Plinius

mandag, oktober 20, 2008

P 227/08: Eselbroen

Filed under: Sør — plinius @ 4:08 pm

Ett av bevisene i første bok av Euklids matematikk har fått navnet Pons asinorum.

De som kan sine julesanger, skjønner sikkert at asinorum har noe med esler å gjøre. Det heter jo :

Men okse der og asen stod,

og asen stod,

og såg den Gud og Herre god.

Halleluja, halleluja!

Pons betyr bro og asinorum er genitiv, så Pons asinorum er Eslenes bro.

Euklids Elementer ble brukt som lærebok i matematikk i mer enn to tusen år. Det matematiske argumentet det dreier seg om, er Euklids bevist for at vinklene ved grunnlinjen i en likebent trekant er like store.

Beviset har fått sitt klengenavn fordi det var her de matematisk ukyndige pleide å stoppe opp. De som forstod beviset, hadde krysset eslenes bro – og var klare for de mer krevende resonnementene som fulgte. Som Wikipedia skriver:

It takes its name as the first real test in the Elements of the intelligence of the reader and as a bridge to the harder propositions that followed.

Alfa og Beto i Colombia

I dag er Euklid erstattet av andre og bedre lærebøker. Men det finnes fortsatt esler som må krysse broer i kunnskapens tjeneste. To av dem frakter bøker til avsides landsbyer i Colombia – et land som har vært herjet av voldsomme sosiale konflikter – med og uten våpen – i over seksti år.

For norske lesere er det kanskje Hundre års ensomhet (1982) – av Gabriel Garcia Marquez – som symboliserer landet Colombia. Men for samfunnsforskere av min generasjon er det heller Orlando Fals-Borda og fagboka La violencia en Colombia (1962) – Volden i Colombia –  som representerer dette dypt splittede samfunnet.

Ingrid Betancourts skjebne viste hvor forvirrende det colombianske konfliktlandskapet er. For mange år siden hadde jeg en student fra Colombia på fredsforskningskurset ved den internasjonale sommerskolen. Han beskrev situasjonen som en fotballarena der fire ulike kamper ble spilt – på samme tid.

De to bibliotekeslene, Alfa og Beto, vandrer videre med bøker på ryggen – langt, langt fra Bogota. Jeg synes det er hyggelig at New York Times har lagt merke til dem.

Advertisements

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: