Plinius

lørdag, november 22, 2008

P 249/08: Sosial kapital

Filed under: 1bib, debatt, forskning — plinius @ 2:34 pm

dollVår forståelse av verden blir formet av de grunnbegrepene vi bruker.

Faglige diskusjoner dreier seg ofte om valg av begreper. Den som sier bruker og behov, tenker offentlig forvaltning. Den som sier kunde og etterspørsel, tenker marked.

Det samme gjelder i forskningens fornemme univers. Sier du sosial kapital, er du påvirket av amerikansk samfunnsteori. Sier du kulturell kapital, er du Bourdieu-tilhenger. Sier du kapital tout court, er du enten Trygve Hegnar eller overvintret marxist. På snakketøyet skal storfolk kjennes.

Men dette er på overflaten. Skal vi snakke sammen, må vi bruke ord. Skal vi snakke sammen som fagfolk, må vi bruke ord med dybde og resonans. Vi kan gjerne være uenige om hvilken tilnærming som er mest fruktbar. Vi kan til og med være uenige om hva fruktbarhet betyr i forskningssammenheng. Men hvis vi ikke utfordrer og diskuterer med hverandre på det teoretiske planet, vil det lille norske bibliotekforskningsmiljøet oppløses i enda mindre grupper – uten faglig kommunikasjon seg i mellom.

For femten år siden var Statens bibliotekhøyskole delt mellom digitale teknologer og litterære håndverkere. De bodde i hver sin lukkede monade. Dagens utdanning er litt bedre integrert. Men det er fortsatt langt fram til en felles faglighet over – eller under – den løpende praksis i miljøet.

Et praktisk fellesskap

Foreløpig er det biblioteket som institusjon og bibliotekarenes arbeidsfellesskap som holder sektoren samlet. Arbeidsfellesskapet er igjen skrudd sammen av ved hjelp av bibliotekenes felles systemer, tjenester, infrastruktur og forvaltningsorganer.

Så lenge faget var et håndverk, fungerte bibliotekarene som et tradisjonelt laug med en felles praktisk kunnskapsbase. Yrkeskulturen var umiskjennelig. Alle hadde gått på samme skole, og alle som telte, kjente alle som telte. Biblioteknorge var «så tett et samfunn». Hadde du sett ett bibliotek, hadde du sett alle.

Men dagens kombinasjon av digitalisering og akademisering undergraver laugsvesenet. Profesjonsuniversitetet og friske FoU-midler vinker i det fjerne. Jo større vekt vi legger på akademisk legitimitet, jo viktigere blir det at fagets lærere og forskere «krangler om det samme» – altså bygger produktive faglige nettverk seg i mellom.

Enten må vi skape et nytt fellesskap – med dyp faglig forankring – eller lene oss tilbake og godta den faglige fragementeringen. I så fall kan enhver drive med sitt. Noen vil satse på å utvikle bibliotekfeltet (i Bourdieus forstand), mens andre vil kjempe om kulturell kapital innenfor andre disipliner og fagområder.

Sosial kapital er ett av nøkkelbegrepene i PLACE-prosjektet, som må være det største løpende bibliotekforskningsprosjektet i Norge. Bourdieu har lenge stått på pensumlisten til norske bibliotekstudenter. Begge kan belyse viktige sider av «kampen for tilværelsen» i kunnskapssamfunnet.

Men jeg er som vanlig mest opptatt av begrepenes rolle som veivisere innenfor praksisfeltet.

Hvilke handlingsrom åpner seg dersom du velger Putnam og Bellah framfor Bourdieu og Elias? Hvilke strategier inviterer de to begrepene til? Og ikke minst: hvor tilgjengelige er disse perspektivene for historiens egentlige helter – altså de fire tusen bibliotekansatte som må gjennomføre det vi foreslår?

Ressurser

Plinius

VEDLEGG

The [PLACE] project aims at investigating the possibility of developing public libraries in multicultural local communities into arenas

  • that are experienced as relevant for all groups
  • that can function as meeting places in the community promoting social capital
  • that fosters the critical mass of cross-cultural communication necessary for democratic processes?

… This research project is aiming towards understanding the role of the public library in the making of social capital. It is most likely that public spaces are essential in fostering local communities with high quality. The sense of belonging, the nurturing processes of making identity, the social bridging between members of a community, is depending on the existence of mutual ground – virtual and/or physical.

Webster maintains that the public library network in the UK is “arguably the nearest thing we have…to an achieved public sphere” (Webster, 2002, p.176). Goulding concludes that if public libraries “are to become truly involved in community development, public libraries must do more than just provide space for people to meet; they must also become involved in advocacy and capacity building” (Goulding, 2005, pp.349-358).

… . McCabe (2001) and Schull (2004) elaborate on the concept of “civic librarianship” which focuses exactly upon that part of the public library’s role which this project aims at studying. This project will utilise this research but supplement it with research on social capital, citizenship and urban sociology.

1 kommentar »

  1. […] P 249/08. Sosial kapital […]

    Tilbakeping av SK 47/08: Arbeidsplassen som læringsarena « Plinius — mandag, november 24, 2008 @ 12:20 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: