Plinius

tirsdag, september 23, 2008

P 219/08: Ny på nettet – i Buskerud

Filed under: utdanning, VOLARE — plinius @ 1:03 pm

. Digitale medier, tjenester og verktøy er i ferd med å bli en normal del av samfunnslivet.

Biblioteksjef Astrid Haug på Ringerike bibliotek satset på VOLARE.

Skoleverket forutsetter at elevene skal kunne lese skjermtekster, søke etter informasjon på nettet, bruke tekstbehandlere til å skrive oppgaver – og deretter levere dem digitalt, gjennom en av de mange LMS-er – altså læringsstøttesystemer – som finnes på skolemarkedet.

Universitet og høgskoler stiller de samme basiskravene. I tillegg er det mange fag som forutsetter dypere og bredere digitale ferdigheter. Framtidas lærere må kunne vurdere digitale læringsmoduler. Økonomene må kunne håndtere avanserte funksjoner i regneark. Bibliotekarer trenger kunnskap i informasjonsarkitektur, databaser og gjenfinningsalgoritmer.

Revolusjon på kontoret

I arbeidslivet har kontorarbeidet forlengst blitt digitalisert. Vi har blitt våre egne sekretærer – og strever med å mestre stadig mer avanserte systemer for håndtering av stadig mer komplekse arbeidsoppgaver: prosesstyring og kundebehandling, reiseplanlegging og -bestillinger, tidsbudsjetter og -regnskap, prosjektsøknader og -rapporter.

Digitaliseringen av arbeidet betyr at datamaskinene overtar det meste av kontorarbeidet. Når billig maskin- og programvare erstatter mennesker, øker vår produktivitet og vår velstand. Den industrielle revolusjon har endelig nådd kontorsektoren – der arbeidet ikke dreier seg om den trege materie, men om å håndtere ord og bilder, tall og tabeller, språk og symboler.

Spsialiserte verktøy og programmer blir også tatt i bruk utenfor kontoryrkene. Steder og gjenstander blir kodet med strekkoder eller utstyrt med radiobrikker eller sensorer. Gamle praktiske yrker får digitale innslag. Kombinasjonen av mobilt utstyr, trådløse nett og digitalt leseutstyr øker produktiviteten – men også tidspresset –  i sykehjem og lagerbygninger,  i tungtransporten og vekterbransjen, i fiskemærene og på mekanisert tømmerhogst langt inn i granskauen.

Stiger eller faller du?

Hverdagen er også utsatt for et digitaliseringspress. Spesielt blant yngre mennesker skifter kommunikasjonen med familie og venner fra tradisjonelle medier som brev og telefon til en hel serie nye kanaler: e-post og chat, SMS og nett-telefoni (som Skype), blogger og Twitter, foto- og videonettsteder (som flickr og YouTube). De som ikke er med på den stigende kurven, befinner seg i praksis på en fallende parabel. De kan ikke lenger føle de sosiale nettverkene på pulsen.

Digitaliseringen av arbeidslivet påvirker ikke bare de ansatte, men også kundene. Både offentlige og private aktører dytter sine brukere i digital retning. Stat og kommune prøver å rasjonalisere det administrative arbeidet ved å legge til rette for digitale henvendelser. Webskjemaer som brukerne selv må fylle ut og sende inn, bidrar til effektivisering – for det offentlige. Banker, bilverksteder, reiseoperatører og nettbutikker følger samme prinsipp.

Personlig kundebehandling – en-til-en – er den dyreste formen for arbeid i en digital verden. Digital samhandling basert på skjemaer og standardiserte svar blir gradvis det normale. Samtidig blir barrierene for de som ønsker å snakke med levende mennesker – for å forklare sin situasjon – høyere og høyere. Det er en naturlig følge av de økonomiske rammene. I den digitale økonomien blir alt arbeid som krever kontakt med noen som bryr seg, en form for luksus.

Digitale analfabeter

Konturene av kunnskapssamfunnet begynner å bli tydelige. Vi ser at kløften mellom de som mestrer, og de som ikke mestrer våre nye digitale verktøy, øker. Majoriteten klarer overgangen fra borger til e-borger. Men en betydelig minoritet – kanskje fire hundre tusen mennesker – står i fare for å bli digitale analfabeter.

Problemet er ikke av økonomisk art. En fullt brukbar datamaskin koster nå under fem tusen kroner. Det koster noen hundre kroner i måneden å være tilknyttet bredbåndsnettet. Problemet er sosialt og kulturelt. Mange velger å melde seg ut av det digitale samfunnet. De kan jo klare seg brukbart uten IKT. Den politiske utfordringen ligger hos de som ønsker – eller kan fristes til å ønske – digitale ferdigheter, men som ikke ser noen farbar vei over kløfta. Det er denne gruppen myndighetene prøver å nå gjennom nye strategier, tiltak, tilbud og tjenester.

Markedsføring må til

VOLARE var ett av disse tiltakene. En viktig erfaring i prosjektet var knyttet til etterspørselen. Det er ikke nok å tilby en ny tjeneste på biblioteket. Kundene kommer ikke av selv. Tjenesten må både markedsføres utad – og tilpasses deltakernes ønsker innad.  Underveis vurderte vi både korte og lange kurs, drop-in og bestillingstimer, veiledning i egne lokaler og veiledning ved de vanlige publikumsmaskinene.

Det vi fikk sterk og positiv respons på, var uforstyrrede, individuelle veiledningstimer basert på forhåndsbestilling. Vi fikk bekreftet noe Vox også legger vekt på: – For mange voksne vil kvaliteten på tilbudene og måte tilbudene er tilrettelagt på være avgjørende  for om de kan eller ønsker å delta i opplæring. Denne undervisningsformen var også den som passet best for de bibliotekansatte.

Tre eksempler

  • Åtti år gammel dame som kommer for tredje gang. Meget fornøyd med opplegget og håper vi fortsetter til høsten. … Hun har hatt stor nytte av undervisningen og vil i alle fall bli med på “seniorsurf” som vi har hatt i biblioteket hver torsdag. Tidligere følte hun at de andre kunne så mye mer og ville av den grunn ikke være med.
  • Utenlandsk mann i 60-åra. Snakket dårlig norsk. Hadde hørt om tilbudet på biblioteket. Helt ukjent med PC og Internett, så timen ble lagt opp etter det. Her var det snakk om å gjøre seg kjent med mus og tastatur. Vi brukte Startsiden.no som basis for opplæringa. Vi gikk igjennom nettleseren og de funksjonene som er tilgjengelig via knappene der. Vi fikk sett litt på forskjellen mellom å søke informasjon via en søkemotor og via emneportaler. Vedkommende kommer nok til å trenge flere timer før han kan klare seg selv på nettet.
  • Norsk dame ca. 55 år. Helt ny på data. Har maskin hjemme. Lærte å surfe på nettet, finne aktuelle aviser o.s.v. Var redd for å gjøre feil som kunne skade maskinen. Var redd for å  få virus på sin hjemmemaskin, derfor måtte jeg forklare at det ikke er verdens undergang om så skulle være tilfelle. … Hun ble veldig interessert i å lære mer, og har bestilt ny time om 14 dager.

Bibliotekarer er trenet i å veilede enkeltpersoner. Enkelte bibliotekarer har mye erfaring med undervisning i grupper, men det gjelder ikke profesjonen som sådan. De som har pedagogisk erfaring, pleier å konsentrere seg om informasjonsgjenfinning og om bruk av biblioteksystemer og databaser – ikke om digitale tjenester i sin alminnelighet.

Vårt råd til andre bibliotek som vil prøve ut denne modellen, må bli: start med timebestilt individuell veiledning – beregnet på nybegynnere – i bruk av digitale tjenester.

Ny på nettet

I Drammen og Hønefoss var det satt av faste timer hver uke. Men jeg tror at en mer fleksibel bestillingsordning også kan fungere. Når tjenesten skal være tilpasset den enkelte, er det vanskelig å stille betingelser på forhånd. Vi prøvde å unngå de mest datatekniske spørsmålene ved å legge vekt på begrepet digitale tjenester.

Vi kalte vårt tilbud Ny på nettet, dels for å inkludere de mest usikre og dels for å «sile bort» de mer avanserte. Men loggene viser likevel en betydelig bredde i henvendelsene. Noen deltakere hadde knapt nok tatt i en datamaskin før, mens andre var nokså erfarne brukere.

To eksempler

  • Engelsk dame på ca 80 år. Hun hadde bestilt en spesialtime med opplæring i Windows Vista, men dette ble forandret da det kom til stykket. Hun hadde med egen laptop. Det viste seg at hun hadde problemer med å koble laptopen sin opp mot nettet. Vi oppdaget fort grunnen til problemet. Nettverkskortet var nemlig satt på AV, slik at det ikke var mulig å koble til. Vi slo på nettverkskortet og fikk dermed tilkobla nettverket her. Jeg forklarte henne at hun må passe på at kortet er slått på neste gang hun skal forsøke å koble til nettverket.
  • Middelaldrende norsk kvinne. Hun ønsket å laste ned Google Earth – men hadde ikke fått det til på bibliotekets maskiner. Jeg forklarte at dette var en STOR nedlastning, som fortrinnsvis ble brukt på private/egne maskiner – og anbefalte henne å høre med biblioteket om de kunne legge inn Google Earth på en maskin (eller flere?). Hun søkte på Google Earth. Jeg forklarte litt om tolking av treff og nettadresser – og hun kikket på GE-siden. Deretter tok hun et veiledet søk på “Drammen kommune kart”. Jeg forklarte litt om “hvordan lese/skanne/skumme nettsider” – og hun fant – med litt hjelp – fram til kommunens flomkart.

Vi ba deltakerne si fra hva slags opplæring de trengte når de bestilte time. Det fungerte rimelig bra, men slett ikke perfekt. Slik er det jo i referansearbeidet også: det tar ofte tid å avdekke hva brukeren egentlig er på jakt etter. Når det gjelder data, vil mange nybegynnere ikke engang vite hvor de bør – eller er nødt til – å begynne.

Ressurser

  • Vox. Kompetansemål for digital kompetanse. Brosjyre [2008?].

Plinius

VEDLEGG

Vox-barometeret virksomheter 2008
En undersøkelse av endring i kompetansekrav, opplæring og hindringer for opplæring på arbeidsplassen fra virksomhetsledernes synspunkt.
92 prosent av virksomhetslederne opplever at kravene til de ansattes kompetanse har økt på ett eller flere områder i løpet av de siste to årene. Dette gjelder spesielt innenfor

  • grunnleggende data,
  • bruk av ny teknologi og
  • faglig oppdatering.

Lederne i offentlig sektor opplever i større grad enn de i privat sektor at kompetansekravene har økt på de fleste fagområder. Omfanget av opplæringen øker jevnt med kravene, men bare til et visst punkt. Når kompetansekravene blir for høye, så stagnerer opplæringen i grunnleggende lesing, skriving og regning. Dette kan i noen tilfeller bety nye ansettelser, bruk av ekstern kompetanse eller omrokkeringer på arbeidsplassen.

1 kommentar »

  1. […] prosent av befolkningen, skrev jeg på tirsdag, lever ikke-digitalt. Noen bryr seg katta. Men det er mange ønsker å delta i den digitale […]

    Tilbakeping av SK 39/08: E-borgerskap i Østfold « Plinius — søndag, september 28, 2008 @ 9:14 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: