Sommeren er kommet
I Morgenbladet skriver Håkon Gundersen en satirisk artikkel om kassering. Han forstår at det trengs, men liker det ikke …
Luftighetsdoktrinen heter artikkelen, som henter sitt tema fra nettsidene til Buskerud fylkesbibliotek. En rekke gode kolleger – med Ragnar Audunsson i spissen – får gjennomgå.
Men jeg klager ikke. Jeg vet at Håkon Gundersen er ekte engasjert i bibliotek. Uenighet er sunt. Når bibliotekene forandrer seg, er det en barndom som forsvinner.
Først tok de Bislett og nå tar de Deichman …
Når Moores metode og kassering på Nesbyen har blitt stoff for massemedia, kan vi glede oss. Agurksesongen egner seg for bibliotekdebatt.
Danskene hadde sin bibliotekfejde, som startet rett før nyttår. På København kommunes nettsider heter det:
– Vi linker nedenfor til nogle af artiklerne og indslagene og henviser til andre indlæg, som kun kan læses i Infomedia (dagbladenes fælles database, der kræver password og kan benyttes på biblioteket).
Jeg skulle gjerne leste hele den danske debat om Hovedbiblioteket. Men det virker litt bakvendt å dra ned til Deichman for å lese danske avisartikler. Hvis da
- jeg finner en ledig PC
- biblioteket abonnerer på Infomedia
[Takk til Anders Ericson for tipset]
Ressurser
- Jannicke Røgler. Kassering bra for omløpshastigheten. Bok og bibliotek.
VEDLEGG
Undersøkelser viser at utlånet – ikke bare omløpshastigheten – går opp når hyllene er luftige og åpne og såkalt «aktuelle» bøker vises frem [skriver Gundersen].
Mot dette har vi ingen gode argumenter. Bare sorg og ringeakt. Sorg over at aktualitetskriteriet i den grad gjøres gjeldende også her …
.. vi skal snart unne oss professor Audunssons definisjon i sin helhet, og vi kan lese den igjen og igjen, ja, vi roper den, elleville, ord for ord, i ringeakt:
Et bibliotek er ikke institusjon for innlevering og utlån av bøker.
Det kan heller defineres som en institusjon som med utgangspunkt i samlinger av dokumenter – digitale eller fysiske – organiserer sosiale prosesser, først og fremst knyttet til læring og kulturformidling.
Plinius 
Det er ei lise å kome over noko så vittig og velformulert om bibliotek. Tittelen, ingressen og skrifta utheva med feite typar gjev eit presist tidsbilete av bibliotekarstanden.
Og det er snarare bibliotekengasjement enn kasseringspolitikk som er den raude tråden i innlegget: «Slik kan de snakke om biblioteker og ha rett ettersom bibliotekene ved å bruke Lindorff og andre inkassobyråer til å drive inn overdagspenger har lyktes i å skremme bort oss som faktisk lånte.»
Luftige kasseringsteoriar praktisert av lettvektarar fôra på tynne kompendier, luftige hyller, luftige lokale – herleg samanfatta i den tåkute bibliotekdefinisjonen til professoren vår.
Kommentar av Jørn — fredag, juni 13, 2008 @ 9:35 am
De som vil lese mer spenst-journalistikk fra Håkon Gundersens hånd, fortsatt med relevans til bibliotek, bør få med seg «En lur i det offentlige rom», publisert 30.11.2007. Dessverre ikke i den frie delen av webutgaven, men åpen for abonnenter på papirutgaven
Kommentar av Anders Ericson — fredag, juni 13, 2008 @ 2:38 pm
Jeg er ikke like sikker på at den vanlige leseren av Morgenbladet leser dagens tekst på en like positiv måte som Høivik. Jeg er heller ikke sikker på om dette er ironisk ment. I så fall er ironien så sofistikert av man må være nokså godt impregnert med bibliotekfaglig selvtillit for å nyte den.
Hva om leseren heller oppfatter det som rå sarkasme, som et krast angrep på en faglig praksis som firkantet sagt handler om å «kaste bøker»? I så fall burde kanskje noen ta ordet og forklare hva kassering er og hvorfor det gjøres.
Siden debatten startet med utgangspunkt i bokogbibliotek.nos lille epistel om Nesbyen-stuntet, tar jeg gjerne i mot oppfølgingsartikler!!
– Odd Letnes
Kommentar av Odd Letnes — fredag, juni 13, 2008 @ 3:35 pm
Den digitale utviklingen forandrer både bokbransjen og brukerne. Folkebibliotekene blir presset fra begge kanter – og kan enten gå i forsvar for sin tradisjonelle rolle eller prøve å utvikle en ny profil. Jeg anbefaler det siste.
Men de vil få kjeft, uansett. Som i Danmark
Jeg oppfatter artikkelen til Håkon Gundersen som et skarpt og dypfølt angrep på det «nye» folkebiblioteket. Bibliotekene har kassert bøker i alle år – men aldri gjort det synlig. Når Nesbyen kaster med et smil, reagerer Gundersen med ringeakt.
Det positive ved artikkelen er at konflikten mellom tradisjon og innovasjon – og avstanden mellom fagintern og fagekstern forståelse – klaskes i bordet med et smell.
En dansk debattant (på tradisjonssiden) har formulert motsetningene ganske så pent:
Prinsippene for kassering og samlingsutvikling får jeg – og forhåpentligvis flere – komme tilbake til.
Kommentar av plinius — fredag, juni 13, 2008 @ 5:19 pm
Odd: Korleis Morgonbladlesarane oppfattar artikkelen er ikkje godt å seie. Bladet får oftast ligge urøyvd av by- og bygdeoriginalar i lesekrokane i biblioteka, som heller tuskar til seg Blikk eller Vi over 60 enn å befatte seg opplagsvinnaren frå tiåret som meir eller mindre tilfeldig fell saman med den største jappetida i landet sidan vikingtida. Truleg vil den jamne Morgonbladlesaren sjå bytet av Kongsspegelen mot ein blomekvast eller eit puddelbilete frå CC Vest som finfin trade.
Gundersen går heller ikkje fri frå mi reduksjonistiske lesing: Bibliotek er for viktige til å bli overletne til bibliotekarar. Me fell som bowlingpinnar for omløpsparametrar, utlånssnøggleik og annan ramlande tomtønneretorikk New Public Mangement har drassa til torgs.
Endringsframlegget mitt er ei lita endring i biblioteklova: «Alle kommunar skal ha bibliotekleiar med mininimum mastergradsutdanning (helst i historie eller latin). Kvar bibliotekleiar skal ha minst ein underordna fagutdanna bibliotekar i staben.»
Den nye vinen kan då fritt drive med parameteroptimering, målebandsøvingar, branding og hyllepynting, medan dei slakkaste av oss kan vedlikehalde bibliotekarmyten slik me kjenner den til dømes frå det litterære universet til Solstad.
Til slutt vil eg oppmode Buskerud fylkesbibliotek om å publisere lista over dei 2517 kasserte bøkene på LibraryThing. Ein bibliografi over kasserte bøker i norske bibliotek ville bli eit fint addendum til eksisterande lister over forbodne bøker osb. Snittida på kassering per eining vil gjerne auke til 32 sekund, men det får heller vere.
Kommentar av Jørn — fredag, juni 13, 2008 @ 11:24 pm
Hei, Jørn:
Hvilken kasseringspolitikk ville du følge?
Folkebibliotekene hadde i 2006 en tilvekst på 42 og en bestand på 681 bøker pr. hundre barn. Hvis ingen bøker kasseres, vil bestanden dobles på seksten år.
For voksne var tilveksten på 17 og bestanden på 368 bøker. pr. hundre voksne. Uten kassering vil bestanden dobles på 21 år.
Det interessante spørsmålet er: ville en slik dobling av bestanden vært en fordel eller en ulempe for bibliotekene?
Dersom jeg sier fordel, bør jeg kreve kasseringsstopp. Dersom jeg sier ulempe, trenger jeg en kasseringsstrategi – enten jeg kaller dette New eller Old Public Managemnent.
Kommentar av plinius — lørdag, juni 14, 2008 @ 8:24 am
Hei, Tord. Som Gundersen seier: «…kassering er en nødvendighet».
Det eg er skeptisk til er korvidt bibliotekarar har skjøn til å kassere. Den vulgære praksisen (med stoppeklokkekassering og brøkrekning på kosmetikkplanet) som vert dokumentert i Bok og bibliotek gjer ikkje skepsisen mindre.
No kan ein sjølvsagt ikkje kalle inn norsklektoren og gamlelæraren i bygda kvar gong ein skal vrake eit verk. Eit steg på vegen kan vere å publisere offentlege lister over kasserte dokument, og la bøkene stå ein månad i karantene før endeleg kondemnering.
Kommentar av Jørn — lørdag, juni 14, 2008 @ 10:34 am
Hei, Jørn:
Takk for svar.
Da kan vi begynne å diskutere praktiske prosedyrer.
Folkebibliotekene må kassere en million bøker i året for å holde samlingene på dagens nivå. Men ut fra en faglig vurdering av bruk, behov og bestand tror jeg et fornuftig mål kan være en halvering av samlingene. Dette er en gjetning fra min side – samlingsutviklingen i Norgesbiblioteket bør vi ta en grundig diskusjon om.
For å oppnå en halvering på ti år må vi kvitte oss med ca. to millioner bøker i året.
I Nesbyen, skriver Jannicke Røgler, vil kassering av 2500 bind ta i overkant av 70 arbeidstimer. «I tillegg må det beregnes tid til å pakke bøkene ned, fjerne etiketter, legge ut for salg etc.»
Nesbyen var en «samlebåndsoperasjon» – noe som reduserer arbeidsbyrden. Under normale forhold er det kanskje mulig å kassere 2000 bøker på hundre timer? Det tilsvarer tre minutter pr. bok.
To millioner bøker vil kreve seks millioner minutter – eller hundre tusen arbeidstimer = seksti årsverk.
Dette er løselige beregninger. Vi blir bedre planleggere hvis vi faktisk måler hvor mye tid kassering i normalt tempo under normale forhold tar – og sprer opplysningene slik Jannicke har gjort. Jeg er altså ikke negativ til «vulgære» stoppeklokker.
Kommentar av plinius — lørdag, juni 14, 2008 @ 12:23 pm
Hei!
Hadde nok ikke tenkt at vår kassering på Nesbyen skulle få så mye oppmerksomhet. Ser et klart informasjonsbehov overfor våre brukere om hvordan et folkebibliotek fungerer, og at vi faktisk har andre oppgaver enn skrankevakter.
Folkebibliotek er hverken museum eller arkiv. Det kan derimot være direkte uprofesjonelt å ha for gamle utgaver av bøker i hyllene. F. eks eldre juridisk litteratur som kan gi låneren et feil bilde av hva som er gjeldende rett.
Mitt forsøk på å dokumentere var gjort i beste hensikt for å se blant annet på ressursbruken, og muligens være en inspirasjon for andre. Jeg mener kassering er en sentral del av bibliotekansattes jobb, spesielt for de som jobber i folkebibliotek.
Det var ikke vanskelig å kassere en bok med tittelen: «EDB i hverdagen» fra 1985. Den bør ikke være en del av samlingen i et lite folkebibliotek. Tror neppe jeg kommer til å prioritere å legge inn de kasserte titlene i LibraryThing selv om det er en morsom tanke :-D.
At kasseringen på Nesbyen sammenlignes med New Public Management tar jeg sterk avstand fra. Kasseringen handlet om å øke brukervennligheten og vise fram en aktuell bokstamme. Det var i hovedsak faglitteratur vi kasserte, og for et lite folkebibliotek må aktualitet være et viktig kriterium for samlingsutvikling.
Kommentar av Jannicke Røgler — lørdag, juni 14, 2008 @ 1:51 pm
Takk for gode tilsvar. For betre argument bøyer sjølv ein gamal magasinstøvar av.
Eg trur gjerne at opp mot 100 prosent av kasseringa på Nesbyen er unkontroversiell. Eg er meir uviss på kor mykje av legitimiteten til biblioteka som forsvinn med dei siste promillane.
Tre stikkprøver på førekomsten meldt til Sambok av personlege favorittar frå dei siste tre tiåra:
Sebald, W.G. – Saturns ringer 2002: 29 bibliotek
Bove, Emmanuel – Mine venner 1998:
27 bibliotek
Handke, Peter – Smertens kineser 1985: 24 bibliotek
Er dette høge eller låge tal? Plinius svimlar gjerne. Eg vil heller ikkje plassere dei på raudlista. Problemet er at tala er uvisse. Vi veit korkje kor mange som har meldt inn eller oppdatert informasjonen i basen.
Kommentar av Jørn — lørdag, juni 14, 2008 @ 5:51 pm
Kasseringsdebatten fekk meg i dag til å tenkja på ein gong eg var på besøk på ein kyrkjegard for å leita etter ein eldre gravstein.Kort fortalt så fann eg han ikkje, alt det gamle var radert bort, sikkert av plassomsyn, og berre nye firkanta gravsteinar var å sjå. Det gav eit keisamt og forflata inntrykk, ingen sjarm, men sikkert effektivt og nyttig. Kyrkjegarden som kulturarv og historisk dokumentasjon var borte.
No er det vel farleg å samanlikna bibliotek og kyrkjegardar, sjølv om mange set spørsmålsteikn ved biblioteket sin rolle og framtid.Eg tykkjer det er fint at me får ein slik artikkel som den i Morgenbladet, det kan få oss til å tenkja og vurdera praksisen vår. Det er lett å hengja seg på nye trendar og fylgja den rådande ideologien ,også for oss som arbeider i biblioteka.
Kassering er ein del av jobben og kassering er viktig og nødvendig.Eg skal ikkje gå inn på grunnane til kassering her, det er vel kjent for alle i bibliotekmiljøet.Det er likevel viktig å få fram at kassering krev kompetanse, om bøkene, om lånarane og om biblioteksektoren og litteraturfeltet.
Kassering heng saman med innkjøpspolitikken, med lokala til biblioteka, med fjernlån og ikkje minst med litteraturformidling.Det er lett å satsa på bestseljarane som alle kjenner og alle vil ha – det skal dei også få, men biblioteka bør også arbeida med å få fram den meir ukjende litteraturen og få formidla denne til folk.Dette har det vore satsa alt for lite på frå norske bibliotek, her trengst det eit skikkeleg løft.
Den lokale bibliotekaren kjenner sitt bibliotek og si lånargruppe og må ut frå det vurdere boksamlinga, både når det gjeld innkjøp og kassering. Sjølv strevar eg no med å pressa nye skjønnlitterære bøker inn i hyllene på mine tilmålte hundre kvadratmeter av eit bibliotek. Sommaren står for døra og med den ein ny omgang med kassering. Eg set dei færraste i magasinet for det er i ein kjellar på andre sida av fjorden. Det er lettare og billegare å låna ei bok på fjernlån enn å henta ho i vårt eige magasin.
Alle bibliotek kan ikkje ha alt, men det er viktig å ha ei god og balansert samling der lånarane finn det dei er interesserte i og kjenner til, men der dei også kan finna gamle skattar og ting dei ikkje har visst om. Biblioteket skal spegla samtida, men også ha med seg noko av kulturarven og historia.
Kommentar av Inger Dyrnesli — mandag, juni 16, 2008 @ 10:16 am
[…] kjerneoppgaver. Artikkelen kan leses på nettet . På Plinius omtaler Tord Høivik artikkelen. Hans artikkel har også fått en del […]
Tilbakeping av Fylkesbiblioteket med kasseringsstunt på Nesbyen – less is more… « Jannickes kvitretank — tirsdag, august 7, 2012 @ 2:52 pm
[…] kjerneoppgaver. Artikkelen kan leses på nettet . På Plinius omtaler Tord Høivik artikkelen. Hans artikkel har også fått en del […]
Tilbakeping av Kasseringen på Nesbyen | — tirsdag, juni 18, 2013 @ 10:52 am
[…] kjerneoppgaver. Artikkelen kan leses på nettet . På Plinius omtaler Tord Høivik artikkelen. Hans artikkel har også fått en del […]
Tilbakeping av Kasseringen på Nesbyen | Buskerud fylkesbibliotek — fredag, september 4, 2015 @ 1:10 pm