Plinius

lørdag, juni 21, 2008

P 144/08: Tåkeprat på høyt nivå

Filed under: debatt — plinius @ 7:41 am

Folkebiblioteket har to oppgaver:

  • å skape verdier for brukerne
  • å skape verdier for samfunnet

Det brukerne krever

Brukerne ønsker i hovedsak to ting: hyggelige opplevelser, på den ene siden – og praktisk hjelp med dagliglivets oppgaver, på den andre.

Bøker, lydbøker og tegneserier gleder de glade lesere. Gretne gamle gubber trenger aviser for å overleve.

Ungene spiller sjakk og dæljer løs på virtuelle tennisballer. Sjelens eventuelle dannelse står ikke høyt på deres personlige agenda.

Flittige elever produserer presentasjoner om konfirmasjon, duodji og global oppvarming. De mindre flittige trenger hjelp til å finne ferdiglagde presentasjoner om de samme emnene på nettet.

Turister går på veggene hvis de ikke får lest eposten sin. Skype kommer i neste runde, Ensomme foreldre tar seg en pust i bakken mens ungene ruller rundt på gulvet og blar i bildebøker.

Virksomheten hviler på brukerne. Dersom de skifter beite og ønsker seg andre tilbud, må bibliotekarene følge etter. Biblioteket er markedsstyrt selv om det er gratis. For å kartlegge framtida er det bare å studere brukerne.

Det samfunnet vil

Samtidig skal bibliotekene skape verdier for samfunnet.

What’s in it for me? spør kommunene som betaler, fylkeskommunene som utvikler og staten som prater på høyt nivå.

Her møter sektoren stigende problemer. Myndighetene er nok velvillige. Merkevaren ble grundig etablert i forrige århundre. Biblioteket er en god ting – som melk og parktanter og Lano barnesåpe.

Men de færreste politikere skjønner noe særlig av kunnskapssamfunnet. Derfor lever vi på lånt tid.

Den nye kunnskapsøkonomien snur tekst-, dokument- og læringsbransjen på hodet. Samfunnsmandatet må bygge på en forståelse av hvilket samfunn bibliotekene skal tjene. Vi står midt i en praktisk revolusjon – som må gripes teoretisk for å bli diskutert.

What is increasingly clear is that the thought processes, assumptions, and standards that governed analogue media, information, and thought are increasingly going to get us into trouble in a digital media world.

Scott Karp

Foreløpig er det ingen partier – og nesten ingen politikere – som har noen klar formening om bibliotekets framtidige rolle. Deres tankesett er formet av velferdsstaten, og de forholder seg ikke til kunnskapssamfunnets nye spilleregler. Biblioteknorge kan tigge og be om avklaring, men tåkepratet fortsetter. Myndighetene vet rett og slett ikke hvordan de skal gripe saken an.

Det betyr at den overordnede politiske oppgaven – å vise hvordan biblioteket skaper verdier for kunnskapssamfunnet – faller tilbake på miljøet. Vi må selv sette ord på utviklingen – «bringe den på begrep» som tyskerne sier – og trekke de politiske aktørene inn i begrepsfestingen.

Å diskutere strategi uten adekvate begreper er som å dyrke poteter med kniv, skje og gaffel. Spa dypere, folkens!

Ressurser

Plinius

5 kommentarer »

  1. Etter flere år som tillitsvalgt i NBF, med tilhørende møter med lokale og nasjonale politikere, er det åpenbart at vi ikke kan forvente at politikerne skal levere visjonene for biblioteket. Som du er inne på, hjelper det lite at fagmiljøet selv ikke har noen klar visjon av hva biblioteket bør og skal være.

    Det finnes mange mulige forklaringer på dette, men i mine øyne snakker vi først og fremst om grunnleggende ideologiske skillelinjer. Det går på litteratur kontra digitale medier, brukerdeltakelse og konvensjonell formidling, biblioteket som kulturbastion eller tjenesteleverandør. Noen ganger lar de ulike synspunktene seg forene, andre ganger må vi innse at det dreier seg om reelle motsetninger.

    For egen del er jeg ikke i tvil om at kulturpolitikere flest helst ser at biblioteket forblir det det tradisjonelt har vært. Denne de facto framtidsvisjonen av biblioteket kan oppsummeres med noe som ble sagt meg av en stortingsrepresentant fra et av regjeringspartiene:

    «Biblioteket er så fint.
    Det tar så godt vare på min mor når hun skal finne en god bok.»

    Kommentar av Eirik Newth — lørdag, juni 21, 2008 @ 1:04 pm

  2. Jeg tror det beste svaret er å flytte fokus fra bok til lesing, fra lesing til læring, og fra læring til kreativitet, innovasjon og produksjon.

    Ett skritt av gangen: softee, softee, catchee monkey …

    Kommentar av plinius — lørdag, juni 21, 2008 @ 2:13 pm

  3. Ah, men det er flere aper som må fanges her, og det må skje i riktig rekkefølge. Deri ligger problemet.

    Kommentar av Eirik Newth — lørdag, juni 21, 2008 @ 4:06 pm

  4. Start med de små, sier jeg – og vent med gorillaen til slutt.

    Kommentar av plinius — lørdag, juni 21, 2008 @ 10:02 pm

  5. Så det finnes en gorilla her, altså? Interessant… 😉

    Kommentar av Eirik Newth — søndag, juni 22, 2008 @ 9:05 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggere liker dette: