Plinius

søndag, november 2, 2008

SK 44/08: Bibliotekarenes FoU-liste

Filed under: forskning, Søndag kveld — plinius @ 2:36 pm

Bok og bibliotek nr. 5/08 har bibliotekforskning som hovedtema.

Bilde: statue av Alan Turing.

I fjor, i BoB 6/07, sammenliknet redaktør Odd Letnes bibliotekforskningen med et såpestykke. Den var ikke lett å gripe. I år tegner bladet et mer detaljert bilde av hva bibliotekforskning er og hvilken nytte den kan ha i forhold til praksisfeltet.

Dermed åpner bladet for en faglig debatt – mellom forskere og praktikere – som jeg lenge har savnet. I de gode gamle dager – da Dælenenga var verdens navle – foregikk mye av det faglige utviklingsarbeidet i regi av stiftelsene Brodd og Sting. Nå blir vi altså dyttet videre av en Odd …

Initiativet er flott – men bør nok spisses ytterligere.

Tam forskning

Letnes sier at forskning som kan gi umiddelbar nytteeffekt, vil skape tam forskning. Det betyr, går jeg ut fra, at han ønsker seg mer radikal, levende, spennende og utfordrende bibliotekforskning.

Da spør jeg: hvor er eksemplene?

Jeg kunne også spurt: hva er egentlig galt med tam forskning om bibliotek? Svært mye forskning har en rutinemessig karakter – Kuhn selv bruker jo uttrykket normalforskning. Fleming oppdaget penisillinet ved en lykkelig tilfeldighet. Men når de store farmasøytiske bedriftene tester tusen ulike forbindelser på hvite mus, er arbeidet grundig rutinisert. Dette er stort sett ganske kjedelig forskning. Men det er her de fleste nye medisiner utvikles.

Motsetningen mellom nyttig og spennende forskning er en velkjent ide innenfor teknisk og naturvitenskapelig forskning. I teknikk og realfag er det akseptert at investeringer i grunnforskning – langt fra alle praktiske behov – er nødvendig for å bygge opp en bred kunnskapsbasis. Vitenskapens historie forteller oss at mange av disse kunnskapene senere blir tatt i bruk til praktiske formål.

Tre klassiske eksempler er opplysningstidens studier av elektrisitet, knyttet til navn som Galvani, Volta og Oersted; Mendeljevs oppdagelse av det periodiske system i 1860-årene og Mendels tålmodige eksperimenter med erteplanter i sin østerrikske klosterhage tjue år seinere. All praktisk bruk av elektrisitet, av kjemiske isotoper og av genterapi kan knyttes til disse tidlige forskerne.

Nyttig forskning

Men vitenskapshistorien forteller også det motsatte.

Mye grensesprengende forskning oppsto i intenst samvirke  med praktiske behov. Den voldsomme dynamikken i den første industrielle revolusjon – altså kull, stål og damp – skyldtes det tette samspillet mellom entreprenører og forskere – slik David Landes viste i sin strålende analyse av perioden («The unbound Prometheus»). Hundre år senere bidro Frankrikes store biolog Louis Pasteur både til folkehelsen og til den mangfoldige franske osteproduksjon.

Drivkraften bak dagens digitale utvikling er koplingen mellom markedet og forskningsmiljøene. Datateknologien fikk sitt første store puff framover under 2. verdenskrig, da det var livsviktig å dekryptere tyske militære meldinger. Nå er det først og fremst de sivile behovene – altså etterspørselen etter raskere, billigere og enklere digitale tjenester – som stimulerer den datarelaterte forskningen. Markedet for dataspill har blitt både større og mer dynamisk enn markedet for spillefilm.

Vi kan altså ikke ta for gitt at nytteforskning er identisk med tam forskning. Skal vi si noe med tyngde om dette, må vi se på konkrete eksempler.

Jeg betrakter doktoravhandlingene til Gunhild Salvesen og Louise Forsetlund som ufordrende forskning. Begge utfordret miljøets selvforståelse. Salvesen avdekket store mangler i referansearbeidet. Forsetlund målte effekten av en informasjonstjeneste rettet mot kommuneleger – som viste seg å være lik null. Begge studier har direkte og umiddelbare relevans for det daglige arbeidet i bbliotekene.

Bok og bibliotek har spurt en rekke bibliotekarer om deres behov for forskning. Sju folkebibliotekarer svarte. Jeg har sortert disse svarene i grupper – og bruker dem som eksempler på hva praksisfeltet er opptatt av. Men jeg minner om at dette er raske reaksjoner heller enn gjennomtenkte forslag.

Jeg minner også om at eierne av folkebibliotek er svært lite opptatt av bibliotekforskning: UH-sektoren er langt mer opptatt av dette forslaget i utredningen [om å etablere et forskningsprogram] enn kommuner og fylkeskommuner, som knapt nok kommenterer det. (ABM-utvikling. Bibliotekreform 2014. Oppsummering av høringsuttalelser, s. 85).

A. Biblioteket som samfunnsaktør

  1. Bibliotekets rolle i samfunnet.
  2. Det bør først og fremst satses på forskning knyttet opp mot samfunnsutvikling generelt og bibliotekutvikling spesielt.
  3. Framtidsscenarier – utviklingstrekk – og løsningsforslag i forhold til ulike utviklingstrekk.
  4. Det bør forskes på i hvilken retning bibliotekutvikling skal gå, særlig med tanke på rollen som samfunnsaktør, hva brukerne mener det er behov for av tjenester fra biblioteket.
  5. Demokratioppbygging.
  6. Hvilke tiltak må gjøres for å nå målsettingen om at kunnskap skal erstatte olje som viktigste verdiskaper nnen 2050 (e-borgerskap, livslang læring, tilgang til digital informasjon)
  7. Bibliotek og helse.

Bibliotekmiljøet ser ut til å ønske seg mye forskning om bibliotekets rolle i samfunnet.

Problemstillingen kan minne om grunnforskning – men resultatet kan lett bli både tamt og uforpliktende. Selv om bibliotekarer og forskere mener mye om bibliotekets framtid, klarer de ikke å samle trådene. Sist jeg så på teksten, sprikte det nordiske forskningsprogrammet for folkebibliotek i alle retninger. Alle vil forske på sin personlige måte.

Når metodene spriker, kan ikke empirien avgjøre hvem som har rett. Poppers prinsippielle krav om vitenskapens falsifiserbarhet er ikke oppfylt.

For meg er bibliotekets rolle først og fremst noe vi skaper – gjennom praktiske forsøk, gjennom faglig debatt og – ikke  minst – gjennom politisk tautrekking. Det er nok å vise til konsolideringsdebatten etter Bibliotekreform 2014, til den tette tåka som hviler over «Nye BIBSYS» og til Nasjonalbibliotekets store og ensomme visjoner om en digital sentralisme.

Jeg vil heller ikke anbefale nye scenarieprosjekter med det første. Scenariearbeid kan være stimulerende dersom miljøet er villig til å engasjere seg i scenarieprosessene. Jeg tror Bibliotek 2020 – som ble gjennomført i 1991 – løftet  framtidsbevisstheten. Men det kostbare forsøket med ECON ga ikke mersmak.

Skal scenariearbeid bli vellykket, må sentrale personer og miljøer våge å tenke høyt og dristig. I dag ledes Biblioteknorge av litt for mange forsiktige generaler.

Brukernes ønsker er forøvrig et tveegget sverd. Hvis Edison hadde innrettet seg etter brukerne, ville vi kanskje gått glipp av både glødelamper, telefon og His Master’s Voice. Melvil Dewey spurte heller ikke lånerne om de savnet et kjekt, lite  desimalsystem. Men dersom brukerne allerede er i bevegelse, kan deres behov sette fart i både forskning og utvikling.

Hvis de altså blir tatt på alvor. Utallige studier av OPACer og andre grensesnitt har vist hva brukerne har behov for. Men i mange år foretrakk bibliotekene og systemleverandørene å neglisjere disse resultatene. Det gjør ikke Google – og heller ikke Amazon.

B. Beslutningsprosesser

  1. Bibliotek og beslutningstakere: Hvem tenker hva om bibliotek?
  2. Hvorfor blir biblioteksektoren lavt prioritert?
  3. Hvorfor satser Norge så lite på å utvikle bibliotekvesenet sammenliknet med resten av Norden?
  4. Hvorfor når ikke bibliotekvesenet fram med sine argumenter? Hvordan kan dette endres?
  5. Har vi for lite dokumentasjon og data på bibliotekfeltet, som kanskje forskning kan gi oss svar på?

Hvis vi prøver å forske på slike spørsmål, er jeg redd vi får en tam forskning.

Men det skyldes jo at dette er ledelses- og utviklingsoppgaver. Praksisfeltet kan ikke løse denne typen spørsmål ved å sparke dem over til forskerne. Jeg er fristet til å si: gjør ditt eget hjemmearbeid før du kaller inn hjelp utenfra,

C. Brukerstudier

  1. •    Brukernes behov.
  2. •    Brukerne og deres atferd.
  3. •    Bibliotekbrukerne eller ikke-brukerne
  4. •    Brukeradferd – ulike kjønn, ulike aldersgrupper, ulik bakgrunn, ulik gruppetilhørighet.
  5. •    Fremmedspråklige brukere.
  6. •    Nye medievaner.

Jeg tolker disse bestillingene som et ønske om mer og bedre data om brukerne. Og det bør vi ha.

Å kalle det forskning er litt på siden. Når ABM-utvikling og Statistisk Sentralbyrå samler inn og publiserer statistikk, driver de ikke forskning i vitenskapelig forstand. Den statistiske kartleggingen er imidlertid både nyttig i seg selv – og viktig for mye empirisk forskning.

Se også  SK 14/08. Brukerundersøkelser 2008

Jeg gjentar imidlertid: dagens bibliotekarer har hittil vist liten evne til å utnytte den rike informasjonen vi har om brukerne. Det skyldes – tror jeg – en viss usikkerhet i forhold til kjølige tall og kvantitative argumenter. Det er lettere å snakke om varme og myke verdier – og om praktisk-administrative spørsmål.

Bruk resultatene!

Langsiktige kvantitative trender blir nesten ikke diskutert i fagmiljøet. De mange prosjektene nøyer seg med nødtørftige presentasjoner av datamaterialet – og tar ikke den faglige analysen videre. Statistikk fra ulike kilder blir sjelden sammennholdt og integrert. Store undersøkelser – som Buskoven (2005)  og Storbyundersøkelsen (2008), blir gjennomført, lansert – og lagt i skuffen. Bibliotekarene har ikke tradisjoner for å integrere denne typen kunnskap i sin profesjonelle hverdag.

Stavangers ikke-brukerundersøkelse virker imidlertid tettere koplet til handling …

ABM-utvikling er i gang med viktige revisjoner av indikatorsystemet – men sier ingenting underveis. Statistisk Sentralbyrå håndterte sin revisjon av «bibliotek-KOSTRA» på samme tilknappede måte.

Sentrale faglige instanser bruker ikke nettets muligheter til å engasjere og lære opp miljøet gjennom åpne og løpende fagdebatter. De opptrer som om arbeidsformene fra forrige århundre fortsatt er de beste. Denne passiviteten bidrar til at den profesjonelle fagligheten utvikler seg i snilefart.

Så lenge den faglige usikkerheten vedvarer, har det liten hensikt å be om mer forskning. Først må praktikerne øke sin kapasitet til å utnytte forskning – og til å håndtere helt vanlig bibliotekstatistikk på fruktbare måter.

Alt for alle?

De fleste brukerstudier er nytteorientert. Men er de kjedelige av den grunn?

På ingen måte. Den norske fagdebatten er i svært liten grad tuftet på systematisk bruk av empiri. Det betyr at  empiriske analyser ofte vil utfordre etablerte forestillinger. Bildet av folkebiblioteket som en universell institusjon – her er alt for alle – blir betraktelig svekket når vi ser på hvem som bruker biblioteket mye, lite – og ikke i det hele tatt.  Miljøet er opptatt av fremmedspråklige brukere, men ikke av fremmedspråklige bibliotekarer. Det snakkes mye om feminiseringen av grunnskolen, men lite om biblioteket som arnested for en litterær kvinnekultur.

Jeg innrømmer at SSBs surveyundersøkelser om kultur- og mediabruk er nokså tamme. Det skyldes ikke at de er nytteorienterte, men at de ikke har utviklet seg metodisk på tjue år. Kverna maler slik den alltid har gjort det.

Dersom byrået hadde tatt mere hensyn til brukernes interesser, ville vi fått en langt livligere og mer lærerik kulturstatistikk.

D. Bibliotekprofiler

  1. •    Fristedet.
  2. •    Læringsstedet.
  3. •    Bibliotekets rolle i læringsprosessen.
  4. •    Modeller for samarbeid mellom folke- og skolebibliotek.
  5. •    Møteplassfunksjonen.
  6. •    Biblioteket som møteplass.
  7. •    Litteraturformidling.
  8. •    Finnes det en dokumentert bruk sammenheng mellom barns bruk av bøker og utvikling av leseferdigheter?
  9. •    Bibliotekenes – og spesielt skolebibliotekenes – rolle og betydning for bedre leseferdigheter

Disse temaene illustrerer på nytt at forskning ikke er svaret på alle spørsmål. De første sju punktene angir temaer som kan diskuteres og muligheter som kan prøves ut. Om vi i tillegg skal investere i nye forskningsprosjekter, er ikke en selvfølge. Bibliotekmiljøet har en begrenset mengde forskningsmidler og et begrenset antall forskningsårsverk til rådighet.

Hvis vi tenker nytte, bør ressursene settes inn der behovet er størst. Dersom vi tenker akademisk frihet, bestemmer forskerne selv hva de skal bruke tida til. Men praktikerne kan jo gi dem noen gode råd.

Punkt 8 og 9 er så noenlunde formulert som forskbare problemstillinger. Men det første som bør gjøres, er jo å analysere det vi allerede har av FoU-resultater – både nasjonalt og internasjonalt. Dersom vi kan dokumentere positive sammenhenger, er det et spennende utgangspunkt for faglig og politisk debatt.

Og dersom slike sammenhenger ikke kan dokumenteres, blir det ennå mer spennende, for ikke å si uhyggelig …

E. Bibliotekstrategier

  1. •    Markedsføring.
  2. •    Det litterære kretsløp – ulike mestringsstrategier i forhold til ulik mediedistribusjon via tradisjonelle og utradisjonelle kanaler.
  3. •    Suksessfaktorer.
  4. •    Det bør også satses på forskning knyttet opp mot kompetanse. Hvilken kompetanse trenger bibliotek? Hva har vi av kompetanse? Er utdanningen god nok/relevant nok?

Denne typen spørsmål er sentrale i fagområdet organisasjon og ledelse. På dette feltet finnes et utall av forskningsartikler, bøker, rapporter, skoler, modeller og begreper. Bibliotekstudentene får en elementær innføring i fagfeltet i den treårige utdanningen (jeg har selv undervist dette i noen år).

Det er vel verdt å gå dypere på området. Men i forhold til «bestillingen» ser jeg større behov for videreutdanning, for praktiske forsøk og for «import» av fagkunnskaper – som ofte vil være FoU-baserte – enn for akademiske forskningsprosjekter.

F. Teknologi

  1. •    Ny teknologi.
  2. •    Hvordan kan bibliotekene gjøre bruk av ny teknologi?
  3. •    Virkninger av teknologibruk i bibliotek
  4. •    Teknologiens konsekvenser for utvikling av nye tjenester.
  5. •    Samspillet bibliotekar-bruker i lys av ny teknologi.

Teknologien er den viktigste drivkraft for endring i dagens bibliotek. Skal bibliotekene holde seg oppdatert – eller til og med lede an i utviklingen – må de først og fremst prøve ut den nye teknologien. Godt organiserte utviklingsprosjekter bør imidlertid dokumenteres med tanke på gjenbruk – og da kan det vi kaller «følgeforskning» være et nyttig bidrag.

Jeg ser ingen grunn til at dette skal bli tam forskning – snarere tvert i mot.

I overgangen fra Web 1.0 til Web  2.0 blir det tydeligere at IKT er en revolusjonær teknologi. Vi går inn i en fase der markedets, kulturens og samfunnets spilleregler forandrer seg.

I dagens verden er teknologien sterkere enn organisasjonene. Det betyr at vi ikke er i stand til å bestemme bibliotekets framtidige rolle uten å forstå de ytre vilkårene som teknologien skaper i samfunnet rundt oss.

Spill på hjemmebane

Som jeg skrev på torsdag tror jeg mye av etterspørselen etter forskning egentlig er malplassert. Praktikerne skiller ikke klart nok mellom kartlegging, analyser, forsøksvirksomhet og strategisk ledelse – på den ene siden – og systematisk akademisk forskning på den andre. De tror for mye på forskere og konsulenter og for lite på sine egne muligheter. De har ikke bearbeidet sine behov.

Det kunne derfor vært nyttig å la en liten gruppe praktikere bruker noen timer på å diskutere prosjektforslag langt mer grundig med en liten gruppe forskere.  En idé for BoB?

Praktikernes problemer må løses innenfor praksisfeltet. Dersom bibliotekarene styrker sin egen kompetanse på forsknings- og utviklingsarbeid, kan de inngå i et fruktbart samarbeid med eksterne forskere, utviklere og konsulenter. Dersom de bare sparker ballen over til andre miljøer, mister de den faglige styringen – og dermed sjansen til å bygge opp sin egen kunnskap.

Norge bygget opp sin oljekompetanse ved å kreve faglig samarbeid med de internasjonale bedriftene som jobbet på den norske kontinentalsokkelen.  Vi lærte olje ved å delta i utvinning og foredling av olje. Biblioteknorge bør gjøre det samme med forskningen.

Advertisements

3 kommentarer »

  1. […] SK 44/08. Bibliotekarenes FoU-liste […]

    Tilbakeping av P 235/08: Forskningsdrømmer « Plinius — mandag, november 3, 2008 @ 4:43 pm

  2. […] 44/08. Bibliotekarenes FoU-liste Hva slags prosjekter ønsker […]

    Tilbakeping av P 249/08: NBF vil ha praksisnær forskning « Plinius — lørdag, november 8, 2008 @ 2:29 pm

  3. […] 44/08. Bibliotekarenes FoU-liste. Hva slags prosjekter ønsker […]

    Tilbakeping av SK 45/08: To karriereveier for bibliotekarer « Plinius — mandag, november 10, 2008 @ 1:18 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: