Den 15. oktober arrangerer bibliotekmiljøet i Østfold en konferanse med e-borgerskap, opplæring og e-bibliotek som tema.
Bildet er fra Rømskog bibliotek (v/Anders Ericson).
Arrangørene skriver
Regjeringen (FAD) vil at alle innbyggerne skal ha tilgang til offentlig informasjon og tjenester via nettet innen 2010. De vil også at innbyggerne skal kunne BRUKE nettet og teknologien innen den tid. Men hvem skal lære opp innbyggerne?
- Bibliotekene kan, men vil de?
- Kommunene er pålagt å få innbyggerne «på nett», men hva gjør de?
- Kan bibliotekene tilby kommunene en eBorgerløsning?
- Et eBibliotek som også underviser borgerne i de nye teknologiene og i nettbruk?
Jeg skal innlede – og har begynt å «tenke med fingrene», som Torill Mortensen sier:
Digital hverdag
Stat og kommune trenger e-borgere. Arbeidslivet trenger digitale tusenkunstnere. Mor, far og de åtte ungene i skogen trenger besteforeldre de kan sende familiebilder til – på nettet.
Ti prosent av befolkningen, skrev jeg på tirsdag, lever ikke-digitalt. Noen bryr seg katta. Men det er mange ønsker å delta i den digitale utviklingen uten å få det til.
Det er ikke nok med kurstilbud og selvhjelpsbøker. Jeg kan lære å sykle, sjonglere eller svømme uten å forandre min karakter og væremåte forøvrig. Data går dypere. Det digitale dreier seg om vaner og hverdag, rutiner og identitet – Being digital, som Negroponte sier.
En flytende verden
Digital teknologi skaper nye arbeids-, lærings- og samværsformer. En digital borger er ikke en person fra 1900-tallet med en håndfull tekniske ferdigheter på toppen. Nettet forandrer våre livsrytmer slik elektrisiteten forandret våre døgnrytmer. Med mobil for hånden kan vi holde ting «åpne» – og løpende reforhandle våre avtaler. Nettet gir oss langt flere valg – og frustrerer oss samtidig med sin overflod av muligheter. Verden blir mer flytende og fleksibel. Vi venner oss til at ingen versjon er den siste. Det midlertidige blir et prinsipp.
Vi blir formet av det vi gjør ofte, mye og rutinemessig. Å lære et språk er å tilegne seg en livsform, sier Wittgenstein. Skal du snakke skikkelig fransk, må du vifte med armene.
De fleste unge lever digitalt på fritida. Kontrasten med skolen, som bare så vidt har begynt å utforske digitale læringsformer, er slåënde. Arbeidslivet er langt mer digitalisert, men datasystemene avspeiler fortsatt rigide og sentraliserte styringsmodeller fra forrige århundre. Den gang var de nødvendige. Nå er de en klamp om foten.
Danse med data
Vi står midt i overgangen fra en industriell til en digital livsverden. Motsetningene mellom det gamle og det nye dunker oss i hodet hver eneste dag. Om noen år er data en utility – like selvsagt som vann og strøm. Jeg lever elektrisk – uten å tenke på fossefall og turbiner når jeg skrur på lysbryteren. Vår framtidige e-borger er et menneske som lever digitalt – uten å merke det. Vårt framtidige e-Norge danser med data – uten å bry seg om tekniske komplikasjoner. Systemene tvinger seg ikke på, men tilpasser seg brukernes ønsker og behov.
Men vi er ikke der og må overleve i mellomtiden. De som strever i de digitale motbakkene, trenger hjelp til å komme over kneipa. Her har bibliotekene en viktig rolle. For å se hva den innebærer, kan vi starte med Vox sin beskrivelse av digital kompetanse.
Vox har laget en detaljert oversikt med tre kompetansenivåer. Den er illustrert med eksempler fra tre ulike sammennhenger: fritid og hverdagsliv; skole og utdanning; arbeids- og produksjonsliv.
Jeg har endret litt på rekkefølgen innenfor hvert nivå.
Fritid og hverdagsliv
Nivå 1 – Tjenester
- Kan finne informasjon på nett ved hjelp av en søkemotor
- Kan bruke minibank
- Kan levere selvangivelsen via Internett
- Kan legge inn svar på innlegg i en nettavis
- Kan tolke informasjon fra skjerm i form av ikoner
- Kan benytte pinkode og passord på en sikker måte
- Kan motta og sende tekstmelding (sms)
- Kan åpne og legge til vedlegg i e-post
- Kan bruke enkle tekstbehandlingsverktøy for brevproduksjon
Nivå 2 – Tjenester
- Kan opprette egen cv ved bruk av tekstbehandlingsverktøy
- Kan opprette regneark med oversikt over egen økonomi
- Kan sende e-post til mange mottakere i en gruppe-e-post
- Kan delta i diskusjoner på Internet
- Kan opprette mapper og undermapper for sikker lagring og gjenfinning
- Kan laste ned og kjøre filer fra Internett på en sikker måte
- Kan forholde seg til nettleserens internettlogg og midlertidige filer
- Kan sette inn et bilde i et dokument
- Kan bruke forskjellige funksjoner på mobiltelefonen
- Kan søke og finne gode tilbud på varer og tjenester på nett
- Kan sende bilder og video via MMS til venner og familie
- Kan finne og bruke egnede nettsamfunn i forhold til egne interesse
- Kan lage og publisere en egen webside
- Kan bruke «døgnåpen forvaltning» interaktivt
Nivå 3 – Teknikker
- Kan kople til og administrere eksterne digitale enheter
- Kan ta hensyn til sikkerhetsrutiner ved bruk av trådløse nettverk
- Kan vurdere informasjonskilder i forhold til sikkerhet og kvalitet
- Kan bruke redigeringsverktøy for bilder og illustrasjoner
- Kan bruke pc som arbeidsverktøy til enkle oppgaver
- Kan bruke enkle funksjoner i multifunksjonsmaskiner
- Kan logge inn på en sikker og korrekt måte på egen arbeidsstasjon
- Kan finne og åpne regneark
- Kan lese og respondere på arbeidsinstruksjoner fra skjerm
- Kan bruke enkle digitale arkivfunksjoner og saksbehandlingsprogram
- Kan bruke enkle presentasjonsverktøy
- Kan fylle ut og svare på digitale skjemaer
- Kan endre egne data på bedriftens intranett
- Kan bruke digitale verktøy rutinemessig i arbeidssammenheng
- Kan bruke digitale verktøy til bestillinger og endringer av reiser
- Kan bruke maler for produksjon av formelle dokumenter
- Kan legge inn og gjenfinne informasjon i et regneark eller en database
- Kan bruke intranettet for å få tilgang til et firmas policy, prosedyrer og annen arbeidsrelatert informasjon
- Kan bruke passende layout til presentasjoner med multimedialt innhold
- Kan legge til egnede illustrasjoner i dokumenter og presentasjoner
Nivå 3
- Kan bruke digitale verktøy i planlegging og gjennomføring av større oppgaver og prosjekter
- Kan bruke e-handel og elektronisk innrapportering i forretningsdriften
- Kan bruke avanserte arkivfunksjoner for lagring og gjenfinning
- Kan finne og vurdere forskjellige former for informasjonskilder knyttet til arbeidsoppgaver
- Kan spore og finne leveranser til eget firma via nettjenester
- Kan bruke avanserte presentasjonsverktøy
- Kan opprette formelle dokumenter med talloppstillinger, grafer og tabeller
- Kan produsere oppgavebesvarelser digitalt
- Kan svare på faglige spørsmål fra lærer via e-post
- Kan levere oppgavebesvarelser via Internett
- Kan finne kurs- og utdanningstilbud på nettet
- Kan søke etter informasjon i databaser
- Kan presentere enkle lysark
- Kan logge inn på skolens system
- Kan benytte seg av digitale læringsplattformer
- Kan følge enkle instruksjoner i opplæringsprogram
- Kan bruke hjelpfunksjonen for å finne relevant informasjon når det oppstår problemer/ feilmeldinger
- Kan koble seg til skolens ikt-tjenester på en trygg og sikker måte
- Kan delta i faglige diskusjonsgrupper
- Kan bruke digitale læringsplattformer til lagring og gjenfinning
- Kan utøve kildekritikk ved søking i eksterne kilder
- Kan produsere oppgavebesvarelser med relevante digitale presentasjonsverktøy
- Kan opprette og drifte egen blogg
- Kan synkronisere forskjellige lagringsenheter
- Kan laste ned podcast av forelesninger
- Kan bruke avanserte søkemetoder og utøve kildekritikk
- Kan bruke databaser for gjenfinning av faglig materiale
- Kan bruke søketeknikker for å finne relevant informasjon i store dokumenter, for eksempel pdf-dokumenter
- Kan lage en presentasjon av eget arbeid i forhold til målgruppe og genre
- Kan designe og bearbeide innsamlede data i et regneark eller en database
Ressurser
Plinius 
Hei
Her er en lenke til Hovedsiden for konferansen i tillegg til påmeldingssiden:
http://www.norskbibliotekforening.no/site/ostfold/index.php?c=15&kat=eBorger+og+eBibliotek
hilsen NBF, avd. Østfold v/Tore Buarøy
Kommentar av Tore Buarøy — tirsdag, oktober 14, 2008 @ 3:52 pm