Plinius

søndag, oktober 5, 2008

SK 40/08: En hovedkilde til kunnskap

Filed under: debatt, statistikk — plinius @ 2:55 pm

Skal vi ha en kunnskapsbasert praksis, må vi starte med statistikken.

Barack og Michelle Obama driver valgkamp ved Detroit Public Library.

Kunnskapssamfunnet banker på døra – og ber om kunnskapsbasert argumentasjon i alle praktiske sammenhenger. Det er ikke nok å tenke, tro og mene: vi må lære å begrunne det vi står for med holdbar empiri.

Da må profesjonen lære å argumentere med tall – og ikke bare med ord.

År etter år etter år

Den viktigste kilden til faktisk kunnskap om norske bibliotek ligger i det omfattende materialet bibliotekarene hvert eneste år – med mye slit og strev – leverer til ABM-utvikling. Deler av dette materialet sendes videre til Statistisk Sentralbyrå.

I et internasjonalt perspektiv ligger både norsk og nordisk bibliotekstatistikk langt framme. Den offisielle norske statistikken går tilbake til 1918. Etter andre verdenskrig, og spesielt etter 1970, ble statistikken bygd ut med langt flere variable – altså egenskaper ved bibliotekene – enn tidligere.

Bak denne innsatsen ligger et sterkt politisk ønske ønske om å øke kvalitet og produktivitet i offentlig sektor. Når kommunene kan sammenliknes, blir det lettere å måle hvem som utnytter ressursene effektivt. I neste omgang kan dette bidra til innovasjon, ved at prosjekter, tiltak og arbeidsformer sprer seg fra foregangskommunene til resten av landet.

Bortgjemt kunnskap

Et hovedproblem ved dagens bibliotekstatistikk er imidlertid at tallmaterialet i liten grad blir utnyttet. Miljøet bruker store ressurser på å samle inn, kvalitetssikre og publisere den  årlige statistikken. Men den faglige debatten i feltet støtter seg sjelden på kunnskapen som ligger gjemt i materialet. Mange diskusjoner blir mer preget av synsing enn av systematikk. Det betyr at muligheten for en kunnskapsbasert bibliotekpraksis – evidence-based librarianship – blir svekket.

Innføringen av KOSTRA rundt år 2000 har ført til økt oppmerksomhet rundt kommunal statistikk. Både staten og kommunene arbeider nå systematisk for å skaffe seg solide, sammenliknbare data om all kommunal virksomhet. Også utdannings-, kultur- og bibliotekstatistikk blir dekket.

Velvalgte statistiske indikatorer gir mer overbevisende argumentasjon utad – lokalt, regional og nasjonalt. Detaljerte data om bruk og brukere styrker bibliotekenes evne til intern planlegging – og til, ekstern påvirkning.

For at dette skal skje, må imidlertid profesjonens og praksisfeltets evne til å utnytte bibliotekstatistikken styrkes. Det betyr, i siste instans, at innsamling, bearbeiding, tolkning og anvendelse av kvantitative data må bli en del av   bibliotekenes daglige, løpende, felles praksis – og dermed av bibliotekarenes faglighet.

Tre parallelle løft

Overgangen til kunnskapsbasert praksis skjer ikke av seg selv. Som svært mange utviklingstiltak krever endringen en kombinasjon av systemutvikling, kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling.

Systemene for å registrere, bearbeide og presentere data må forbedres. Bibliotekarene og deres veiledere må øke sin kompetanse når det gjelder å foredle statistikken. Organisasjonene må trekke tallene inn i sine planleggings- og beslutningsprosesser. Rapportskrivere og faglige debattanter må styrke sin evne og vilje til å resonnere med tall.

Profesjonen må – helt konkret – være i stand til

  • å lese og vurdere tabeller og diagrammer som andre har laget
  • å sette opp enklere tabeller og diagrammer på egen hånd
  • å resonnere noenlunde fornuftig på basis av tabeller og diagrammer – til innvortes og utvortes bruk

Da må bibliotekarene benytte tallene til å handle. Statistikkens hensikt er å besvare eller belyse substansielle spørsmål og problemstillinger. Du forstår ikke et dikt hvis du bare kan gjengi innholdet i litt andre ordelag. Du utnytter ikke en tabell hvis du bare erstatter tallene med ord. Det det gjelder, er å finne de viktige spørsmålene tabellen – eller diktet – gir svar på. Dette lærer du ikke ved å pugge statistiske formler, men ved å praktisere statistikk – med kyndig veiledning.

Fra forvaltning til fag

Hittil har bibliotekstatistikken blitt håndtert som et forvaltningssystem. De begrepsmessige og tekniske rammene – ontologiene (datamodelleringen), indikatorene, databasene og grensesnittene –  lages på toppen. Data flyter nedenfra og opp, mens tabeller, diagrammer, direktiver og tolkninger flyter ovenfra og ned – etter de beste planøkonomiske prinsipper.

Dette systemet begynner nå å forvitre. Kunnskapsøkonomien krever en «flatere» (Friedman) og mindre hierarkisk organisering av mange produksjonsfelt.  Statistikkproduksjon er et av dem.

Statistikkutvikling og -bruk krever voksende faglig innsikt. Denne innsikten må søkes i bibliotekmiljøet som helhet – nasjonalt og internasjonalt. I akademiske fag er det ingen som forvalter de matematiske eller historiske kunnskaper på vegne av fagfolkene. Det er fagmiljøet og de åpne debattene som er en forutsetning for kunnskapsutviklingen.

Nye arbeidsformer

Hverken Statistisk sentralbyrå, ABM-utvikling eller Nasjonalbiblioteket har fagmiljøer som er store og tunge nok til å styre den statistiske fagdebatten. Det er heller motsatt: de tyngste aktørene deltar nesten ikke i debattene. De beslutter – men de går ikke inn i faglige dialoger og presenterer ikke grunnlaget for sine beslutninger.

Denne arbeidsformen var ganske vanlig i industrisamfunnet – men skaper helt unødige problemer i kunnskapssamfunnet. Akademia har alltid vært preget av distribuert kunnskapsproduksjon. Det interessante ved den nye kunnskapsøkonomien er at verdiskaping i nettverk – og ikke i hierarkier – nå begynner å spre seg til andre kunnskapsfelt.

For eksempel bibliotekstatistikken.

Ressurser

VEDLEGG 1

Mulighetene for gjenbruk av data er svært ujevn. Noen eksempler:

  1. KOSTRA er et rent digitalt system – og har et tilnærmet ideelt opplegg for gjenbruk av data. Men det tar litt tid å lære håndgrepene. Skal bibliotekmiljøet klare å utnytte KOSTRA, bør vi nok ha et antall superbrukere – som kan holde ferdighene sine ved like – spredd utover den norske geografien.
  2. Noen sentrale variable fra statistikken for fagbibliotek publiseres i tabellform i det årlige statistikkheftet til ABM-utvikling. Hele statistikken legges også ut som regneark (bra!) – men med svært begrenset veiledning for brukerne (uff!). Den digitale publiseringen er en (positiv) arv fra RBT – som forsto betydningen av den digitale utviklingen på et tidlig tidspunkt.
  3. KOSTRA-statistikken dekker bare folkebibliotek – og omfatter bare ca. femten variable. Resten av folkebibliotekenes statistikk må oppsøkes i den årlige statistikken. Den trykte statistikken har mye å vinne på en bred faglig debatt – både når det gjelder valg av variable, av kategorier, av krysstabeller, av presentasjonsformer (diagrammer, kommentarer) og vurdering av datakvalitet.
  4. Den største mangelen for folkebibliotekene gjelder imidlertid datamaterialet. Siden selve materialet ikke publiseres (som database, regneark, e.l.), er det umulig å foreta analyser av en lang rekke interessante spørsmålet.
  5. Statistikken for skolebibliotek er – som Liv Evju og mange fler har påpekt – svært mangelfull.
  6. I Danmark, som vi gjerne betrakter som et foregangsland, finner jeg fullstendige regneark for folkebibliotekene helt tilbake til år 2000. Også fagbibliotekenes statistikk legges ut in extenso.
  7. Det er ikke helt enkelt å benytte det danske materialet. Det kunne vært vesentlig bedre tilrettelagt for interesserte brukere – men det er i hvert fall tilgjengelig.
  8. Utviklingen i USA er svært interessant. Folkebibliotekenes statistikk ble flyttet fra National Center for Educational Statistics (NCSE) til det nye Institute for Museum and Library Statistics (IMLS) i 2007. Fullstendige datafiler går (i hvert fall) tilbake til 1982. IMLS har også klare oppfatninger om bruken av slike filer – se Using Data Files. Den nasjonale amerikanske statistikken er imidlrtid ganske fattig på faglig interessante variable.

VEDLEGG 2

Klippet ra Using Data Files:

Advantages of Using Data Files

Researchers use data files to perform customized data analysis not available in the web tools and publications. For example, publications and web tools may not make available an analysis using the particular variables the researcher needs.

The «Search For Public Libraries» tool does not allow users to export or download data. The «Compare Public Libraries» tool provides export or download capabilities.

In the web tools and publications, ratios (e.g., per capita) are calculated values. However, these calculations may have been done differently than the researcher requires, perhaps by using a different formula. On the other hand, calculations, aggregations, etc. are under the control of the researcher, if he or she downloads and works with the data files directly.

Data files contain some data fields not used in the web tools, and therefore not included in a file downloaded or exported from the web tools. These include:

  • All imputation flags. (See below for a discussion of Imputation.)
  • Unduplicated population. (See below for a discussion of population fields.)

Disadvantages of Using Data Files

Users must download the entire data file, then sort records as desired and delete records not wanted. On the other hand, the web tools allow users to download just those records they may be interested in.

Fields containing calculated values for the web tools aren’t included in the data files. However, we have provided information on how these fields are calculated below, so the user can perform his/her own calculations.

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: