Plinius

tirsdag, august 5, 2008

P 182/08: Wikipedia og forskerne

Filed under: Uncategorized — plinius @ 5:39 pm

Det nyttige tidsskriftet Vox Publica, som konsentrerer seg om de politiske og sosiale konsekvensene  av nye digitale medier,har startet en serie om forskernes forhold til Wikipedia.

Lesson in macroeconomics …

Eirik Newth har en frisk bloggpost om det første forskerintervjuet – med økonomen Steinar Vagstad – og fikk en lang hale av kommentarer. Dette stoffet engasjerer folk – med rette. Wikipedia er et banebrytende kunnskapsprosjekt – og setter store spørsmålstegn ved mange kjente og kjære ideer om forholdet mellom kunnskapens innhold og kunnskapens produsenter. Jeg er generelt enig i Eiriks vurderinger – og føyer bare til noen punkter:

  • Dersom brukeren står i sentrum, er etterspørsel – altså faktisk bruk – det viktigste kriteriet på suksess. Her har Wikipedia – på utrolig kort tid – danket ut både de trykte leksika og deres digitale utgaver.
  • Wikipedia er gratis, lenkbart – og alltid tilgjengelig. Her bryter forlagenes økonomiske modell sammen.
  • Wikipedia kan ikke måle seg med de beste forlagsleksika når det gjelder faglig og språklig kvalitet. Jostein Gaarder kan heller ikke måle seg med Platon. Men gjett hvem som blir mest lest! 
  • Wikipedia er nettverksorientert. Det fungerer assosiativt – som hjernen selv. Når det gjelder å bevege seg i universet av «recorded knowledge», er nettet papiret totalt overlegent. 
  • Faglig arbeid «på papir» krever møysommelig oppfølging av kilder og referanser – gjennom bibliotekbesøk og -bestillinger. Digitalisert fagarbeid er preget av simultanitet: dokumentuniverset er for hånden.  
  • Derfor har jeg løpende nytte av Wikipedia i faglig sammenheng – som innføring, oppfrisking, oversikt og støtte. Etter hvert som de sentrale kildene og den sentrale forskninghslitteraturen blir lagt ut, vil samspillet mellom leksikon og originaltekster bli enda sterkere.
  • Wikipedia beriker boklesningen. Jeg har – for å ta et eksempel – nettopp lest noen bøker av den store – og omstridte – østerrikske historikeren Otto Brunner. Artiklene i Wikipedia om Brunner og hans nære kolleger gir en umiddelbar tilgang til heftige debatter om tyske historikeres forhold til nasjonalsosialismen.
  • Wikipedia er globalt prosjekt. På sommerkurset LATINA lagde en mikrobiolog fra Sudan et lite innslag om malaria – som tar mange liv og fører til mye sykdom i Afrika og Asia. Han brukte bl.a. Wikipedias artikkel om malaria på engelsk – men sjekket ogå ut den tilsvarende artikkelen på arabisk.  Andre kursdeltakere kunne sammenlikne med malaria-artiklene på kinesisk, russisk, polsk, kroatisk og norsk.
  • Wikipedia har også en versjon på «simple English» – for barn og unge – og for de som har begrensede kunnskaper i språket.  

Beveglig mål

Vurderinger av Wikipedia tar ofte det klassiske konversasjonsleksikonet som utgangspunkt – og spør: er Wikipedia like bra? Her er det papirets premisser som legges til grunn. Leksikon på papir har en historie på et par hundre år bak seg. Wikipedia har mindre enn tyve.  Wikipedia «kjemper på bortebane».

Det mest interessante er ikke Wikipedia (versus andre kilder) i år 2008, men i år 2020. Wikipedia 2020 er ikke bare noe som kommer, men noe vi skaper. Kunnskapssamfunnet trenger åpenbart en fri og åpen platform for kunnskap i leksikalsk form – og Wikipedia er foreløpig det beste vi har.

Ressurser

VEDLEGG

Vox Publica skriver bl.a.:

Ved siden av å stille forskerne noen av de sentrale spørsmålene om Wikipedias kvalitet, bruksmåter og forskeres rolle, har vi også bedt dem sette karakter på en artikkel i nettleksikonet. Artikkelen er valgt ut av Vox Publica. Vi har lett etter artikler om sentrale begreper eller temaer på den enkelte forskers fagfelt. Forskerne har gitt karakter ut fra fire kriterier: riktighet, aktualitet, fullstendighet og forståelighet.

Om Vox Publica

Vox Publica er et nettmagasin om demokrati og ytringsfrihet. Magasinet gis ut av Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Ansvarlig redaktør er Dag Elgesem, som også er instituttleder. Redaktør er Olav Anders Øvrebø.

Målet med Vox Publica er å bidra til å høyne nivået på kunnskapen og ordskiftet om demokrati og ytringsfrihet i Norge. Dette vil vi gjøre ved å ta opp aktuelle saker på temaområdene både ut fra en journalistisk og en faglig-analytisk vinkel. Videre vil vi engasjere oss i bruken og utviklingen av nye uttrykksmåter og genrer på nettet. På denne måten håper vi å øke publikums interesse for å orientere seg om, diskutere og selv bidra til å forbedre demokratiet og ytringsfriheten. Kilde

VEDLEGG 2

Vox Publica valgte ut den norske artikkelen om makroøkonomi. Wikipedia sier selv:
Denne økonomirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Artikkelen ser ut til å være oversatt fra den engelske artikkelen Macroeconomics – som er språklig og begrepsmessig mer presis enn det oversettelsen gir inntrykkk av. Eksempel:
  • Engelsk – New classical economics. The original theoretical impetus was the charge that Keynesian economics lacks microeconomic foundations — i.e. its assertions are not founded in basic economic theory. This school emerged during the 1970s. This school asserts that it does not make sense to claim that the economy at any time might be «out-of-equilibrium». Fluctuations in aggregate variables follow from the individuals in the society continuously re-optimizing as new information on the state of the world is revealed. A neo classical economist would define macroeconomics as dynamic stochastic general equilibrium theory, which means that choices are made optimally considering time, uncertainty and all markets clearing.
  • Norsk – Nyklassisisme. Den opprinnelige teoretiske impetus var at Keynesian økonomi mangler mikroøkonomisk grunnlag — dvs. dets assertions har ikke grunnlag i grunnleggende økonomisk teori. Denne skolen oppsto på 1970-tallet og fremholder at det ikke gir mening å hevde at økonomien kan være i ubalanse. Fluktuasjoner i aggregerte variable følger fra individer i samfunnet stadig re-optimaliserer ettersom ny informasjon om verdens tilstand bekjentgjøres. En neo klassisk økonom ville definere makroøkonomi som dynamisk stokastisk likevekt teori, som betyr at valg optimaliseres med hensyn til tidspunkt, usikkerhet og alle markedsforhold.
Advertisements

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: