Plinius

torsdag, desember 4, 2008

P 256/08: Forskning, barn og bibliotek

Filed under: forskning, Uncategorized, utdanning — plinius @ 8:47 am

1forskForskningsdagene startet i 1995 – og er nå godt etablert over hele landet.

Bygg et romvesen. Foto: Eirik Newth (2005).

Hensikten er praktisk og pedagogisk. Jenter og gutter skal få en personlig opplevelse av vitenskap som levende og spennende aktiviteter. Det skal bidra til økt rekruttering av forskere – som Norge vil trenge i bøtter og spann i framtida.

Jeg klipper fra Tora Aasland Hougs foredrag da hun åpnet Forskningsdagene 2008:

Forskningsdagene arrangeres over hele landet. Arrangørene har en spennvidde fra universiteter og høgskoler, til forskningsinstitutter og bedrifter, bibliotek, museer og andre offentlige institusjoner.  …

Jeg gleder meg til å følge aktiviteter på de mange feltene der norske forskere er engasjert – og kanskje særlig på de tre feltene som er sentrale under årets forskningsdager, nemlig

  • skjæringspunktet mellom kunst og vitenskap
  • vår store dikter Henrik Wergeland
  • og sist, men ikke minst, miljøvennlig energi.

Flere punkter fra foredraget:

  • Forskningen forvalter et stort samfunnsansvar. Det er viktig med åpenhet og i kontinuerlig dialog med samfunnet omkring.
  • Den kreative uforutsigbarheten ligger der i alle former for fou og innovasjon, men oppdragsforskningen er vanligvis underlagt strenge begrensninger når det gjelder tid og temaområder. En del av forskningen må derfor være fri og forskerinitiert.
  • Dette kaller vi grunnforskning.  Den forskningen gir forskeren rom til å forfølge sine egne ideer om hvor det er mulig å sprenge grenser.

Kommentar1

Her blir begrepene litt utydelige. Initiering og orientering er to forskjellige ting.

Skillet mellom forskerinitierte og oppdragsprosjekter er ikke det samme som skillet mellom grunnforskning og utviklingsarbeid. Det finnes mye forskerinitiert utviklingsarbeid – spesielt i profesjonsfagene. Oppdragsfinansiert grunnforskning er sjeldnere, men ikke uhørt (kreftforskning).

I tillegg må vi ta høyde for mellomformene.

Prosjekter blir i økende grad styrt av strategier og programmer – altså på et nivå over den enkelte forsker – selv om de ikke er oppdragsprosjekter. Høgskolen i Oslo legger stor vekt på strategisk styring av forskningsinnsatsen. Vi må søke avdelingen om godkjenning for prosjekter – inkludert utviklingsprosjekter – som «bare» krever individuell FoU-tid. Den personlige forskningsfriheten, fra Humboldt-universitetets ideverden, styrer ikke hverdagen i profesjons og praksisfag.

Det er vanlig å plassere anvendt forskning mellom grunnforskning og utviklingsarbeid. OECD avgrenser begrepet slik:

Virksomhet av original karakter for å erverve ny viten, først og fremst rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser.

Men denne tredelingen passer bedre i naturvitenskap og tekniske fag enn i samfunnsfag, humaniora og profesjonsfag.

Tora fortsetter:

  • Kreativitet og nyskaping er et resultat av et fruktbart samspill mellom inspirasjon, hardt arbeid, brede kunnskaper og – ofte – lang tid.  Derfor gir vi forskerne særlig ved universitetene [min uthevelse] rom for fri utforskning av nye problemstillinger.  ”Utforske det ukjente – utfordre det velkjente” (UiS’ visjon). …
  • Endelig forutsetter innovasjon at det finnes kreative og fantasifulle mennesker som klarer å se nye muligheter der andre går i vante spor.  …
  • For en tid tilbake ble det vist at 4 % av forskerne står for halvparten av alle bidragene til samfunnsdebatten. Det er i minste laget.
  • Vi er nysgjerrige på hva alle de andre gjør også! Forskerne må legge vekt på å presentere resultatene sine for et større publikum.
  • [Det] er (viktig) at vi alle er med på å ta ansvaret for å skape et offentlig debattklima som fremmer mangfold.
  • Det er helt grunnleggende for den demokratiske utviklingen i et samfunn at flere stemmer blir hørt, at folk flest får oppleve at forskersamfunnet er stort og sammensatt, og ikke minst at næringslivet og store industrikonserner er en viktig del av det.
  • Det er avgjørende for Norges posisjon som forskningsnasjon at vi rekrutterer de beste.

Kommentar 2

Skolebibliotekene har klart å få politisk støtte ved å plassere seg på politikernes agenda for lesing og læring.

Enkelte folkebibliotek bruker samme argumentasjon i sine kommuner. Men langt fra alle.

Jeg tror bibliotekene har mye å vinne politisk ved å styrke og synliggjøre sin rolle som kunnskaps- og læringsinstitusjoner.  Det inkluderer både fokus på forskning og en sterk satsing på leseferdigheter og lesing – i alle typer litteratur.

Men det inkluderer ikke markedsføring av kulturfondsbøker som forlagene selv ikke gidder å formidle.

Ressurser

VEDLEGG

Grunnforskningen utvikler de grunnleggende begrepene, skiller ut det som regnes som sikker kunnskap og setter de metodiske standardene. Dette er den tradisjonelle oppfatningen av grunnforskningen, og den er fremdeles rådende.

OECD har utarbeidet retningslinjer for hva forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) skal være. Grunnforskning er definert som «eksperimentell og teoretisk virksomhet som primært utføres for å erverve ny viten om grunnlaget for fenomener og observasjoner uten sikte på særskilte praktiske mål eller anvendelser».

Motsetningen til grunnforskning er det vi kaller anvendt forskning: «Virksomhet av original karakter for å erverve ny viten, først og fremst rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser.»

Kilde

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: