Plinius

onsdag, juni 11, 2008

P 135/08: Skole og bibliotek i Kragerø

Filed under: utdanning — plinius @ 3:53 pm

Når en virksomhet tar ny teknologi i bruk, skjer dette i tre trinn.

Alle krokodiller i byen Kragerø …

Først blir det nye betraktet som nymotens teknikk – deretter som personlig ferdighet – og til slutt som en måte å leve på.

Jeg tar skolen som eksempel. I den tekniske fasen fikk noen entusiastiske lærere ansvaret for å anskaffe, drifte og prøve ut IKT. Skoleledelsen og de øvrige lærerne fortsatte som før. Siden IKT ble betraktet som en marginal aktivitet – «for de spesielt interesserte» – ble det tekniske ansvaret (men ikke styringen) dyttet over på entusiastene.

Ildsjelenes tidsalder

Problemene som dukket opp – mange! – skulle helst løses av «ildsjeler» uten makt og penger – i praksis ved ubetalt overtid. De brant jo for saken – og levde derfor av frisk luft.

Nå beveger skoleverket seg inn i andre fase. Myndighetene har slått i bordet – og lærerne har akseptert at data har kommet for å bli. Utstyret er på plass – men brukes i hytt og pine. Den teknisk støtten er forbedret, men fortsatt vaklende. Ledere og byråkrater definerer hovedproblemet som mangel på kompetanse – hos noen andre. Det skal løses ved å sende lærerne på datakurs! Selv har de viktigere ting å drive med …

Men mangelen på kompetanse er et symptom – ikke en sykdom. Data er en revolusjonær teknologi. Innføring av IKT i skolen innebærerer dype endringsprosesser. Skolens arbeidsformer er trege som sirup. Noen få entusiaster har holdt på lenge nok til å vite hva elæring innebærer. Det har gitt dem uvurderlig erfaringskunnskap, men ingen store karrierer. Jeg har møtt flere av dem i NDLA-miljøet.

Digital pedagogikk

De sentrale organisasjonene styres fortsatt av folk som hverken bruker eller forstår IKT utover det mest hverdagslige nivå. De er heller ikke er innstilt på å lære seg det de trenger for å lede de strategiske prosessene. Revolusjonen skal gjennomføres i samsvar med regelverket. Entusiastene er bra til sitt bruk, men må holdes under oppsyn og kontroll.

Vi trenger selvsagt både teknisk utstyr og praktisk kompetanse. Men data er ikke etablert i skolen før digitalt utstyr og ferdigheter er like selvsagte som bord, stoler og kopieringskompetanse – altså evnen til å operere en kopimaskin. Elæring betyr å jobbe med læring i stedet for mekking.

Det store flertall beveger seg nå fra første nivå – knapphet på utstyr, stabilitet og båndbredde – til andre nivå: knapphet på kompetanse. Og jeg sier gjerne: kurs i vei! Men utstyr og kursing er bare forberedelser. Noen få skoler er på vei mot det tredje nivåer, der det tekniske er på plass og det pedagogiske arbeidet begynner. Det er ikke data, men elæringens didaktikk og pedagogikk som vil snu skolen, organisasjonskulturen og læringsformene på hodet.

Jo raskere myndighetene tar til seg dette, og velger det uunngåelige, jo raskere og lettere vil overgangen skje.

Fagdag i Kragerø

Jeg ble fristet til å skrive dette på grunn av en hyggelig invitasjon fra Kragerø. De arrangerer en fagdag for lærere 15. september – og har beskrevet den slik:

Ungdommens bruk av nettet er i rask vekst. Men det er ikke saklig eller faglig informasjon de unge er opptatt av. Nettet er først og fremst en sosial arena. Førsteamanuensis Tord Høivik som er lærer på første del av kurset hevder at såkalt informasjonkompetanse som nå seiler opp som fag ikke er en allmenn ferdighet som kan flyttes fra fagfelt til fagfelt, men er en kontekstavhengig kompetanse.

Ulike aktivitetsområder – kjemi, litteratur, popmusikk, pedagogikk – har ulike kunnskapsstrukturer. Det å lære et fag vil blant annet si å bli kjent med fagets interne kunnskapsorganisering og verdier. For å vurdere fagets kilder rimelig raskt, må læreren kjenne feltet på forhånd. Denne kunnskapen er fagspesifikk.

Høivik vil vise hvordan elevene kan guides i retning av gode læringsressurser som lærerne selv velger ut. Siden midten av niitiåra har bibliotekmiljøene i Eruopa og USA satset mye på å bygge opp samlinger av kvalitetssikrede nettressurser dels rettet mot barn, unge og det brede voksne publikum og dels beregnet på akademiske brukere. Deltakerne vil også få prøve seg på praktiske oppgaver i tillegg til å få informasjon om diverse kataloger og nettportaler. Hovedfokus vil være hvordan lærerne selv kan delta aktivt som pedagogiske planleggere og som veiledere underveis.

I annen økt av dagen (2 timer) vil Jens Christian Strandos fra Mikromarc vise hvordan programmet kan brukes. Kragerø skolene er nå ferd med å få alle sine skolebiblioteksamlinger på nett. Hvordan kan lærere og elever utnytte dette?

Konkret og praktisk – med biblioteket som pedagogisk innovatør!

Ressurser

VEDLEGG

Gång efter gång presenterar forskare studier som entydigt pekar i samma riktning. Eleverna blir lämnade ensamma i det undersökande arbetet. Det är ofta av mekanisk och reproduktiv karaktär.

Eleverna fokuserar på själva faktasamlandet och proceduren i sig. Att bli färdig är mer intressant än själva innehållet, sammanhangen och förståelsen.

… Man måste veta ”något” för att kunna leta efter ”något”. Vilken förförståelse har eleverna egentligen för uppgiften?

Det är hög tid att vi lärare självkritiskt börjar fundera på och resonera om hur elevernas lärande kan sättas i fokus. …

Vilket utrymme ger vi egentligen för verklig, genuin undran?

Fra Nils Fagerberg (2005). Frustration i klassrummet – att surfa och inte hitta.
Datorn i utbildningen
, nr. 2

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggere liker dette: