Plinius

tirsdag, november 18, 2008

P 245/08: E-borger og e-bruker

Filed under: VOLARE — plinius @ 8:13 am

1surfStortingsmeldingen Eit informasjonssamfunn for alle (06-07) legger vekt på at alle skal ha digital kompetanse. VOX-rapporten Borger og bruker undersøker i hvilken grad dette er realisert.

Surfer med erfaring …

Rapporten dekker bruk av PC og Internett. Data kommer fra en representativ spørreundersøkelse i 2007. De som svarte, ble spurt om hvilken erfaring de hadde med dagligdagse ikt-prosesser og arbeidsområder.

Analysen operer med fire brukernivåer: ikke-brukere (0), svake brukere (1), middels gode brukere (2) og sterke brukere (3).

  • Ti prosent av befolkningen bruker ikke pc – de befant seg på nivå 0.
  • Sytten prosent hadde lite erfaring på de fleste ikt-områder – de ble plassert på nivå 1
  • Trettisju prosent hadde en viss erfaring – og lå på nivå 2
  • Trettseks prosent hadde mye rutine og erfaring – og lå på nivå 3

En fjerdedel av befolkningen?

VOLARE-prosjektet var rettet inn mot brukere med lav kompetanse. Brukere på nivå 2 og 3 utenfor prosjektets målgruppe. De fleste som oppsøkte «Ny på nettet», hørte nok til gruppe 1. De hadde datamaskin hjemme, og hadde brukt mus og tastatur, men kom seg ikke ut på nettet på egen hånd. Noen få var imidlertid helt uten dataerfaring – noe som gjorde veiledningsarbeidet svært krevende.

Hvis vi tenker så bredt som mulig, kan vi si at VOLARE er relevant for en fjerdedel av befolkningen. Men det er nok rimelig å avgrense bibliotekets målsetting mer enn dette. Når det gjelder den aller første dataopplæringen – der det dreier seg om å bli kjent med selve utstyret – er ikke bibliotekarene bedre rustet enn folk flest.  Denne delen av basisopplæringen bør organiseres på andre måter.

Første skritt er å «bli kjent med din PC». Mange lærer dette på egen hånd, dels ved prøving og feiling, dels med støtte fra familie og venner. Andre kan trenge korte kurs. Slike kurs kan godt foregå på et bibliotek, dersom datautstyret er godt nok. Men selve opplæringen bør overlates til andre aktører. Bibliotekarer er eksperter på informasjon, ikke på  datautstyr og informasjonsteknologi.

Verden utenfor

Bibliotekarene er heller ikke trenet i å gi systematisk opplæring i tekstbehandling eller regneark. De kan nok fungere som superbrukere, men egner seg ikke spesielt som instruktører. Bibliotekarene kommer først til til sin rett når brukerne skal samhandle med verden utenfor sin egen maskin. Det er de første usikre skrittene på nettet bibliotekarene kan ivareta med utgangspunkt i sin profesjonelle kompetanse.

Kunnskap om strukturene i det trykte tekstuniverset hører til bibliotekfagets indre kjerne. Det digitale tekstuniverset er ikke like godt dekket, men det ligger i kortene at bibliotekarene må skaffe seg denne kunnskapen. Bibliotek som følger VOLARE-modellen, vil åpenbart bli dyttet videre i digital retning. Men dette er jo en vei bibliotekene er nødt til å følge for å overleve i et digitalisert samfunn.

Vi kan bruke spørreundersøkelsen til å konkretisere det naturlige innholdet eller lærestoffet i VOLARE.

Tolv basisferdigheter

Undersøkelsen omfattet i alt trettifire ulike ferdighetsmål. De ferdighetene vi stadig ble spurt om innenfor VOLARE, var:

  1. å sende/motta e-post – 80 prosent mestret dette i befolkningen som helhet
  2. å åpne programmer på datamaskinen selv – 74
  3. å bruke søkemotorer på internett (f.eks. Google, Yahoo, med flere) – 72
  4. å kunne sende vedlagte dokumenter (filer) med e-post – 72
  5. å finne de steder på Internett som har den informasjon du trenger – 69
  6. å finne ut av hvilken informasjon du trenger og som du eventuelt kan skaffe ved hjelp av datamaskin/Internett. for eksempel i forbindelse med daglige oppgaver som innkjøp, reiser, kontakt med det offentlige – 67
  7. å ha oversikt over den informasjonen du finner på internett – og velge ut den informasjonen du har bruk for – 66
  8. å bestille/kjøpe billetter over internett – 64
  9. å finne bestemt informasjon du trenger på det offentliges nettsider – 63
  10. å taste inn opplysninger til det offentlige for eksempel ved å bruke en mal som ligger på nettet, selvangivelse, strømavlesing, etc. – 63
  11. å få oversikt og kunne navigere på en hjemmeside – 60
  12. å kunne opprette en e-post adresse – 58

Hvis vi sammenlikner disse tolv ferdighetene med den fullstendige listen på trettifire, er det åpenbart at VOLARE først og fremst dreier seg om de mest utbredte ferdighetene. Femten ferdigheter er godt etablert i befolkningen: over seksti prosent behersker dem. Elleve av disse står på VOLARE-listen.

De fire utbredte ferdighetene som VOLARE ikke dekket, var:

  • å kunne sende/motta sms fra en mobiltelefon
  • å bruke stavekontroll/ordbøker
  • å kunne skrive, redigere og flytte tekst i tekstbehandling
  • å organisere og lagre filer på datamaskinen slik at du lett kan finne dem igjen

Grunnen til dette er åpenbar: her dreier det som om praktiske ferdigheter som ikke er knyttet til nettet som sådant. VOLARE gir ikke grunnleggende dataopplæring, men grunnleggende opplæring i bruk av nettbaserte tjenester. Derfor faller mobilbruk, tekst- og filbehandling utenfor tilbudet.

En viktig ferdighet som ikke sto på den fullstendige listen, men som godt kunne vært med, er bruk av nettbank. Ferdighetene som trengs, ligger nær opp til punktene 6-10.

VOLAREs målgrupper

VOX sin undersøkelse forteller også en god del om de potensielle brukerne av VOLARE.

Ikke-brukerne starter på bar bakke. De som er motivert til å skaffe seg dataferdigheter, må først bruke noen timer på å bli kjent med selve maskinen. Folkebibliotekene bør neppe satse tungt på denne fasen. Brukerne på nivå 1 skiller seg fra de mer kompetent brukerne ved

  • at de bruker PC mindre regelmessig
  • at de først og fremst benytter PC hjemme
  • at de sjelden bruker PC i forbindelse med jobb

Hvor ofte blir PC brukt?

  • Nivå 1: 44 prosent daglig – 25 prosent noen ganger i uka – 31 prosent en gang i uka eller sjeldnere
  • Nivå 2: 86 prosent daglig – 11 prosent noen ganger i uka – 3 prosent en gang i uka eller sjeldnere
  • Nivå 3: 97 prosent daglig – 2 prosent noen ganger i uka – 0 prosent en gang i uka eller sjeldnere

Hvor blir PC brukt?

  • Nivå 1: 38 prosent på jobben og 91 prosent hjemme
  • Nivå 2: 64 prosent på jobben og 95 priosent hjemme
  • Nivå 3: 79 prosent på jobben og 98 prosent hjemme

Hvordan blir PC hovedsaklig brukt?

  • Nivå 1: 22 prosent i forbindelse med jobb og 70 prosent til privat bruk
  • Nivå 2: 45 prosent i forbindelse med jobb og 46 prosent til privat bruk
  • Nivå 3: 59 prosent i forbindelse med jobb og 32 prosent til privat bruk

Arbeidsplassens krav til PC-bruk betyr lite for yngre arbeidstakere. De som er under tretti, «er allerede så gode brukere at dette har lite å si» (s. 18). For eldre yrkesaktive betyr derimot en digital arbeidsplass svært mye. I aldersgruppen 30-49 år skårer de som jobber i et digitalt arbeidsmiljø, tyve poeng mer enn de som ikke bruker PC på jobben.

Digitale seniorer

De som oppsøkte «Ny på nettet», var i all hovedsak over femti år. Dette henger åpenbart sammen med de store forskjellene mellom aldersgrupper. Vi kan oppsummere situasjonen slik. Blant personer:

  • under tretti år ligger bare 5 prosent på nivå 1 (og ingen på nivå 0)
  • i trettiårene ligger 12 prosent på de to laveste nivåene
  • i førtiårene ligger 21 prosent på de lave nivåene
  • i femtiårene ligger 32 prosent på de lave nivåene
  • i sekstiårene ligger 44 prosent på de lave nivåene
  • i gruppen over sytti ligger 70 prosent på de lave nivåene

Men oppslutningen om VOLARE blant de eldre skyldes nok ikke mangelen på ferdigheter alene. Personer over femti har generelt færre forpliktelser både i forhold til arbeid og til familie. De kan altså lettere ta seg tid til å oppsøke biblioteket for å få veiledning – og lettere sette av tid til å prøvekjøre de nye ferdighetene. Tilbudets form – individuell veiledning i rolig tempo – kan nok også være særlig attraktivt for seniorene.

Tre profiler på nivå 1

Undersøkelsen til VOX har også prøvd å dele inn brukerne på de ulike nivåer i undergrupper eller segmenter. Rapporten beskriver tre slike grupper på nivå 1: den fornøyde pensjonisten; den motiverte, men svake brukeren; og «nesten ikke-brukeren».

  • «Den fornøyde pensjonisten» – som utgjør åtte prosent av hele befolkningen – bruker pc og Internett fordi det letter hverdagen og er underholdende. Han/hun har lært seg data ved hjelp av venner og familie, og føler verken behov eller har interesse for å lære seg mer, de kan nok.
  • «Den motiverte, men svake brukeren» – som omfatter seks prosent av befolkningen – består av yrkesaktive med relativt høy utdanning (og) … bruker data og Internett ofte. Gjennomsnittsalderen er 46 år…. De ønsker å lære mer, ved å prøve seg fram selv, med hjelp fra venner, familie og kollegaer samt gjennom kurs på arbeidsplassen
  • «Nesten ikke-brukeren» – som omfatter tre prosent av befolkningen – … bruker sjelden pc og Internett. … Gjennomsnittsalderen er 58 år. … Han/hun mangler interesse for å lære mer ikt, men enkelte opplever et visst behoc for å styrke ferdighetene sine i forhold til dagliglivet. Dette vil de eventuelt gjøre med hjelp fra venner og familie.

Ingen av disse tre profilene passer særlig godt med de som faktisk oppsøkte tilbudet fra VOLARE. Vi ble besøkt av mange «motiverte, men svake» brukere – men deres gjennomsnittsalder lå nærmere 70 enn 45. Det kan være ulike grunner til denne diskrepansen. VOX-undersøkelsen var landsdekkende, mens våre data stammer fra Drammen og Hønefoss. De som besøker biblioteket, representerer en utdannings- og læringsorientert del av befolkningen. De som i tillegg bestilte veiledningstimer, var pr. definisjon interessert i å lære mer ikt.

Det som likevel er litt forbausende, er at segmenteringen ikke fant noen «lærevillige eldre» på nivå 1. Clusteranalyser er gir imidlertid ikke heldekkende klassifikasjoner. Jeg noterer foreløpig dette avviket mellom intervju-undersøkelsen og erfaringene med VOLARE som et åpent spørsmål.

Ressurser

VEDLEGG A

Vegen til eit betre velferdssamfunn

Informasjonssamfunnet blir i stadig større grad ein føresetnad for velferdssamfunnet. IKT effektiviserer offentlege tenester – IKT aukar produktiviteten i landet. Derfor er også digital kompetanse i befolkninga, gode offentlege elektroniske tenester og føreseielege rammevilkår heilt sentrale element for at Noreg framleis skal vere verdas beste land å bu i.

IKT er i sin natur grenseoverskridande og grip inn på alle sektorar og samfunnsområde. Er det berre ein vilje til koordinering, gir dette store moglegheiter for gevinstar ved samordna utnytting av samfunnets felles ressursar. Dette bør skje gjennom eit godt samarbeid mellom privat og offentleg sektor, mellom innbyggjarar og myndigheiter, og mellom menneske med ulike evner og ressursar. Slik kan vi få til ei meir effektiv utnytting av offentlege ressursar, ei fornying og effektivisering av offentleg sektor og betre tenester til innbyggjarar og næringsliv. Slik kan vi oppretthalde og fornye eit konkurransedyktig næringsliv og heve den allmenne og digitale kompetansen i befolkninga. Det er gjennom eit godt samarbeid at vi løftar kvarandre, at vi skaper økonomisk vekst, opprettar nye arbeidsplassar

Vilje til tverrpolitiske initiativ, til å ta del i ein heilskapleg IKT-politikk – til samarbeid – gir ei meir effektiv utnytting av samfunnets felles ressursar og betre tenester for innbyggjarane og næringslivet. Opne standardar og kjeldekodar er eitt døme, ein felles IKT-arkitektur i det offentlege er eit anna – mens eit samarbeid mellom offentleg og privat sektor for å auke kompetansenivået i befolkninga er eit tredje.

At den felles utviklinga skal vere inkluderande og omfatte alle, er meir enn ei hjartesak for regjeringa, det er tvingande nødvendig. Nye arbeidsplassar, økonomisk vekst og auka velferd er avhengig av forsking og offensiv næringspolitikk, men også av konstant fokus på digital inkludering – tilgang for alle, kompetanse hos alle – og ei universell utforming av alle digitale løysingar og tenester.

Kilde: Introduksjon til Eit informasjonssamfunn for alle. St.meld.nr. 17 (2006-2007)

VEDLEGG B

Digital kompetanse i heile befolkninga er essensielt.

Regjeringa vil derfor auke fokuset på digital kompetanse, og leggje betre til rette for utsette grupper som eldre og dei utanfor arbeidslivet,
grupper som i dag heng etter når det gjeld tilgang til elektroniske løysingar.

Men elevar og arbeidstakarar må òg utvikle sin digitale kompetanse gjennom skule og arbeidsliv, og på den måten bli kritiske mediebrukarar. Satsinga på IKT i skuleverket blir styrkt ytterlegare. Viktige element er å sikre tilgang til PC og Internett for alle elevar og lærarar, og å auke bruken av digitale læremiddel. Regjeringa har som mål at norsk skule skal vere ein føregangsskule i verda når det gjeld bruk av IKT i undervisning og læring.

Men samtidig er det viktig å fokusere også på andre arenaer for tileigning av kompetanse. Frivillige organisasjonar speler ei nøkkelrolle i dette arbeidet, det same gjer biblioteka og offentlege kontor som eksempelvis NAV.

Digital kompetanse er ikkje noko ein tileignar seg ein gong for alle, slik som det å sykle eller symje.

Kilde: Eit informasjonssamfunn for alle (06-07). Kortversjon av St.meld.nr. 17 (2006-2007)

VEDLEGG C

Deltakerkulturen på Internett generelt og i nettsamfunn spesielt bør understøttes gjennom den offentlige IKT-politikken.

Eventuelle strategier må sees i sammenheng med utfordringer knyttet til digitale skiller i befolkningen. Digitale skiller handler ikke lenger kun om tilgang, men også om tilgjengelighet og kompetanse til deltakelse i nye medier. En slik deltagelse krever høy grad av digital kompetanse og formidlingsevne. Å havne utenfor har kanskje enda større konsekvenser enn tidligere.

Informasjon, tjenester og samhandling flyttes i rekordfart ut på Internett. Strukturelle ulikheter gjenspeiler seg på nettet, og den største utfordringen er å motivere de usynlige medborgerne til å delta:

«Rather than fantasizing about how social network sites will be a cultural and democratic panacea, perphaps we need to focus on the causes of alienation and disillusionment that stop people from participating in commununal and civic life» (boyd, 2008: 115-116).

Selv om danah boyd her uttaler seg om det amerikanske samfunnet, er utfordringen den samme i en norsk kontekst:

til tross for at de teknologiske mulighetene åpner opp for at «hvem som helst» kan bidra i samfunnsdebatter og med egne erfaringer, er det ikke gitt at alle griper denne muligheten. En av de mest relevante utfordringene i så måte er å inkludere folk med lavere utdanning og eldre befolkningsgrupper, som i dag ikke alltid opplever at den nye teknologien er tilpasset deres behov.

Kilde: Avsnitt 5.2. Deltagerkulturen og digitale skiller, i eBorger 2.0. Den alminnelige borger som leverandør av offentlig informasjon? s. 24

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: