Plinius

søndag, oktober 26, 2008

SK 43/08: Målet er forandring

Filed under: forskning, Søndag kveld — plinius @ 3:57 pm

Bok og bibliotek fortjener ros for sitt temanummer om forskning.

Ragnar Audunson og jeg selv skriver om bibliotekforskning fra hvert vårt perspektiv. Vi er enige om praksisfeltets grunnleggende betydning. Men Ragnar legger nok større vekt på formell forskerkompetanse.

Hovedproblemet i dag, slik jeg ser det, er ikke mangelen på formell kompetanse, men det manglende samspillet mellom teori og praksis i bibliotekfeltet.

Forøvrig skriver Jofrid Karner Smidt om sitt nye prosjekt om menn som leser. Gunhild Salvesen trekker fram den dårlige behandlingen av unge brukere som kommer med referansespørsmål. Michael Preminger skriver om nye grensesnitt for gjenfinning «i vektorrom». Odd Letnes intervjuer både svenske og danske bibliotekforskere – det dreier seg om Olof Lundin fra Sverige og Casper Hvenegaard Rasmussen, Henrik Jochumsen og Jack Andersen fra Danmark.

Høyt vurdert og lite lest

Lundins doktorgrad handlet om sykepleieres bruk av informasjon og faglitteratur. Nå arbeider han med et helt sentralt tema i skole og høyere utdanning: hvordan den digitale utviklingen endrer forutsetningene for læring og informasjonssøking. De tre danskene er opptatt av samspillet mellom bibliotekutvikling og bibliotekutdanning: I Danmark er den rene profesjonsutdanning avløst av en bredere akademisk utdanning, som stemmer mer med det arbeidslandskapet studentene skal ut i.

De sier også at bibliotekforskningens forhold til praksisfeltet kan oppleves som et dilemma: På den ene siden har man kravet om å formidle forskningen til biblioteksktoren, på den annen side kravet om vitenskapelig publisering.  … Jo mer krediterende vår forskning er, jo mindre blir den lest av folk ute i sektoren, sier Jochumsen.

I sin leder – Bibliotekforskning må til – ber redaktør Odd Letnes om mer og bedre formidling av forskningen. Bibliotekarer leser ikke doktoravhandlinger eller vitenskapelige artikler på engelsk, skriver redaktøren. Kanalene er konferanser, seminarer, artikler i allmennpressen – eller hvorfor ikke Bok og Bibliotek?

Jeg deler bekymringen til Jochumsen og Letnes. Koplingen mellom teori og praksis – eller mellom forskning og profesjon – er alt for svak.

Troen på formidling

For noen år  siden skrev jeg en artikkel om dette – Why is quality control so hard – til IFLA-møtet i Berlin (2003).

Det jeg tok som utgangspunkt var en lang rekke studier av referansekvalitet – både internasjonalt og i Norge. Det de viste, var at referansearbeidet ved vanlige bibliotek ikke tilfredstilte profesjonens egne faglige krav. Det merkelige med denne forskningen, som går helt tilbake til 1960-årene, var at selve referansearbeidet fortsatte som før. Forskningen ble både formidlet og diskutert – men den førte ikke til at arbeidsformene ble forbedret.

Jeg er selvsagt ikke mot formidling – og fusker selv i bransjen, som det heter. Men jeg er meget skeptisk til en modell som starter med forskning, fortsetter med formidling og avrundes med forandring:

FORSKNING > FORMIDLING > FORANDRING

Gunhild Salvesens forskning er et godt eksempel.

Gunhilds studier av referansesamtaler har vært banebrytende i Norge. Hun har tatt utgangspunkt i feltets egne problemstillinger – og kommet fram til overbevisende resultater. Den siste artikkelen i Bok og Bibliotek viser at noen – eller mange? – bibliotekarer ikke opptrer profesjonelt når de har med barn og ungdom å gjøre. Hennes tidligere studier, sammen med Synnøve Ulvik, har også påvist en lav grad av faglighet i referansetjenesten – se «grevlingrapporten» fra det store prosjektet «Biblioteket finner svaret».

De færreste bibliotek visste når det var jakttid på grevling – derav navnet …

Dersom en studie av leger eller sykepleiere hadde avdekket tilsvarende problemer, ville Helse-Norge gjort opprør mot denne formen for feilbehandling. Profesjonene og myndighetene ville ha samarbeidet om tiltakspakker. Etter noen år ville nye undersøkelser vist om tiltakene hadde virket etter planen – eller om nye virkemidler måtte settes inn.

Det norske bibliotekmiljøet fungerer ikke slik. Det gjør heller ikke det danske, det britiske eller det amerikanske. Selv om referanseforskningen avdekket problemer, førte den (nesten) ikke til mottiltak – bare til nye prosjekter om samme tema. Det ser altså ut til at profesjonens evne til å lære av forskningen er lite utviklet.

Motstand i praksis

I IFLA-paperet forsøkte jeg å forklare dette fenomenet:

  • Here we face a thorny issue: the relationship between library research and library practices. Research is generally seen as an innovative force. We assume that research revealing weaknesses will be followed by policies promoting change. But this is not always the case.
  • In medicine and in professions like architecture and engineering the link between research and action is strong. The ways of working are standardized, and new scientific results are gradually translated into better procedures. Quality control is ingrained in the profession.
  • But in librarianship research and practice are only loosely related. I see evidence-based librarianship as an effort to create strongers link between research results and operational practice. But the task is not easy. …
  • The total research effort was …  too scattered to make much of an impact. Five hundred projects do not establish a science. Scientific knowledge is not an aggregation of results. Scientific knowledge is a coherent body of concepts, methods, interpretations and results.
  • Science is a collective undertaking. It proceeds by discussion, criticism and re-evaluation among researchers. Scientific interaction requires conflict as well as cooperation. Sometimes we must struggle with our peers. Sometimes we can build on their work. Library researchers must interact deeply in order to create a collective body of knowledge.
  • The final step is to use the evidence. Library science is an applied discipline. The purpose of quality studies is to improve quality. If the projects end with conference lectures, publications and degrees, they are incomplete. In an important new book, Richardson and Saxton (2002) have tried to review, and to draw practical conclusions from, all important studies of reference transactions in English. This is a big step forward.
  • In physics or anthropology, we cumulate knowledge. Knowing that something is just so has a value in itself. But library science is not a theoretical discipline. Librarianship advances when the practices – the state of the art – improve. Quality testing has no meaning unless it leads to quality improvement. In the applied sciences, we cumulate practices.
  • In the pure sciences, whether natural or social, the researcher struggles to understand the empirical world. In the applied sciences, whether natural or social, the researcher struggles to change the empirical world. In library science, this means improved practices. If library practices remain unchanged, why should researchers continue to polish their methods?

Jeg har fundert mye på disse problemene siden Berlin – og har blitt mer og mer overbevist om at vi må nærme oss forandring – eller bibliotekutvikling – på en annen måte. Klassisk akademisk forskning har en viktig rolle å spille i et miljø som har vært preget av en sterk forvaltningskultur – altså av  lydighet, prektighet og forsiktighet. Men det er Akademias vekt på kritiske spørsmål, analytiske argumenter og empirisk forankring som profesjonen trenger å ta til seg.

Drømmen om å få «vitenskapelige» begrunnelser for det man allikevel mener, vil ikke bli oppfylt. Vitenskapens kall er å stille krevende spørsmål.

Forandring først

Skal vi få til forandring, må vi starte med å forandre.

Dersom vi får til forandring, kan vi gjerne forske på hva som skjedde og hvordan og hvorfor. Dersom vi ikke får til forandring, kan vi også undersøke hva som skjedde og hvordan og hvorfor. Da har vi også lært noe nytt: at det vi trodde på, faktisk ikke virker.

Den mest effektive kunnskapsstrategien i de praktiske fagene ser ut til å være: start med praktiske forsøk.

Dersom du kommer fram til nye og nyttige tjenester eller arbeidsformer, må du sørge for at det nye blir anerkjent, akseptert og forankret i organisasjonene som eier eller styrer bibliotekene. Denne fasen dreier seg mer om markedsføring, «voksenopplæring» eller politisk arbeid enn om formidling i tradisjonell forstand (konferanser, seminarer, artikler). Forandringer i det brede fagmiljøet krever vedvarende innsats – på mange plan – over lengre tid. Det innebærer en modell som ser slik ut:

FORSØK > FORANKRING > FORANDRING

Det gjelder de fleste store utviklingsoppgavene bibliotekene har foran seg – fra digital kompetanseutvikling og flerkulturell rekruttering til referansekvalitet og slagkraftig statistikk – krever en blanding av diplomati, fasthet og utholdenhet. Da må styrende organer samarbeide med de faglige aktivistene – og legge til rette for den lange marsjen gjennom institusjonene.

Jeg mener ikke at forsøksmodellen alltid er den riktige. I medisinen har en forskningsdrevet utviklingsmodell bidratt vesentlig til fagets utvikling. Men i skolemedisinen har både profesjonen og myndighetene sørget for å utvikle sterke overføringsmekanismer mellom forskning og praksis.

Å kalle dette formidling, er alt for svakt. Det dreier seg om et stort og ganske kostbart apparat som sørger for løpende innhenting av rapporter og statistikk, for løpende faglige analyser av denne informasjonen, for utstrakt – og ofte obligatorisk – etter- og videreutdanning, og for intensive faglige seminarer for å vurdere forskning og etablere nye faglige prosedyrer.

Medisinen er en fullt utviklet profesjon. Bibliotekfaget er bare kommet halvveis.

Ressurser

Plinius

VEDLEGG

Noen av funnene fra Gunhilds doktoravhandling:

  • Brukeren viser tydelig ubehag når spørsmålene som stilles til ham, er personlige
  • Unge brukere fratas ofte muligheten til selv å velge
  • Samtalens emner bestemmes gjerne av bibliotekaren
  • Selv om åpningsspørsmålet er generelt og/eller vagt, fører det sjelden til oppklaringsspørsmål. Det resulterer i at bibliotekaren (i beste fall) først langt ut i samtalen har nok opplysninger til å løse sin oppgave.
  • Bibliotekets katalog framstår fremdeles som et orakel. Bibliotekaren handler som om den gir svar på ethvert spørsmål.
  • Søkingen starter gjerne før referansespørsmålet er spesifisert
  • Brukeren trekkes lite inn i søkeprosessen eller resultatet av den. Slik mister bibliotekaren muligheter til å samle opplysninger underveis.
  • Søkeordene er gjerne hentet fra brukerens åpningsspørsmål. Bare i liten grad benyttes kontrollerte søketermer eller søk på klassenummer.
  • Andre svarkilder enn bibliotekets trykte dokumenter blir lite brukt. For eksempel kunne Internett ha gitt svar på mange av referansespørsmålene i studien.

Kilde: HiO-nytt. Alder avgjør biblioteksvar

5 kommentarer »

  1. Gode og svært relevante synspunkter på det en kanskje kan kalle scientisme (vulgærvitenskap).

    Men jeg har også noen innvendinger til det Plinius skriver om medisin som «idealfag».

    Medisinsk forskning er høyst kommersialisert slik at vi må kunne snakke om et «medisinsk-industrielt kompleks». Her er det tette bånd mellom praktikere, forskere og industrialister. Det må med i en vurdering av hvem en vil likne på. Parallellen i biblioteksektoren er kanskje Google som jo har stort omsetningstempo i sin U&F (Utviklings- og Forskningsarbeid).

    Til den medisiske forskningen hører det et omfattende test- og godkjenningsregime. Jeg har ikke – men skulle gjerne sett – hvilken betydning dette har for kunnskapsorganisering innen faget.

    For det tredje kan en stille spørsmål ved om ikke den strukturen i hvordan medisinsk forskning faktisk utøves bidrar til å opprettholde klassestrukturen innen det helsefaglige feltet med kirurgen (med «k»-lyd – ikke «kj») på toppen av en ganske rigid pyramide og med hjelpepleier og portør på bunnen. Kanskje et annet kunnskapsgenererende regime kunne bidra til et – helhetlig sett – bedre og mindre farmaka-orientert helsevesen?

    Kommentar av Helge Høivik — onsdag, oktober 29, 2008 @ 10:12 am

  2. […] SK 43/06. Målet er forandring. […]

    Tilbakeping av P 233/08: Bestillerkompetanse « Plinius — torsdag, oktober 30, 2008 @ 12:48 am

  3. […] SK 43/08. Målet er forandring […]

    Tilbakeping av P 235/08: Forskningsdrømmer « Plinius — mandag, november 3, 2008 @ 4:44 pm

  4. […] 43/08. Målet er forandring Kommentar til BoBs nummer om bibliotekforskning […]

    Tilbakeping av P 249/08: NBF vil ha praksisnær forskning « Plinius — lørdag, november 8, 2008 @ 2:39 pm

  5. […] 43/08. Målet er forandring. Kommentar til BoBs nummer om bibliotekforskning […]

    Tilbakeping av SK 45/08: To karriereveier for bibliotekarer « Plinius — mandag, november 10, 2008 @ 5:31 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: