Plinius

søndag, oktober 19, 2008

SK 42/08: Små og store forskjeller

Filed under: statistikk — plinius @ 11:23 pm

Det norske biblioteklandskapet er identisk med kommunelandskapet.

Utsira (bildet) er landets minste kommune – og har Norges mest aktive bibliotek.

Når det gjelder folkebibliotek, vel å merke. De store forskjellene i Norge går mellom byer og store landkommuner, på den ene siden, og småkommuner i utkantstrøk, på den andre. Midt i mellom har vi et sjikt av småbyer og mindre tettsteder.

Bibliotekene speiler kommunene. Store kommuner har store bibliotek med mange ansatte, store samlinger, mange besøk og mange utlån. Små bibliotek har det motsatte. Slike sammenhenger er trivielle. Det vi er interessert i, er forskjeller som forteller oss noe nytt.
Den første store tabellen i ABM-statistikken 2007 – Tabell 1 – presenterer bibliotekene etter størrelsen. Her benytter jeg datamaterialet i tabellen til å undersøke forskjellene mellom små og store folkebibliotek mer systematisk. Tabell 1 deler kommunene inn i tolv grupper etter størrelsen. Jeg nøyer meg med fem, og forenkler av og til helt ned til tre grupper: store, mellomstore og små bibliotek. La oss først se på antall bibliotek – og antall årsverk – i hver gruppe.

Store kommuner

  • 14 bibliotek og 659 årsverk i kommuner med over 50 tusen innbyggere
  • 32 bibliotek og 343 årsverk i kommuner med 20-50 tusen

I de store kommunene finner vi førtiseks bibliotek med litt over ett tusen årsverk. De store kommunene omfatter 12 prosent av bibliotekene og 56 prosent av årsverkene.
Midlere og små kommuner

  • 56 bibliotek og 269 årsverk i kommuner med 10-20 tusen innbyggere
  • 91 bibliotek og 236 årsverk i kommuner med 5-10 tusen

I de midlere kommunene finner vi omtrent hundre og femti bibliotek med litt over fem hundre årsverk. Gruppen omfatter 34 prosent av bibliotekene og 28 prosent av årsverkene.

  • 236 bibliotek og 289 årsverk i kommuner med mindre enn 5 tusen innbyggere

Småkommunene omfatter 55 prosent av bibliotekene, men bare 16 prosent av årsverkene.
Tilgjengelighet

Åpningstida ved hovedbiblioteket varierer sterkt med kommunens størrelse.
• 56 timer pr. uke i kommuner med over 50 tusen innbyggere – i snitt
• 45 timer i kommuner med 20-50 tusen .
• 37 timer i kommuner med 10-20 tusen
• 30 timer i kommuner med 5-10 tusen
• 21 timer i kommuner under 5 tusen

Filialnettet blir gradvis bygd ned. Ressursene samles i hovedbiblioteket. Antall filialer er redusert fra 646 i 1998 til 376 i 2007. Filialene har atskillig kortere åpningstid enn hovedbibliotekene, spesielt i de mindre kommunene.

• 5,9 filialer pr. bibliotek – med 27 timers åpningstid i snitt – i kommuner med over 50 tusen innbyggere
• 1,4 filialer med 18 timers åpningstid i kommuner med 20-50 tusen

I resten av landet har bibliotekene i underkant av en filial hver:

• 0,7 filialer – med 14 timers åpningstid – i kommuner med 10-20 tusen innbyggere
• 0,9 filialer – med 9 timers åpningstid – i kommuner med 5-10 tusen
• 0,8 filialer – med 6 timers åpningstid – i kommuner under 5 tusen

Bibliotekbruk

Det er klare forskjeller i bruksmønsteret mellom større og mindre bibliotek. Hvis vi ser på utlån pr. besøk, ligger det lavt i de store og høyt i de små bibliotekene:

  • 0,98 i kommuner med over 50 tusen innbyggere
  • 1,02 i kommuner med 20-50 tusen .
  • 1,16 i kommuner med 10-20 tusen
  • 1,23 i kommuner med 5-10 tusen
  • 1,45 i kommuner under 5 tusen

Jeg tolker tallene slik: jo større kommunene er, jo viktigere er bibliotekets rolle som fysisk sted – som læringssenter for elever og studenter, som digital ressurs for innvandrere og reisende, som møteplass for barn og familier, som et meningsfullt «sted å være» for voksne utenfor arbeidslivet.

I de største kommunene (20.000+) ligger besøkstallet pr. innbygger mer enn tretti prosent høyere enn i midlere og små kommuner:

  • 5,4 i kommuner med over 50 tusen innbyggere
  • 5,1 i kommuner med 20-50 tusen
  • 3,9 i landet forøvrig

For å forstå bibliotekets virksomhet, må vi både se på besøk og utlån. I de største kommunene er det besøkene som dominerer. I de minste er det utlånet. En indikator som fanger opp begge er summen av utlån og besøk pr. innbygger. Den måler, vil jeg si, bibliotekets aktivitetsnivå. I 2007 lå denne indikatoren på:

  • 10,7 i kommuner med over 50 tusen innbyggere
  • 10,3 i kommuner med 20-50 tusen
  • 8,4 i kommuner med 10-20 tusen
  • 8,7 i kommuner med 5-10 tusen
  • 9,4 i kommuner under 5 tusen

Vi ser at de midterste kommunene ligger lavest. En mulig forklaring kan være: disse kommunene ligger midt mellom by og land. Jeg regner med at nye trender kommer først til de større byene. Midtsjiktet har blitt rammet av det synkende utlånet i urbane strøk, men har ikke – som de større byene – klart å kompensere med økende besøkstall.

Hvis dette stemmer, bør de mange mellomstore bibliotekene trolig satse på mer på tjenester knyttet til biblioteket som sted. For å bekrefte eller avkrefte hypotesen måtte vi imidlertid gå mye dypere inn i det statistiske materialet – og spesielt se på utviklingen over tid.

Produktivitet

I de fleste sammenhenger er stordrift billigere enn smådrift.

Det gjelder særlig der produkter og tjenester kan standardiseres. Industriens samlebånd er mer effektive enn håndverkerens stykkproduksjon. Konfeksjonsdresser er billigere enn skreddersøm. Stordriftsfordelene er langt mindre for personlige produkter og tjenester – som hårklipp, massasje og psykoterapi. Folk vil ikke analyseres, masseres og friseres på rekke og rad. Derfor blir de tilsvarende enhetene små og intime.

Men småbedriftene kan fortsette tjene på å samarbeide om – f.eks. – innkjøp, banktjenester, markedsføring og produktutvikling. Kjededannelser og knoppskyting er vanlig i slike bransjer.

Bibliotekene befinner seg i en mellomstilling. De leverer en blanding av standardiserte og personlig tilpassede tjenester. Utlån av bøker og andre medier, tilgang på aviser og tidsskrifter og adgang til nettet er tjenester som i høy grad kan «industrialiseres». Gode råd om bøker og lesning, individuell datastøtte og tradisjonelt referansearbeid er personlige tjenester som det er vanskeligere – men ikke helt umulig – å forenkle og effektivisere.

Da er det rimelig å spørre: hvor sterk er egentlig stordriftsfordelen i folkebibliotek?

For å besvare dette spørsmålet – med tall fra Tabell 1 – må jeg argumentere skrittvis. Det enkleste og groveste målet for produktivitet er antall utlån pr. årsverk. I 2007 lå tallet på:

  • 13,9 tusen i kommuner med over 50 tusen innbyggere
  • 14,3 tusen i kommuner med 20-50 tusen .
  • 13,4 i kommuner med 10-20 tusen
  • 13,1 i kommuner med 5-10 tusen
  • 11,5 i kommuner under 5 tusen

Forskjellene er små – og blir bare betydningsfull i de aller minste kommunene. Men utlån pr. årsverk er en dårlig indikator for produktivitet, siden forholdstallet bare tar hensyn til en innsatsfaktor – nemlig arbeidskraft – og en tjeneste – nemlig utlånet.

Lønn og medier

En annen viktig innsatsfaktor ligger i mediebudsjettet. Bibliotek med gode innkjøpsbudsjetter har større mulighet for å trekke til seg både besøkende og lånere. Mediekjøp pr. innbygger øker når vi går fra store til små kommuner:

  • 25,5 kroner i kommuner med over 50 tusen innbyggere
  • 27,5 kroner i kommuner med 20-50 tusen
  • 29,0 kroner i kommuner med 10-20 tusen
  • 35,9 kroner i kommuner med 5-10 tusen
  • 50,4 kroner i kommuner under 5 tusen

Summen av mediebudsjettet og lønnsbudsjettet gir et bedre bilde av ressursinnsatsen enn antall årsverk alene. Summen pr. innbygger var

  • 193 kroner i kommuner med over 50 tusen innbyggere
  • 182 kroner i kommuner med 20-50 tusen
  • 174 kroner i kommuner med 10-20 tusen
  • 193 kroner i kommuner med 5-10 tusen
  • 250 kroner i kommuner under 5 tusen

Vi noterer samtidig at det spiller liten rolle om vi benytter antall årsverk eller lønnsutgiftene som målestokk for personalressursen. Det gjennomsnittlige lønnsnivået er nesten det samme over hele landet. Lønnsutgiftene pr. årsverk var:

  • 437 tusen kroner i kommuner med over 50 tusen innbyggere
  • 423 tusen kroner i kommuner med 20-50 tusen
  • 432 tusen kroner i kommuner med 10-20 tusen
  • 427 kroner i kommuner med 5-10 tusen
  • 404 kroner i kommuner under 5 tusen

Summen av utlån og besøk – som jeg har kalt aktiviteten – er et bedre mål for det biblioteket leverer av tjenester enn utlånet alene. Summen er ikke et ideelt mål, siden den unnlater å si noe om det konkrete innholdet i tjenestene. Indikatoren fanger ikke opp bibliotekets ansvar for kvalitet, men forutsetter at alle bøker og alle besøk teller like mye.

Men foreløpig kommer vi ikke lenger enn dette. Norsk og internasjonal bibliotekstatistikk mangler både begreper og data for å måle tjenestenes indre kvalitet – det som ville svart til næringsinnholdet hvis vi hadde snakket om mat.

Et bedre mål for produktivitet

Med dette som utgangspunkt, er vi endelig i stand til å beregne produktiviteten i de fem bibliotekgruppene.

I stedet for utlån pr. årsverk bruker jeg indikatoren Prod = (utlån + besøk pr. innbygger) / (lønn + medieutgifter pr. innbygger). Siden innbyggertallet forekommer i begge nevnerne, kan vi også skrive Prod = (utlån + besøk) / (lønn + medieutgifter).

I gjennomsnitt genererte et lønns- og medieforbruk på 100 kroner pr. innbygger

  • 5,57 utlån eller besøk pr. innbygger i kommuner med over 50 tusen innbyggere
  • 5,67 utlån eller besøk i kommuner med 20-50 tusen .
  • 4,84 utlån eller besøk i kommuner med 10-20 tusen
  • 4,51 utlån eller besøk i kommuner med 5-10 tusen
  • 3,86 utlån eller besøk i kommuner under 5 tusen

Deler vi kommunene i tre grupper, blir forskjellene i produktivitet ennå tydeligere

  • 5,6 i kommuner med over 20 tusen innbyggere
  • 4,7 i kommuner med 5 til 20 tusen
  • 3,9 i kommuner under 5 tusen

Setter vi produktiviteten i de midlere kommunene til 100, ligger de større kommunene på 120 og småkommunene på 82. Større bibliotek er altså mer produktive enn mindre bibliotek, selv om forskjellene er moderate. Stordriftsfordelen, kan vi si, ligger på rundt tjue prosent. Den motsvarende «smådriftsulempen» er omtrent like stor.


Ressurser

2 kommentarer »

  1. […] P 226/08. Små og store forskjeller […]

    Tilbakeping av P 228/08: Bøker, barn og skjønnlitteratur « Plinius — tirsdag, oktober 21, 2008 @ 3:22 pm

  2. […] For å undersøke “tipping point”, trengs det en detaljanalyse. Her må du skille mellom ulike størrelsesgrupper, siden store bibliotek generelt har høyere produktivitet enn mindre – se https://plinius.wordpress.com/2008/10/19/sk-4206/ […]

    Tilbakeping av ST 53/11 « Samstat — lørdag, juli 16, 2011 @ 2:44 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: