Plinius

mandag, juli 14, 2008

P 163/08: Norsk standard

Filed under: utdanning — plinius @ 8:07 am

Høyere utdanning dreier seg om kunnskapsproduksjon.

Hvis utdanningsinstitusjone i tillegg gir oss innsikt, klokskap og overblikk – altså kunnskap for et helt liv – er det en bonus og en glede.

Skal kunnskapsarbeiderne bevege seg fritt i Europa, må kunnskapen standardiseres. Grader og titler fungerer som varedeklarasjoner. Arbeidsgiverne må kunne vite hvilke ferdigheter de multinasjonale søkerne behersker. Kunnskapsetikettene forteller så å si hva som befinner seg inne i kandidatenes hoder og kropper.

De sentrale styringsdokumentene – som Tilstandsrapport for UH-sektoren 2008 – viser hvordan standardiseringen foregår i praksis.

Ressurser

Plinius

SITATER

Mål av læringsutbytte – s. 39

I internasjonal sammenheng blir det også stadig større oppmerksomhet rundt læringsutbytte og hvordan dette skal måles.

OECD har tatt konsekvensen av dette og er nå i gang med et prosjekt kalt ”Assessing Higher Education Learning Outcomes”, også referert til som PISA for høyere utdanning. Målet med prosjektet er å

  • a) å sammenligne læringsutbytte på tvers av institusjoner;
  • b) å gi studentene og vitenskapelige ansatte et bredt grunnlag for å velge;
  • c) å informere dem som driver med nasjonal politikkutforming;
  • d) å være et redskap for de høyere utdanningsinstitusjonenes strategiske arbeid.

Planen er å utvikle enn tverrnasjonal undersøkelse som måler to hovedformer av kompetanse:

For det første ønsker man å måle kompetanser på tvers av fagområder. Det er her særlig snakk om evne til kritisk tenkning og evne til problemløsning. For det andre ønsker man å måle mer fagspesifikke kompetanser.

Standardiserte læringsmål – s. 40

Alle landene i Bologna-prosessen har bundet seg til å utarbeide nasjonale kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning som er i samsvar med det overordnede kvalifikasjonsrammeverket i Det europeiske området for høyere utdanning.

Målet er å gjøre kvalifikasjonene fra de tre nivåene i høyre utdanning tydeligere, og vise mulige veier gjennom utdanningssystemet. Rapporten fra NIFU STEP understreker at utviklingen av slike standardiserte operasjonaliserbare læringsmål vil kunne legge et grunnlag for enklere måling av læringsresultater.

Det er mulig å utvikle målinger av læringsresultater som et instrument for å gi studenter en tilbakemelding i studiene underveis, eller som ledd i en avsluttende vurdering. Læringsresultater kan også anvendes som en tilbakemelding til fagmiljøer og institusjoner om deres kvalitet og effektivitet, som et instrument for sammenlikninger og rangeringer, eller som et signal utad til søkere og overfor arbeidslivet.

Endelig kan læringsresultater brukes som instrument for sammenlikninger internasjonalt.

Privat og offentlig sektor – s. 49-50

Nesten 2/3 av veksten i antall sysselsatte akademikere skjedde i privat sektor.

Faktorer som påvirker akademikerveksten på bedriftsnivå er høyt lønnsnivå, lokalisering i Oslo/Akershus og bedriftsstørrelse. I overkant av 1/3 av akademikerveksten skjedde i offentlig sektor, som tradisjonelt har vært akademikernes viktigste arbeidsmarked. Videre stod kommunal sektor for kun 9 pst. av veksten i antall sysselsatte akademikere. Kommunesektoren taper dermed kampen om akademisk arbeidskraft.

Akademikertilveksten i offentlig sektor avhenger av de økonomiske konjunkturene.

Når arbeidskraftetterspørselen er høy er det en nettoavgang fra offentlig sektor, motsatt ved lavkonjunktur. Næringens rekrutteringsbehov dekkes hovedsakelig gjennom rekruttering av nyutdannede, ikke gjennom å tiltrekke seg akademikere fra andre næringsgrupper.

REFLEX – s. 51

[Dette europeiske] Prosjektet legger vekt på å belyse fem krav og forventninger i arbeidsmarkedet til høyere utdannede:

  • profesjonell ekspertise (beherskelse av fagfelt, analytisk tenkning)
  • funksjonell fleksibilitet (evne til å tilpasse seg til/påvirke endringer, evne til å tilegne seg ny kunnskap)
  • innovasjon og kunnskapsforvaltning (evne til å komme opp med nye ideer og løsninger, åpenhet for nye muligheter)
  • mobilisering av menneskelige ressurser (mobilisere andres ressurser, mobilisere egne ressurser, for eksempel ved å arbeide produktivt med andre)
  • internasjonalisering

I alle land er kandidatene konfrontert med relativt høy grad av forventning for alle disse kravene.

Hvilke karakteristika ved studieprogrammet kan best forberede kandidatene for arbeidslivet?

Resultatene fra REFLEX-undersøkelsen tyder på at det å følge et krevende studieprogram har størst positiv effekt i forhold til de kravene som stilles i arbeidsmarkedet.

Det kjennetegnet ved utdanningen som hadde nest størst effekt på alle fire kompetanseområder, var at utdanningen var forbundet med akademisk prestisje. At utdanningen var yrkesrettet og at arbeidsgiver var kjent med utdanningen, hadde bare effekt på kompetanseområdet profesjonell ekspertise. Frihet i sammensetningen av utdanningen var viktig for innovasjonsevne, og til en viss grad også for funksjonell fleksibilitet og profesjonell ekspertise.

Undervisnings- og læringsformer – s.51

I REFLEX-studien ble kandidatene også spurt om hvilke undervisningsformer utdanningen deres la vekt på, og dette ble koblet mot hvilket kompetansenivå de hadde for de ulike kravene i arbeidsmarkedet.

Undervisningsmåten ”vektlegging av teorier og paradigmer” har størst betydning for kompetansenivået på alle fire områdene. Skriftlige oppgaver og muntlige presentasjoner har også positiv effekt på alle kompetansenivåene, mens prosjektbasert læring bare har effekt på innovasjonsevne og kunnskapsforvaltning.

Gruppearbeid og deltaking i forskningsprosjekter har positiv effekt på kompetansenivået innenfor tre av områdene – unntaket er profesjonell ekspertise. Prosjektarbeid og problembasert læring er relatert til høy grad av innovasjon og kunnskapsforvaltning. Undervisningsformer som ikke slo ut med en positiv effekt på kompetansenivået, var multiple choice-eksamener, praksisperioder og ”at læreren var sentral”.

Faktalæring hadde også svært liten effekt.

Generelle kompetanser – 52-53

I hvilken grad gir høyere utdanning grunnlag for ulike typer generelle kompetanser eller ”generic skills”?

I både totalutvalget og det norske utvalget er kompetansene som skårer høyest ”bruk av PC og internett”, ”tilegne seg nye kunnskap hurtig” og ”arbeide produktivt i team”.

Kompetansetypene med lav skår er språkferdigheter, kunnskap om andre fagfelt, forhandlingsevner og evne til å utøve autoritet. Dette norske utvalget skårer betydelig lavere enn totalutvalget på analytisk tenkning.

2 kommentarer »

  1. Det kan kanskje være nyttig å minne om de syv prinsippene for god undervisningspraksis på lavere nivå i universitets- og høgskolesystemet slik de ble presentert av American Association for Higher Education (AAHE) for 20 år siden. Anbefalingen bygget på gjennomgang av et stort antall forskningsbidrag på den tida. De syv retningslinjene er:

    1) oppmuntre til kontakt mellom lærere og studenter
    2) utvikle gjensidighet og samarbeid mellom studentene
    3) oppmuntre aktiv læring
    4) gi rask/presis tilbakemelding til studentene
    5) vektlegg stram/presis bruk av tida
    6) kommuniser høye forventninger til studentenes bidrag
    7) respekter ulike typer ferdigheter og arbeidsmåter

    I originalversjon:

    Seven Principles of Good Practice.

    1. Encourages Contact Between Students and Faculty

    Frequent student-faculty contact in and out of classes is the most important factor in student motivation and involvement. Faculty concern helps students get through rough times and keep on working. Knowing a few faculty members well enhances students’ intellectual commitment and encourages them to think about their own values and future plans.

    2. Develops Reciprocity and Cooperation Among Students

    Learning is enhanced when it is more like a team effort that a solo race. Good learning, like good work, is collaborative and social, not competitive and isolated. Working with others often increases involvement in learning. Sharing one’s own ideas and responding to others’ reactions sharpens thinking and deepens understanding.

    3. Encourages Active Learning

    Learning is not a spectator sport. Students do not learn much just by sitting in classes listening to teachers, memorizing pre-packaged assignments, and spitting out answers. They must talk about what they are learning, write about it, relate it to past experiences and apply it to their daily lives. They must make what they learn part of themselves.

    4. Gives Prompt Feedback

    Knowing what you know and don’t know focuses learning. Students need appropriate feedback on performance to benefit from courses. When getting started, students need help in assessing existing knowledge and competence. In classes, students need frequent opportunities to perform and receive suggestions for improvement. At various points during college, and at the end, students need chances to reflect on what they have learned, what they still need to know, and how to assess themselves.

    5. Emphasizes Time on Task

    Time plus energy equals learning. There is no substitute for time on task. Learning to use one’s time well is critical for students and professionals alike. Students need help in learning effective time management. Allocating realistic amounts of time means effective learning for students and effective teaching for faculty. How an institution defines time expectations for students, faculty, administrators, and other professional staff can establish the basis of high performance for all.

    6. Communicates High Expectations

    Expect more and you will get more. High expectations are important for everyone — for the poorly prepared, for those unwilling to exert themselves, and for the bright and well motivated. Expecting students to perform well becomes a self-fulfilling prophecy when teachers and institutions hold high expectations for themselves and make extra efforts.

    7. Respects Diverse Talents and Ways of Learning

    There are many roads to learning. People bring different talents and styles of learning to college. Brilliant students in the seminar room may be all thumbs in the lab or art studio. Students rich in hands-on experience may not do so well with theory. Students need the opportunity to show their talents and learn in ways that work for them. Then they can be pushed to learn in new ways that do not come so easily.

    http://honolulu.hawaii.edu/intranet/committees/FacDevCom/guidebk/teachtip/7princip.htm

    Kommentar av Helge — tirsdag, juli 15, 2008 @ 8:45 pm

  2. […] slik American Association for Higher Education (AAHE) påpekte for 20 år siden (se Helge Høiviks kommentar til Norsk […]

    Tilbakeping av P 166/08 « Plinius — torsdag, juli 17, 2008 @ 7:14 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggere liker dette: