Plinius

fredag, oktober 24, 2008

P 231/08: Nettet fra 1.0 til 2.0

Filed under: bibliotek 2.0, framtid — plinius @ 8:05 am

På onsdag snakket jeg om web 2.0 for en gruppe nettjournalister fra Edda Digital.

For første gang i mitt liv var det to ganger Tord på programmet – Tord Nedrelid fra Institutt for Journalistikk i Fredrikstad holdt første økt.

Bilde fra Bristol (UK).

Stedet var ærverdige Hotell Bristol – vis-a-vis Det norske teatret. Møtet var lagt til den flunkende nye konferanseavdelingen – rett under Bibliotekbaren.

Tipp-topp møterom. Skrapekort for Wifi var gratis – to gullstjerner til Bristol.

Et tjuetalls journalister – stort sett yngre – deltok. De færreste hadde journalistutdanning, fikk jeg høre. De hadde peil på sitt fagområde – og kom inn fra fagsiden.

Journalister har nettangst, forteller Arne Krumsvik. Da kommer andre og tar jobbene de kunne ha hatt …

Edda Digital – sier hjemmesiden – er en egen avdeling i Edda Media. Den produserer flere forbrukerorienterte nettsteder, leverer ulike digitale tjenester og bistår hovedorganisasjonen med digitalt utviklingsarbeid.

Hele foredragsnotatet ligger på Google Docs. Noen smakebiter:

Løft blikket

For å forstå det som foregår i dagens medieverden, må vi først og fremst løfte blikket.
I praktisk ledelse kan vi skille mellom fire beslutningsnivåer:

  • den løpende, operative virksomheten, der tidsperspektivet dreier seg om dager, uker eller måneder
  • taktiske beslutninger og planlegging, med en tidsramme på ett til tre år
  • strategiske vurderinger og beslutninger, med en ramme på 5 til 10 år
  • langsiktige analyser og visjoner, med rammer på 20-30 år eller mer

Ulike bransjer har ulike tidsrammer. Oljevirksomheter er nødt til å tenke langsiktig. Produksjon, distribusjon og salg har lange, lange utviklingssykluser. Det samme må energipolitikerne gjøre. Det er norsk oljepolitikk fra 1970-årene som ligger bak den norske oljerikdommen i dag. Pensjonsfondet har i hvert fall et førtiårsperspekti

Mediebransjen har ikke vært like langsiktig. Så lenge teknologien utviklet seg i moderat fart, var det nok å se fem år framover.

Men internett går dypere. Nettet rister hele bransjen. Nettet forandrer betingelsene for virksomheten – både når det gjelder produksjon og etterspørsel. Framtida vil bli preget av digitalisert produksjon for et digitalt publikum. Utfordringen er å forstå hva dette kommer til å bety.

Store Norske og Wikipedia

I nettets første fase var det de gamle aktørene som utnyttet WWW innenfor de eksisterende organisasjonene. Arbeidet ble effektivisert, men ikke omkalfatret. Nettets andre fase (Web 2.0) vil jeg kalle dyp digitalisering. Den er preget av reorganisering og nye aktører.

Da Store Norske Leksikon lagde nettutgave – mot betaling – tenkte forlagene 1.0. Da SNL droppet betalingen og åpnet for brukermedvirkning, skiftet de både forretnings- og produksjonsmodell. Dermed aksepterte de spillereglene i 2.0.

Grunnen til at de gjorde det, var selvsagt konkurransen fra en flunkende ny aktør – Wikipedia.

Lær av de fremste

Jeg betrakter Wikipedia og Amazon og Google som de tre viktigste eksemplene på to-null-bedrifter. Alle tre er enestående suksesser, hver på sin måte. Alle tre har dype og langsiktige utviklingsstrategier.

Dersom man skjønner hvordan WAG tenker og handler, skjønner man de nye spillereglene.

Strategiene er slett ikke hemmelige. De diskuteres løpende – oppad stolper og nedad vegger. Problemet med å forstå dem, er at de bryter med det vi er vant til å tenke, si og handle ut fra. Det er avlæringen som er vanskelig. Vanen butter i mot.

Under rolige forhold er hver bransje en liten verden for seg, med sine lokale begreper, argumenter og spilleregler. Den teknologiske turbulensen vi nå opplever, krever en revurdering av alle gamle sannheter. Utfordringen er den samme i alle bransjer: kan vi overleve som vi er under de nye betingelsene, eller må vi forandre oss med hud og hår?

Hovedinngangen

Google er mer enn en fulltekstindeks. Google bygger seg opp som en global platform for alle typer informasjonssøking. Det som ikke er synlig i Google, synker under horisonten.

Google er for eksempel en viktig nyhetsleverandør. Google produserer ikke nyheter, men aggregerer dem gjennom RSS-strømmer. Google lever av gjennomgangstrafikken. Pengene kommer fra salg av annonser – som tilpasses hver enkelt bruker.

Google satser på å bli hovedinngangen til nettet for det brede publikum. Schibsted satset på Sesam i stedet – i det lokale norske markedet. Schibsted tapte. Konkurransen ble for sterk.

Kongen på haugen

Nettet undergraver kongen på haugen. Etter hvert som produksjonen av tekster – og styringen av alle produktive prosesser – flytter seg til nettet, kommer de dype strukturene i bevegelse. eBorgerskapet, som Heidi Grande Røys har tenkt å innføre til neste år, forandrer reglene i det politiske spillet.

Dagens organisasjoner og politikere er vant til å kontrollere og porsjonere ut sin informasjon. Framtidas politiske prosesser vil – som en selvfølge – utnytte nettets muligheter til å informere, kommunisere, utfordre og debattere.

Ressurser

VEDLEGG

Mit dem neuen Medium Internet etabliere sich auch ein neues On-Demand-Informationsverhalten:

  • Die Nutzung von Informationen erfolgt zunehmend anlass- und ereignisgetrieben, der habituelle Griff zu Zeitung oder Fernbedienung ist passé.
  • Die Nutzer reagieren auf die Informationsfülle mit einer Verengung ihres Interessenspektrums.
  • Die Nutzer konzentrieren sich stärker auf Informationen, die ihnen persönlich etwas nützen – wie etwa Reviews neuer Informationstechnik.

Die Konsequenz für Medienmanager: Sie können nicht einfach nur alte Medienkonzepte ins Netz stellen, sie werden sich auf eine neu strukturierte Öffentlichkeit einzustellen haben. Ein neues Medium kann nicht nur alte bedrängen, es kann auch die dominante Kommunikationskultur verändern.

Erstmals hat auch Wikipedia mit der Acta an einer Mediennutzungsstudie teilgenommen. Die Site steigt mit 13,6 Millionen Nutzern pro Woche gleich in die Top drei des deutschen Internets auf. Größer sind nur noch Ebay (15,4 Millionen Nutzer pro Woche) und Google (30,9 Millionen Nutzer pro Woche).

Kilde:

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: