Plinius

søndag, juni 8, 2008

SK 23/08: Tid for læring

Filed under: Søndag kveld, utdanning — plinius @ 7:30 am

Jeg er dypt skeptisk til begrepet informasjonskompetanse – slik det vanligvis blir brukt.

Det betyr ikke at bibliotekarer er overflødige. Både skoleelever, studenter, kunnskapsarbeidere og folk flest bør få hjelp til å finne informasjon når de trenger det – og hjelp til å benytte informasjonen, når det er nødvendig. Her har både kurs og individuell veiledning sin selvsagte plass.

Praktiske ferdigheter

Men det dreier seg alltid om informasjon innenfor en konkret sammenheng: en biologioppgave, en diktanalyse, en befolkningsprognose, et arvespørsmål. Jeg har undervist i informasjonssøking i tredve år – men aldri i generell informasjonskompetanse.

Troen på information literacy som en generell ferdighet hindrer oss i å forstå hva bibliotekarer trenger å lære. Profesjonen må først og fremst mestre overgangen fra et industrielt til et digitalt kunnskapsunivers. Da må vi undersøke hva som skjer med våre brukere.

  • Then: people were prepared to build their workflows around library services.
  • Now: the library must be prepared to build its services around people’s workflows.
  • Kilde: Lorcan Dempsey. Workflow is an intermediate consumer

Informasjonskompetanse – siterer ABM-utvikling –

er en samling av ferdigheter som gjør en person i stand til å identifisere når informasjon er nødvendig, og som setter vedkommende i stand til å lokalisere, vurdere og effektivt anvende denne informasjonen.

Dette er utpreget praktiske ferdigheter. De har i utgangspunktet lite med bibliotekfag å gjøre. Alle erfarne fagfolk – fra tømmerhoggere til tannteknikere – kan avgjøre når de trenger mer informasjon. Fagpersoner som ikke kan lokalisere, vurdere og anvende denne informasjonen, er de enten grønnskollinger uten erfaring eller fehoder som burde forlate yrket eller profesjonen så raskt som mulig.

Bibliotekfaget

Det bibliotekarene tidligere bidro med, var ferdigheter knyttet til deres faglige spesialitet – det vil si praktisk bruk av de store katalog- og gjenfinningssystemene. Vårt akutte problem er disintermediering – i to ulike former.

  1. Når biblioteksystemene først digitaliseres – og deretter blir søkbare på det åpne nettet – blir brukerne langt mindre avhengige av bibliotekarenes personlige bistand
  2. I tillegg blir mye etterspurt informasjon tilgjengelig utenfor de tradisjonelle systemene – gjennom faglige nettsteder, åpne nettpublikasjoner, Wikipedia, osv.

Bibliotekarenes tradisjonelle kunnskaper – som var bygd på korte studier pluss mye erfaring – blir dermed mindre etterspurt.

Det betyr ikke at faget står foran stupet. I sentrale utviklingsmiljøer foregår det nå en faglig remediering – det vil si en utvikling av nye systemer for gjenfinning, vurdering og bruk av digitale tekster (Vedlegg C).

I gamle dager drev vi brukeropplæring. Vi hadde et monopol på gjenfinning, og brukerne måtte pent lære seg å bruke våre systemer. I dag er monopolet brutt. Skal vi bidra med noe vesentlig, må vi både forstå, mestre og overskride brukernes vanlige praksis i et digitalt informasjonsmiljø.

Profesjonens viktigste oppgave i de neste ti årene, tenker jeg, er å utvikle nye tjenester, å tilegne seg nye ferdigheter og å praktisere nye måter å drive bibliotekarbeid på. Vi starter slett ikke fra null. Dyktige fagfolk er i full gang med å legge fagets nye grunnmur – i land som USA, Storbritannia, Danmark – og Norge.

Men det som skapes av innovatørene må annammes av praktikerne. Det vil kreve mye egen læring, mye utviklingsarbeid og mye samarbeid med andre profesjoner og institusjoner. Før vi trer fram som lærere må vi selv lære.

Fagspesifikk kompetanse

Informasjonskompetanse – hvis vi skal bruke ordet bredt – er rett og slett en nødvendig og integrert del av ekspertisen innenfor et hvert fagområde. De ferdighetene vi da snakker om, tilhører selve fagfeltet. Tannteknikerne kan håndtere små, delikate slipemaskiner, men ikke traktor og motorsag. De vet mye om tannkroner, men lite om trekroner.

Germanister fosser i vei på tysk – og klarer seg alltids på nederlandsk – men deres språkkompetanse kan ikke overføres til kinesisk. Maradona dundrer ballen i mål fra tjuemeter’n, men hans sportskompetanse gjør ham ikke automatisk til en dyktig fekter, danser eller høydehopper.

I industrisamfunnet hadde folkebibliotekene to hovedoppgaver: å låne ut bøker og å hjelpe folk med dagliglivets spørsmål. Bokutlånet begynte å synke for ti-femten år siden. Hva som skjer med referansearbeidet vet vi ikke. Den norske referansestatistikken – som har store metodiske svakheter – blir ikke publisert. Men vi vet at etterspørselen etter referansetjenester i amerikanske fagbibliotek har sunket med over 60 prosent på ti år.

I 1995 stilte studentene gjennomsnittlig elleve spørsmål hver. I 2006 var tallet sunket til fire (ARL. Interactive statistics).

Jeg våger å anta at folkebibliotekenes gamle referanserolle – å svare på et bredt spektrum av hverdagslige spørsmål fra folk i sin alminnelighet – blir mindre og mindre viktig. Nettet overtar det meste. Dermed synker bibliotekarenes «industrielle» eller «gutenbergske» informasjonskompetanse fra forrige århundre i verdi.

Heller ikke denne kompetansen var generell. I folkebibliotekene var den knyttet til hverdagskunnskapen og dagliglivets problemer. Vanskelige problemer ble skyflet videre – til fagfolk og faglige institusjoner utenfor biblioteket. Erfarne fagbibliotekarer har og hadde høy informasjonskompetanse innenfor sitt fagfelt. Men den medisinske bibliotekaren kan ikke veilede økonomistudenter uten å sette seg inn i økonomiens faglige kommunikasjonsformer.

Det digitale nettet inviterer til nye måter å arbeide på. Det bibliotekarene – og alle andre fagfolk – må mestre, er overgangen til digitale arbeidsformer. Denne læringsprosessen har bare så vidt begynt. Derfor bør vi dempe retorikken og ikke love mer enn det vi faktisk kan holde.

Faglig oversikt

Den verdifulle informasjonskompetansen er spesifikk – og må vedlikeholdes ved jevnlig bruk. Alle aksepterer at bibliotekarer må lese bredt og mye for å kunne gi gode bokråd. Det samme gjelder faglig veiledning (referansearbeid). Skal jeg hjelpe elever med stoff om miljøspørsmål, må jeg følge med på miljødebatten. Skal jeg veilede studenter om Darwin og evolusjonsteori, må jeg faktisk ha en viss forståelse av teorien.

Bibliotekutdanningen kan selvsagt ikke gi en allmennkulturell utdannelse i alle fag og disipliner. Men forestillingen om informasjonskompetanse som et overordnet, allment, generisk fag fører heller ikke fram. Forsøkene på å definere informasjonskompetanse – ofte inspirert av USA – blir raskt så omfattende at de nærmer seg faget selv.

Når jeg ser slike inspirerende lister, spør jeg alltid: har bibliotekarene mestret det de mener studentene bør kunne?

Arbeid, læring og fritid tar nye former i det digitale feltet. De færreste bibliotekarer jeg kjenner opplever seg selv som høyt kompetente i forhold til de kravene en digital skole, digitale studier, digital forskning eller et digitalt hverdagsliv stiller.

Bibliotekfaget er praktisk. Bibliotekarene ute i feltet må selv tilegne seg digitale arbeidsformer før de kan undervise andre i nettets mangfoldige muligheter.

Videreutdanningen Info 10, som ble tilbudt av bibliotekutdanningen i Oslo for femten år siden, bygde på dette grunnlaget. Etterutdanningskurset 23 ting representerer den samme holdningen. Biblioteklaboratoriet og konferanseseserien Digital og sosial gir erfaringsbasert læring. Det internasjonale sommerkurset LATINA ved Høgskolen i Oslo integrerer praksis og teori – og vi har fortsatt et par ledige plasser ….

Ressurser

Norge

USA

Plinius

VEDLEGG A

Louise Limberg

  • Kildekritisk evne må utvikles systematisk. Her har skolebiblioteket og skolebibliotekarene en helt sentral rolle å spille.
  • Bibliotekarer og lærere har gjerne et bestemt syn på hvordan man skal utvikle informasjonskompetanse hos elevene, men det viser seg ofte at de målene man har for læring ikke er det som testes i etterkant.
  • I følge Limberg er de fleste opptatt av å lære elevene kildekritikk og søkestrategier, men i evalueringen av de samme elevene legger man vekt på det å lese og forstå en tekst, eller å ha grundig kildehenvisninger.

Morten Søby

  • Dagens unge er vant til å bruke nettet og digitale verktøy i langt større grad enn de fleste voksne.
  • Bibliotekene må gjøres i stand til å møte de økende kravene til tjenester som framtidas brukere vil ha.
  • IKT-ferdigheter omfatter det å ta i bruk programvare, søke, lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder.
  • Den kritiske og kreative evnen … fordrer evnen til evaluering, kildekritikk, fortolkning og analyse av digitale sjangrer og medieformer.
  • … digital kompetanse … handler også om det å kunne forholde seg aktivt til digitale verktøy, å kunne produsere sammensatte tekster ved hjelp av tekst, bilder, lyd og video.

Gunnar Liestøl

  • Lærere har … litterær dannelse.
  • De er opplært til å mestre de muntlige og skriftlige sjangerne, mens elevene i større grad har digitale ferdigheter.
  • … en generasjonskløft mellom de som har kunnskap som skal læres bort, og de som skal lære.
  • Løsningen er å få til et mer omfattende samarbeid mellom lærere og elever, et samarbeid der man kan lære av hverandre.
  • Lærere og elever har kunnskaper som sammen kan utnyttes til å utvikle digitale ferdigheter.
  • Harry Potter og Hobbitten/Ringenes Herre er eksempler som viser hvordan litteratur har vært utgangspunkt for både filmer og spill. …. Her møtes lærernes litterære dannelse og elevenes digitale ferdigheter.

Kilde: Espen Ophaug. Digital kompetanse vs. informasjonskompetanse
VEDLEGG B

  1. the information literacy of young people, has not improved with the widening access to technology: in fact, their apparent facility with computers disguises some worrying problems
  2. internet research shows that the speed of young people’s web searching means that little time is spent in evaluating information, either for relevance, accuracy or authority
  3. young people have a poor understanding of their information needs and thus find it difficult to develop effective search strategies
  4. as a result, they exhibit a strong preference for expressing themselves in natural language rather than analysing which key words might be more effective
  5. faced with a long list of search hits, young people find it difficult to assess the relevance of the materials presented and often print off pages with no more than a perfunctory glance at them
  6. young people have unsophisticated mental maps of what the internet is, often failing to appreciate that it is a collection of networked resources from different providers
  7. as a result, the search engine, be that Yahoo or Google, becomes the primary brand that they associate with the internet
  8. many young people do not find library-sponsored resources intuitive and therefore prefer to use Google or Yahoo instead: these offer a familiar, if simplistic solution, for their study needs
  9. Confidence level: very high
  10. Kilde: Information Behaviour of the Researcher of the Future. London: British Library, januar 2008.

VEDLEGG C
The new discovery environment must:

  1. Decouple the interface from the ILS so that it is sleek, lean, and enabled for rapid change.
  2. Maintain complete control over the discovery interface, data, and index. Nothing should be unchangeable.
  3. Emphasize simplicity in the interface. As Lorcan Dempsey noted: «‘simple search’ but supported by smart results and rich browse» (single search box, single sign on, clean layout).
  4. Include sophisticated search and result functionalities (faceted browsing and/or topical clustering, natural language, obvious relevancy ranking, searching within results, clarity via FRBRization).
  5. Seamlessly integrate and deliver UW collections and resources at the campus and at the system level (library catalogs, library web sites, digital collections, museums, archives).
  6. Adapt to user behaviors and expectations (personalization, recommendations, «did you mean?» functionality, internationalization).
  7. Encourage personalization and customization of the discovery environment in MyUW and course management systems, including Learn@UW and Moodle.
  8. Deliver library search functionality, links and services where our users work and play, including off-campus resources (Amazon, iGoogle, Facebook, WorldCat).
  9. Compare well in design and user experience to popular Internet destinations. Resource discovery in the libraries must become Fast, Smart, and Engaging to compete in the current and future information marketplace.
  10. Be staffed for excellence and continuous change (developers, graphic and interaction designers, and public services staff). This includes collaboration and leadership within the Open Source community.
  11. Kilde: University of Wisconsin – Madison. Resource Discovery at UW Libraries. Executive summary of our final report

VEDLEGG D

  • How our country deals with the realities of the Information Age will have enormous impact on our democratic way of life and on our nation’s ability to compete internationally.
  • Within America’s information society, there also exists the potential of addressing many long-standing social and economic inequities.
  • To reap such benefits, people—as individuals and as a nation—must be information literate.
  • To be information literate, a person must be able to recognize when information is needed and have the ability to locate, evaluate, and use effectively the needed information.
  • Producing such a citizenry will require that schools and colleges appreciate and integrate the concept of information literacy into their learning programs and that they play a leadership role in equipping individuals and institutions to take advantage of the opportunities inherent within the information society.
  • Ultimately, information literate people are those who have learned how to learn.
  • They know how to learn because they know how knowledge is organized, how to find information, and how to use information in such a way that others can learn from them.
  • Kilde: ACRL: Presidential Committee on Information Literacy: Final Report

Mer fra ALA-rapporten

The cultural and educational opportunities available in an average community, for example, are often missed by people who lack the ability to keep informed of such activities, and lives of information illiterates are more likely than others to be narrowly focused on second-hand experiences of life through television. ….

the following description of what a school might be like if information literacy were a central, not a peripheral, concern reveals some of the possibilities. …

  1. The school would be more interactive, because students, pursuing questions of personal interest, would be interacting with other students, with teachers, with a vast array of information resources, and the community at large to a far greater degree than they presently do today.
  2. One would expect to find every student engaged in at least one open-ended, long-term quest for an answer to a serious social, scientific, aesthetic, or political problem.
  3. Students’ quests would involve not only searching print, electronic, and video data, but also interviewing people inside and outside of school. As a result, learning would be more self-initiated. There would be more reading of original sources and more extended writing.
  4. Both students and teachers would be familiar with the intellectual and emotional demands of asking productive questions, gathering data of all kinds, reducing and synthesizing information, and analyzing, interpreting, and evaluating information in all its forms.
  5. In such an environment, teachers would be coaching and guiding students more and lecturing less. They would have long since discovered that the classroom computer, with its access to the libraries and databases of the world, is a better source of facts than they could ever hope to be.
  6. They would have come to see that their major importance lies in their capacity to arouse curiosity and guide it to a satisfactory conclusion, to ask the right questions at the right time, to stir debate and serious discussion, and to be models themselves of thoughtful inquiry.
  7. Teachers would work consistently with librarians, media resource people, and instructional designers both within their schools and in their communities to ensure that student projects and explorations are challenging, interesting, and productive learning experiences in which they can all take pride.
  8. It would not be surprising in such a school to find a student task force exploring an important community issue with a view toward making a public presentation of its findings on cable television or at a news conference.
  9. Nor would it be unusual to see the librarian guiding the task force through its initial questions and its multi disciplinary, multimedia search-all the way through to its cable or satellite presentation.
  10. In such a role, librarians would be valued for their information expertise and their technological know-how. They would lead frequent in-service teacher workshops and ensure that the school was getting the most out of its investment in information technology.

This report was released on January 10, 1989, in Washington, D.C.

Advertisements

8 kommentarer »

  1. Vi strever med å bruke dette helt ned på barnetrinnet, fordi det er basisbegreper i målformuleringene for fagene.

    Vi tolker informasjonskompetanse til å øve på å finne info, vurdere om den kan brukes, om den er relevant og å oppgi kilden når infoen drøftes, forkastes eller brukes. Dette er ganske tidkrevende prosesser, og jeg ser ofte at man stanser prosessen etter å ha «funnet noe», slik at analysen og vurderingen skippes. Ofte brukes fagstoffinfoen helt ukritisk.

    Denne tidkrevende arbeidsformen i alle fag gjør at man ofte senker kravene, og elevene får et svært overfladisk bilde av hva som kreves. Det er nesten en innarbeidet kultur på ungdomsskolen at elevene ikke vet at de må lese gjennom det de har funnet av info før de «leverer» arbeidet.

    Kommentar av predikeren — mandag, juni 9, 2008 @ 1:33 am

  2. […] Tid for læring […]

    Tilbakeping av P 133/08: Store ord - og små skritt « Plinius — mandag, juni 9, 2008 @ 11:58 am

  3. Bra innlegg! Holder på å skrive et par innlegg som om nettopp dette temaet, og har litt lyst til å referere til denne posten. Dessverre er det slik at de fleste ikke kan norsk…har du noe imot at jeg oversetter noen utdrag?

    Kommentar av brinxmat — fredag, juni 20, 2008 @ 9:17 am

  4. Takk til brinxmat!

    Plinius er publisert under CC – og kan altså brukes fritt til ikke-kommersielle formål.

    Kommentar av plinius — fredag, juni 20, 2008 @ 9:48 am

  5. […] Tid for læring […]

    Tilbakeping av P 143/08: Nye spilleregler « Plinius — fredag, juni 20, 2008 @ 12:29 pm

  6. […] literacy mythology The Norwegian blogger Plinius wrote an interesting piece on information literacy the other day, much of what is said here, I really agree with. I’ll […]

    Tilbakeping av Information literacy mythology « Infonatives — mandag, juni 23, 2008 @ 2:41 pm

  7. […] Tid for læring […]

    Tilbakeping av P 163/08: Norsk standard « Plinius — mandag, juli 14, 2008 @ 9:12 am

  8. […] to achieve something don’t know when they need information? I hope not. Note that Plinius [Norwegian] has commented (so well in fact that I translated it) that “information literacy” is […]

    Tilbakeping av Information literacy: it’s over and out « Infonatives — mandag, januar 18, 2010 @ 11:06 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: