer »

  1. […] Jeg kommer tilbake til dette i morgen. [26.5.:se NBs strategiske valg]. […]

    Tilbakeping av SK 21/08: Farlig framtid med NFF « Plinius — mandag, mai 26, 2008 @ 1:38 pm

  2. […] NBs strategiske valg […]

    Tilbakeping av SK 24/08: Biblioteket utenfor fare « Plinius — søndag, juni 15, 2008 @ 9:02 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: